tag:blogger.com,1999:blog-60608859841854017322024-03-05T12:16:41.664+01:00skole 2.0Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.comBlogger59125tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-23824753751328642882011-10-16T13:50:00.000+02:002011-10-16T13:50:11.455+02:00EtterordFor ordens skyld: Etter to års blogging har jeg emigrert til andre plattformer som twitter, facebook og google+. Spesielt google+ ser lovende ut som en felles arena for lærer og elever (så lenge elevene er over 18 år).Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-46382551511175843932011-08-17T09:09:00.013+02:002011-08-17T09:52:34.809+02:00blogg i klasserommet etter 22.7Planleggingsdag 3 på skolen idag. Tema i dag er bruk av blogg i skolen. Hvordan og hvorfor bruke blogg. Regler og ulike innstillinger for hvor synlig bloggen skal være.<br />
Lærerne har fått i oppgave å opprette blogg og skrive et kort blogginnlegg om blogging.<br />
Jeg har tidligere skrevet endel om det å bruke blogg i skolesammenheng, bl.a om <a href="http://husflidvev.blogspot.com/2010/11/klassens-egen-bloggplakat.html">bloggplakat i klassen</a> og <a href="http://husflidvev.blogspot.com/2010/12/thomas-moen-pa-besk.html">besøk av den kjente bloggeren Thomas Moen</a>.<br />
<br />
Mine tanker om blogging endrer seg hele tiden. Jeg tenker ikke det samme om blogging idag som i går. Jeg synes det er veldig viktig å snakke om blogging og sosiale medier i klasserommet på godt og på vondt. Det er en veldig stort fokus nå på hatblogger etter det som har skjedd i sommer. Jeg tror denne debatten kan brukes i ulike opplegg i klasserommet, uten nødvendigvis å bruke blogg som et verktøy i prosessen. <br />
<br />
Når denne debatten først ruller og går er det viktigere enn noensinne er det å løfte frem de positive sidene ved blogging: deling, linking, prosess osv osv osv.<br />
Jeg kommer til å fortsette med å ta med blogg og sosiale medier som sentrale emner i mine fag, og fortsette å bruke blogg i klasserommet som måte for elever å øve seg i skriving, digitale verktøy, publiseringsansvar og ikke minst lesing (sine egne tekster og andres).<br />
<br />
Uansett: Etter det som skjedde i sommer veldig viktig, ikke bare snu bunken og gjøre mer av det samme. Jeg må stoppe opp og tenke litt på nytt. Både på hvordan jeg legger frem, presenterer og snakker om sosiale medier og også den faglige kunnskapen som vi lærere tror vi har om sosiale medier.<br />
<br />
Må medieforskere og medielærere tenke på nytt når det gjelder:<br />
- medienes påvirkningskraft?<br />
- grensene for hvor langt media kan gå?<br />
- redaktøransvar i sosiale medier?<br />
<br />
Jeg svarer et soleklart JA? på alle tre spørsmål. Men et JA? som betyr å svare på spørsmålene med enda flere, enda mer dyptgående spørsmål. <br />
<br />
Endel tankevekkende linker til slutt:<br />
<a href="http://www.smp.no/multimedia/archive/00376/L_rte_arabisk_i_Kai_376976a.pdf">Fjordman drar til Kairo</a><br />
<a href="http://www.politikus.no/2011/08/nyttig-med-anonym-nettdebatt.html">Nettdebatten bør den være anonym?</a><br />
<a href="http://journalisten.no/node/35426">Presse-etikk etter 22.7</a><br />
<br />
Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-64882479615399411392011-03-31T11:49:00.014+02:002011-03-31T13:41:42.419+02:00Kan lærer og elev være Facebook-venner?<span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: x-small;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; line-height: 14px;">Dette innlegget ble opprinnelig lagt inn i den nyopprettede Facebook-gruppen </span><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif;"><a href="http://www.facebook.com/home.php?sk=group_153546618038843&id=157221524338019&notif_t=like">Bruk av sosiale medier i Buskerud fylkeskommune</a>. Her i en redigert utgave:</span></span><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; line-height: 14px;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; line-height: 14px;"><br />
Det er lett å være enig i at i de fleste sammenhenger må du som Facebook-bruker skille mellom jobb og privatliv på alle mulige måter. Men går det an å sette en krystallklar grense på hvem man kan være venn med eller ikke? <br />
Kan sjef-ansatt, behandler-klient, selger-kunde, professor-student, lærer-elev osv være "venner"?<br />
<br />
Kanskje spørsmålet ikke er om hvem som kan være "venner", men hvilken type relasjon vi vil ha i sosiale medier? Kanskje det ikke handler om venn eller ikke, men noe så prosaisk som hvordan vi vil bruke mulighetene i sosiale medier?<br />
<br />
Facebooks venne-begrep er jo blitt ganske arkaisk og nesten avlegs. Utifra Facebooks opprinnelse og første fase er det lett å skjønne hvorfor venne-begrepet oppsto og slo an. Men er det lenger så veldig dekkende på forbindelsene i Facebook-nettverkene idag? Der har de fleste for tiden som venner alt fra sitt barns mor, svigers, bestevenner til alle man har håndhilst på i sitt liv, tannlege, hundepsykolog, interiørkonsulent, kjøpmannen på hjørnet. Til og med middelmådige fotballspillere og politikere du kjenner ansiktet til.<br />
<br />
Twitters "follower"/"following" er en alternativ måte å tenke forbindelser i sosiale medier på. Ja, Facebook-venner kan dele mye mer seg mellom privat enn gjensidige followers på Twitter, men mye privat støy kan skrus av i diverse innstillinger (noe av det godt skjult, riktignok).<br />
<br />
Om en lærer bruker sosiale medier til å dele faglige tanker og ideer med noen av sine elever, med tydelig og redelig kildebruk, er dette etter min mening bare bra, uansett om det er på Twitter, blogg eller Facebook.<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: x-small;">Til slutt et lite malapropos:<br />
Jeg hørte på en diskusjon mellom Slåttnes og Ida Jackson i NRK P2s "Sånn er livet" 7.1 i år. De diskuterte bl.a Facebook.<br />
Jeg forsto Slåttnes slik at hun nærmest som en statement hadde gjort et stort nummer av at hun IKKE var på Facebook.<br />
Synes hennes måte å tenke og argumentere på var interessant i forhold til venne-begrepet både i Facebook og ellers.<br />
For å gjengi enkelt og kjapt det hun sa, mente hun at kommunikasjon mellom to personer ansikt til ansikt er mye mer autentisk enn på Facebook. At vi veldig ofte bruker Facebook til å vise solsiden av våre liv.<br />
Hennes utsagn fikk meg til å gruble litt videre: hva er autentisk og ekte? Og oppfatter vi det ikke-autentiske på samme måte som det som autentiske?<br />
Vi iscenesetter våre liv og redigerer våre livhistorier hele tiden, og Facebook er en måte å gjøre på. Men gjør vi ikke også det ansikt til ansikt overfor nære venner og tilogmed når vi er alene, overfor oss selv?<br />
Jeg vet hva Ibsen ville ha svart.</span></span><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"> <style type="text/css">
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Lucida Grande}
span.s1 {letter-spacing: 0.0px}
</style> </span><br />
<div class="p1"><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: red; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">OPPDATERING:<br />
Her er <a href="http://www.heppell.net/facebook_in_school/">noen retningslinjer og tips</a> om bruk av Facebook i klasserommet, hentet fra <a href="http://www.facebook.com/itslearning">Its Learnings Facebook-side</a>.</span></div>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-80582395032638710252010-12-09T11:36:00.013+01:002010-12-10T10:55:15.687+01:00Thomas Moen på besøk<style type="text/css">
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica; min-height: 14.0px}
span.s1 {letter-spacing: 0.0px}
</style> <br />
<div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Mandag denne uken var <a href="http://thomasmoen.com/">Thomas Moen</a> på besøk i MIK-klassen min. Det ble et veldig hyggelig møte. Thomas har et engasjement som lett smitter! <br />
Her er et lite sammendrag av dagen med Thomas i tekst og bilder.<br />
<br />
</span></span></div><div class="p2"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><span class="s1"></span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>Hvordan en ide blir til et konkret ide:</b><br />
I begynnelsen av november slapp jeg MIK-klassen løs i bloggsfæren. Det har gått bra, elevene er flinke til å blogge og jeg synes vi har klart å få MIK-faget inn i bloggingen på en inspirerende og lærerik måte. Er veldig for å låne fagtimer og klasserom bort til personer som virkelig kan sine emner, så hvorfor ikke få inn en lys levende blogger inn i RL, det virkelige klasserommet?<br />
<br />
Derfor slang jeg ut smått optimistisk ut følgende spørsmål på twitter:</span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaTGJ8MuOvHvDs3n4pAUx66xSzh6dZZkoo7OuwYiFAWjBnFe8_44L2L66r7BAfgl8DbDngRH1_AxgTmEJ5KfbyhhRa7VxMT4blzacJp0-wpLvpOq0_CXInG5CJC5LjHxJym30AS5gGSg/s1600/twitter1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="52" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaTGJ8MuOvHvDs3n4pAUx66xSzh6dZZkoo7OuwYiFAWjBnFe8_44L2L66r7BAfgl8DbDngRH1_AxgTmEJ5KfbyhhRa7VxMT4blzacJp0-wpLvpOq0_CXInG5CJC5LjHxJym30AS5gGSg/s320/twitter1.jpg" width="320" /></a></div><div class="p1"><span class="s1"><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Jeg fikk ganske straks svar tilbake, fra Thomas Moen </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF1VWpHjwnATes9dB6SvwPSE67k9dfM-BjKH58ccrFxL6MvudOzxdbWH6E0k1Z16eadyJjsr0eU8MGzD1EHnu5h-JflYYRN21RnweBq4NDo64qIsNn037uM87UfO2qbVMyWVVz6uQe-Q/s1600/twitter2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF1VWpHjwnATes9dB6SvwPSE67k9dfM-BjKH58ccrFxL6MvudOzxdbWH6E0k1Z16eadyJjsr0eU8MGzD1EHnu5h-JflYYRN21RnweBq4NDo64qIsNn037uM87UfO2qbVMyWVVz6uQe-Q/s1600/twitter2.jpg" /></a></div><div class="p1"><br />
</div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>Forberedelse:</b> Litt etter avtalen med Thomas var i boks (vi avtalte den første ledige mandagen til Thomas, 6.12) fikk elevene mulighet til å skrive ned sine spørsmål til Thomas. Her er spørsmålene:</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="border-collapse: collapse; font-family: arial, sans-serif;"></span></span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">"Hva fikk deg til å guts'e på dette, i og med at du ikke har noen utdannelse? Plutselig en dag står du der, uten noen ting!"<br />
Hva jobber du egentlig med?, Hvordan er hverdagen?<br />
Jeg lurer på når han ble interessert i det han driver med? Eller om han alltid har interessert seg for slikt?</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">Jeg er mest nysgjerrig å høre hvem han er siden jeg aldri har hørt om han før. Hvordan han klarte å bli blogg manager </span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">- Hva som fikk han til å begynne å blogge</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">Hvorfor han synes det er så veldig gøy </span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">Jeg lurer på hvordan han har klart å få til det han ønsket og hvordan han har kommet dit han er i dag. </span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">Hvilke tips har du til oss som akkurat har startet med blogging? </span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">blir du aldri lei av å blogge? </span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">- Når begynte du å blogge?</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">- Hva fikk deg til å starte med blogging?</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">- Hvordan er lønna som bloggmanager?</span></div><div><span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">Er det en stressende jobb? </span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: blue; font-size: xx-small;">- Når begynte du med blogging? Var det mange som drev med det da? </span></div><br />
<div class="p1"><span class="s1">I <span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">min egen blogg for klassen har jeg lagt linker til 5 anbefalte blogger. En uke før foredraget fikk elevene i oppgave å kikke nøye på alle 5 bloggene og stemme på hvilken de likte best, både utseende og innhold.</span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2rE9RPCqDg0pexTSSkOaxVKsgcyqZOU3V04Yga0eYP7guRmS0nY1W07usxCzWJHbB9GfjrWUrovkQGA73xYTnOEwx-R6bQeHIytgS9lZKjYZGjKfnFHaE_CIPjGUzM4xCUrr29kInNQ/s1600/5+blogger.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2rE9RPCqDg0pexTSSkOaxVKsgcyqZOU3V04Yga0eYP7guRmS0nY1W07usxCzWJHbB9GfjrWUrovkQGA73xYTnOEwx-R6bQeHIytgS9lZKjYZGjKfnFHaE_CIPjGUzM4xCUrr29kInNQ/s320/5+blogger.jpg" width="320" /></a></div><div style="text-align: left;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Helvetica;"><b>Mandag 6.12, gjennomføring:</b></span></div><div style="font-family: Helvetica; text-align: left;">Før Thomas kom, gikk jeg gjennom de ulike journalistiske sjangerne og snakket litt om vinkling, det vi velger å fokusere på og ikke minst det vi velger bort. Jeg knyttet det opp mot nyhetskriterier (som klassen skal arbeide mer med neste mandag). </div><div style="text-align: left;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Helvetica;"><br />
</span></div><span class="Apple-style-span" style="font-family: Helvetica;"></span><br />
<div style="text-align: left;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Helvetica;">Jeg ga også elevene i oppgave å dekke foredraget i ulike journalistiske sjangere som intervju, referat, melding, kommentar, anmeldelse, debattinnlegg, bakgrunnsartikkel og enquete. Når Thomas ankom var jeg derfor ganske trygg på at klassen var grundig forberedt både i forhold til emnet blogging og det å bruke foredraget til å lære om journalistikk.</span></div><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0w7OEiac-HHKNcn2M5C8kgUmfepegZk_1xVTWEL5RK0mhogGaygIXgrhD7P29h8oz7Qeq1r9VYbgYZZZ0a0hPa6ARudF0k6vqfufeG6rKUMroIz26zuxyHLXSjcFi1q47DpYncDmwrA/s1600/P1020351.JPG.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0w7OEiac-HHKNcn2M5C8kgUmfepegZk_1xVTWEL5RK0mhogGaygIXgrhD7P29h8oz7Qeq1r9VYbgYZZZ0a0hPa6ARudF0k6vqfufeG6rKUMroIz26zuxyHLXSjcFi1q47DpYncDmwrA/s320/P1020351.JPG.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Fra venstre: kollega i bootstrapmarketing.no Christoffer, undertegnede og Thomas forbereder foredraget</span></i></td></tr>
</tbody></table><div class="p1"><span class="s1" style="font-size: small;"><br />
På denne måten forsikret jeg meg om at alle i klassen visste hvilken type blogger Thomas var og hva han typisk skrev om, før selve besøket. At Thomas sin blogg var den som klassen samlet sett likte best var jo ikke akkurat ubeleilig. Positive forventninger er jo bare bra.<br />
<br />
</span><br />
<span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Noen utvalgte punkter i Thomas sitt foredrag:</span><br />
</span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Sosiale medier: deling og dialog.<br />
- Før: rope høyest (tradisjonelle massemedier).</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Nå: lytte og delta i dialogen > publisere, kommentere, dele > ny type stjerner</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Alle kan publisere, bli hørt (min kommentar: på godt og vondt, portvaktfunksjonen sterkt svekket, marginalisert?)</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Facebook: et hyggelig bursdagsselskap, små samtaler, av og til kommer den upopulære slampen innom selskapet som ingen vil snakke med</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Twitter: Der er beslutningstakerne, aktiv dialog > dele linker: som et collegeparty (er litt usikker på hva Thomas mente her, og om studentfest er det samme? altså dialog med masse rødvinsinntak?)</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- To typer bloggere:<br />
- kjendisbloggere som snakker til folk</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- bloggere som snakker MED folk</span></span></div><div class="p1" style="font-family: Times; font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span class="s1" style="letter-spacing: 0px;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">- Kun 14% stoler på tradisjonell reklame, mens 74% stoler på anbefalinger fra andre brukere (min kommentar: viktig forskjell på tradisjonelle massemedier og sosiale medier?)</span></span></div><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRADOpoNp8ReZeeweCJO5OLll0WbUujvJWCl5gng3Ab9ZvRkPJNTUDMWnPGfc1dFUSpn1Znibe1udQeBtmCvmJZtfbveTUrkoumbLatSgyNQh34I77cTnb4JR9T8DZBgjQDxRrISvIOQ/s1600/Thomas+klassen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="127" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRADOpoNp8ReZeeweCJO5OLll0WbUujvJWCl5gng3Ab9ZvRkPJNTUDMWnPGfc1dFUSpn1Znibe1udQeBtmCvmJZtfbveTUrkoumbLatSgyNQh34I77cTnb4JR9T8DZBgjQDxRrISvIOQ/s320/Thomas+klassen.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i><span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Thomas Moen i aksjon</span></i></td></tr>
</tbody></table><div class="p2"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Så brukte Thomas litt tid på å snakke om 6 konkrete historie, cases, som viste etiske og politiske dilemmaer og gjennomslagskraften til sosiale medier.<span class="s1"></span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Casene var interessante på hver sin måte.</span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">- viste bla. hvor helt avgjørende viktig det er å opptre på en god måte på sosiale medier, både for enkeltpersoner og bedrifter.</span></span></div><div class="p2"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><span class="s1"></span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Så sa Thomas noe som var rettet til bedrifter, men som vi også kan tenke på i skoleverket når det gjelder fremtidig bruk av sosiale medier:</span></span></div><div class="p1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><span class="s1">Han mente det måtte 3 ting til for å delta i sosiale medier på en god måte:<br />
- tydelig strategi<br />
- kort/lang versjon (min kommentar: som i en forretninsplan?)</span>- lære opp sine ansatte</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgY8Vz0uf-ahppyqT00EsvGmPzAVnKbxkm3UJWuthz6rZxyPccrLRupJ51S8cQIOVbA7OPXNtcEqP4sw-aAYezhlwQ-gopSt1vjU1txquXyGgCBnM7Z0Xhyphenhyphenc0EULFWIBfyGGwCV226P_A/s1600/Moen+og+elever.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="78" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgY8Vz0uf-ahppyqT00EsvGmPzAVnKbxkm3UJWuthz6rZxyPccrLRupJ51S8cQIOVbA7OPXNtcEqP4sw-aAYezhlwQ-gopSt1vjU1txquXyGgCBnM7Z0Xhyphenhyphenc0EULFWIBfyGGwCV226P_A/s320/Moen+og+elever.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Helvetica; font-size: x-small;"><i>Elevene fikk i oppgave å skrive en journalistisk tekst i hver sin sjanger med utgangspunkt i foredraget. Flittig notering er viktig i journalistisk arbeid.</i></span></td></tr>
</tbody></table><div class="p1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><span class="s1"> Til slutt åpnet Thomas for elevspørsmål:<br />
Hvordan reagerte dine foreldre på at du ble blogger?<br />
- Far har ikke skjønt det ennå!<br />
Er dine venner like mye på blogg som deg?<br />
- Nei, noen er skeptiske.<br />
Eksponerer du andre enn deg selv?</span>- Nei<br />
Er blogging jobben din?<br />
- Ja<br />
Jeg spurte Thomas om han kunne snakke litt om <a href="http://flagglima.com/2010/11/bloggplakat-og-anarkiets-regler-hva-star-pa-din-plakat/">debatten rundt bloggplakaten</a>.<br />
- Bloggplakaten er ment å være en oversikt over hva en blogger bør vite og forholde seg til.<br />
- Markedsføringsloven (ikke ta betalt for å presentere produkter uten å oppplyse om det)<br />
- Ikke stjele fra andres blogger (åndsverkloven)</span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"> - det hadde vært en runde med debatt i februar, så en ny og enda mer opphetet runde for et par uker siden. Mange, såkalt uavhengige bloggere, er veldig imot regulering av blogger.</span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">- Status nå er at IKT Norge tar debatten videre.</span></span></div><div class="p1"><span class="s1"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><br />
<b>Etterarbeid:</b><br />
99% av planlegging og gjennomføring gikk bra. 1% kunne vært bedre: jeg kunne knyttet spørsmålene elevene laget på forhånd mer direkte opp mot foredraget. Kanskje jeg kunne skrevet ut spørsmålene på ark, slik at Thomas hadde det foran seg mens han snakket (som jeg gjorde da <a href="http://husflidvev.blogspot.com/2010/10/er-en-tragedie-baklengs-en-komedie.html">Stig Sæterbakken var på besøk i en vg2-klasse i oktober</a>). <br />
Men ellers var besøket til Thomas vellykket. Det var tydelig at elevene likte måten Thomas snakket på og presenterte på. Førstkommende mandag skal elevene skrive ut tekstene sine og lage oppsett både på veggavis og i blogg. Gleder meg til å lese og kommentere elevarbeidene. </span></span><br />
<span class="s1"> </span></div>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-61262071678363321192010-12-08T18:46:00.026+01:002010-12-09T19:00:58.727+01:00game not at all over<style type="text/css">
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Lucida Grande}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Lucida Grande; min-height: 13.0px}
p.p3 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Lucida Grande; color: #333333}
span.s1 {letter-spacing: 0.0px}
span.s2 {font: 11.0px Lucida Grande; letter-spacing: 0.0px color: #000000}
</style> <br />
<div class="p1"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUVKNoQQuiFyC-I2H1RhbE6vkREP_5KfAce8yNVq_OQIqAzTKThIoBNeV9xf0dxpZeCUWDrX4k1WGz5baYWEbNkZTnPGEzSYFDyjmLJRg6u204_KPmg__wcAIE2dPV8MBgoM8_z2FRfA/s1600/aftenposten-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUVKNoQQuiFyC-I2H1RhbE6vkREP_5KfAce8yNVq_OQIqAzTKThIoBNeV9xf0dxpZeCUWDrX4k1WGz5baYWEbNkZTnPGEzSYFDyjmLJRg6u204_KPmg__wcAIE2dPV8MBgoM8_z2FRfA/s320/aftenposten-1.jpg" width="217" /></a></div><span class="s1"><br />
Vær forsiktig med å si game over før spillet er slutt. "Game well and truly over" uttalte <a href="http://www.youtube.com/watch?v=muc-HOkvRHc">Andy Gray i 2005 da Juventus gikk opp i ledelsen 3-0 mot Liverpool</a>. Vi vet alle hvordan det gikk. Nå er det Aftenposten som erklærer game over. Leseferdigheten hos gutter må opp. Bøker må inn. Spill må ut. Men er det virkelig så enkelt?<br />
<br />
Bakgrunnen er <a href="http://www.udir.no/Artikler/_Forskning/_Internasjonale-studier/PISA-2009-Bedre-resultater-for-norske-elever-/">resultatene av PISA-undersøkelsene</a>, hvor gutter kommer dårlig ut når det gjelder leseferdigheter<br />
Idag har det vært flere presse-oppslag om dette hvor spill blir utpekt til å være hovedskurken. <br />
I <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10012276">Vgs oppslag</a> kommer Mimmi Bjerkestrand (leder i Utdanningsforbundet) uheldig ut av det. Det kan virke som om hun også mener at spilling i seg selv er årsaken til dårlige leseferdigheter. Forhåpentligvis er sitatene tatt ut av kontekst. <br />
Det som er bra med hvordan saken har utviklet seg utover dagen: mange lærere har skrevet engasjert om dette på Facebook og Twitter. Og det er veldig bra at Utdanningsforbundet har gått i <a href="http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Fag-og-utdanning/PISA-2009/Gi-guttene-boker-til-jul/">aktiv dialog med lærerne om dette på Twitter</a>. Hurra!<br />
<br />
</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span></div><div class="p1"><span class="s1">Tilbake til saken, de mildt sagt udokumenterte påstandene om at spill har skylden for at gutter leser så dårlig. Jeg blir ganske oppgitt over denne måten å tenke på spill og skoleferdigheter på. Hvorfor?<br />
<br />
1. Som med alle andre ting her i livet er det MÅTEN vi bruker redskaper og medier på som er viktig, altså om vi bruker spill på en god eller dårlig måte i forhold til skole og læring. På samme måte med lesing, en elev kan lese så mye han vil. Men forelderen, skolen og læreren må ha en tydelig og god strategi. Knytte lesningen til faglig forståelse og vekst. Og så videre.<br />
<br />
2. Mine erfaringer i klasserommet: Gi guttene i klassen mulighet til å skrive om spill, analysere dramaturgi, anmelde og drøfte innhold og form. Når guttene får denne muligheten produserer de engasjerte og lange tekster, med linker og bilder.<br />
<br />
</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span></div><div class="p1"><span class="s1">3. Spill er lesing så godt som noe. Du tolker, du definerer, du vurderer, du kommuniserer, du deler, du samarbeider, du lærer.</span></div><div class="p3"><span class="s2"><br />
Til slutt: <br />
</span><span class="s1">Jeg har gjort meg mange tanker om spill som undervisningsform etter å ha forsøkt å bruke spill både i norsk og mediefag.</span></div><div class="p3"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><span class="s1">Min påstand er at spill på mange måter er det mediet som ligner mest på det vi lærere prøver på i klasserommet: jeg tenker spesielt på graden av interaktivitet, samarbeid, lek, ikke-lineære fortellinger og moralske dilemmaer. Der overgår spill alle andre medier, bortsett fra sosiale medier.<br />
Bok og tavle tilhører fremtidens skole, men jeg ser mange muligheter med spill også! Spesielt for de som sliter med lesing i mer tradisjonelle medier!<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: blue;"> OPPDATERING<br />
Kudos til @utdanningsforbundet på Twitter. De har skjønt at dialog er å snakke med, ikke snakke til. De tvitret dette bare minutter etter at dette blogginnlegget publisert:</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqFH5fVa3ynekt_ibtsV9kUksOe9fKw6lFcZv3YLjN9QN8TPyKcn44BxmWPVcwp4LOTKH-vs45z0sGrc3-bMvTN_L22wpeLncrJOVaHvTFycjFKo4Wuanf9gi4FEvH3Yn1ykhqroBAvQ/s1600/utd.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="174" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqFH5fVa3ynekt_ibtsV9kUksOe9fKw6lFcZv3YLjN9QN8TPyKcn44BxmWPVcwp4LOTKH-vs45z0sGrc3-bMvTN_L22wpeLncrJOVaHvTFycjFKo4Wuanf9gi4FEvH3Yn1ykhqroBAvQ/s320/utd.jpg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br />
</div><span class="s1"><br />
<br />
</span></div>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-32392293989187084952010-11-28T11:34:00.007+01:002010-11-28T12:03:50.445+01:00mediebruk hos elever og lærere: en mikroundersøkelse<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Mediebruk er et emne i MIK-faget som jeg synes passer godt å ha i begynnelsen av skoleåret. Det er ganske lettfattelig og fri for tung teori. Det er også lett å samle inn tall, sette opp tallene grafisk og sammenligne tall og tendenser. </div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Jeg har selv mange gode minner fra 90-tallet da jeg var kollokvieleder i <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=133002">metodeprøven</a> ved Universitetet i Bergen. Brukte <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_Hellevik">Ottar Hellevik</a> som utgangspunkt for å lage mikroundersøkelser om hyppighet og kjønnsfordeling på ulike felt som kafe og rushtrafikk. Det var lærerikt å prøve ut Helleviks metode ved å sende ut studentene et par akademiske kvarter, og så samle tall og drøfte tendensene mot slutten av dobbelt-timen.</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Tidligere i høst tok jeg opp tråden fra kollokvie-tiden. Jeg ga noen interesserte elever i klassen i oppdrag å gjennomføre et par mikroundersøkelser om mediebruk. To grupper skulle finne ut mediebruken blant elevene i klassen. To andre skulle gjøre det samme blant lærerne på skolen.</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Spørsmålet var: hvor mange minutter i snitt pr dag bruker du på følgende medier? For å gjøre undersøkelsen enkel brukte forskningsgruppene kun kjønn som bakgrunnsvariabel.</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Selve gjennomføringen gikk greitt. Alle gruppene fikk svar fra velvillige respondenter både i og utenfor klasserommet. Det er noe med å være flere i gruppen når man skal spørre voksne lærere...</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Utregningen av tallene gikk også greitt, men etterhvert oppdaget jeg og elevene at noen av gruppene hadde mistet oversikten over hvor mange respondenter som hadde svart. Dermed ble det vanskelig å regne ut sammenlignbare tall. Vi brukte derfor litt tid på å rekonstruere antallet respondenter innen hver kategori. En mulig immaturus fra professor Hellevik, men her er ihvertfall resultatet av undersøkelsen: </div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div class="separator" style="clear: both; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhre17rkkF_JTmjw6z4gCx6KwSyVzDjRy9pIdnk2cWGPCH57YzYNDqPDnSQi58zvDuvyAuMvWp_43QnNHXyX3sJ2kclrte2tNTuyDQ5QASy33_0yZRshB6Q9JGTmsxYdRPFJhkE2Vhpbg/s1600/mediebruk+3pbb.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="228" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhre17rkkF_JTmjw6z4gCx6KwSyVzDjRy9pIdnk2cWGPCH57YzYNDqPDnSQi58zvDuvyAuMvWp_43QnNHXyX3sJ2kclrte2tNTuyDQ5QASy33_0yZRshB6Q9JGTmsxYdRPFJhkE2Vhpbg/s320/mediebruk+3pbb.jpg" style="cursor: move;" width="320" /></a></div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Mange interessante tendenser. Jeg vil trekke frem "funnet" (som Hellevik så professoralt ville omtalt det som) at spill er medium nr 2 for guttene. Foran tv. Dette kan jeg bruke aktivt i undervisningen, f.eks. knytte endel av emnene i faget opp til spillmediet (dramaturgi, mediehistorie, påvirkning, etikk osv).</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Et annet "funn" er at kvinnelige lærere er den kategorien som går mest på kino (ca 2 filmer i måneden). Hvorfor det? Økonomi, det sosiale aspektet, elever ser film mer på pc?</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Og så bekrefter tallene det vi allerede vet: Elevene er omtrent dobbelt så mye på internett som lærerne. Elever = <a href="http://junebre.blogspot.com/2010/11/litt-om-lring-og-digitalt-innfdte.html">digital native</a>s. Lærere = analogue immigrants.</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Jeg har såvidt presentert denne oversikten for klassen. Hvordan kan vi bruke tallene senere? Kanskje vi kunne diskutere svakheter ved metoden, om utvalget var skjevt og om spørsmålene var nøyaktige nok. Eller kanskje det faller litt på siden av faget, forståelse for og drøfting av reliabiltet og validitet hører kanskje mer hjemme i Matematikk?</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><br />
</div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Mens operasjonalisering av begreper nok er en problemstilling som alle fag bør ta innover seg, f.eks i elevundersøkelser og andre typer vurderende undersøkelser i skolen. </div><div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Men her i MIK-klassen blir det nok til at vi utpå våren tar opp igjen vår egen lille undersøklese og sammenligner tendensene på skolen her med tendensene i mediebruk i større undersøkelser. Det er alltid bra å tenke sånn som lærer: Hvordan knytte det lille og nære til det store og generelle.</div>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-61869705647657787942010-11-23T20:03:00.004+01:002010-11-24T11:10:44.781+01:00Klassens egen bloggplakatKlassen har nå jobbet med blogg i tre uker. Jeg har fra dag 1 prøvd å gjøre klassen bevisst på hvilke lover og regler som vi bør ta hensyn til her ute på internett, tenke og handle etisk riktig når vi publiserer på nettet. Jeg har snakket masse om sosiale medier, muligheter og farer. Jeg har også laget en bloggplakat som alle elevene har sett på. Alle elevene har også skrevet under på et skjema hvor de erklærer at de har lest og forstått bloggplakaten og skal følge den og lærerens instrukser ellers i bloggarbeid på skolen. Slik ser bloggplakaten ut:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2iUDMkCGJxHBAJUse-lfb4Pg6fUrICaXRlN2Gv_NJ1W1ig5fn1wQ60il1Qb_QrfBDPzeGIyulwXtDbtxHbE4VvB3W8h82ygchQjATp_x_ZHDvfCg2DYqWpUUseglvz-Zb9e8P-773YQ/s1600/opplegg+3PBB+22.11-1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2iUDMkCGJxHBAJUse-lfb4Pg6fUrICaXRlN2Gv_NJ1W1ig5fn1wQ60il1Qb_QrfBDPzeGIyulwXtDbtxHbE4VvB3W8h82ygchQjATp_x_ZHDvfCg2DYqWpUUseglvz-Zb9e8P-773YQ/s320/opplegg+3PBB+22.11-1.jpg" width="320" /></a></div><br />
Sist uke oppstod det en såkalt «situasjon». Et blogginnlegg navnga en annen person på en negativ måte. Jeg brukte i timene i klassen i går dette blogginnlegget til å løfte blikket litt i bloggarbeidet, og være veldig tydelig som lærer på hvor grensene går, både juridisk og etisk. <br />
<br />
<span style="font-size: x-small;">Før jeg går videre må jeg understreke med tre tykke røde streker at denne episoden er enkeltstående og på ingen måte typisk for klassens holdninger og bloggarbeidet hittil. Jeg ser på episoden som et hendelig arbeidsuhell som vi alle kan lære av. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtPxhI5tmliCPcipko7D4uL4F-i00bFBgWP9SD_5k3ka9zhcMEm8xTgCusuggmlYP8krFAnctBL17liNUoVHfudSvQzWJBI8IE_05SQQLFapXJKHMTIU0LkPAxLNhqndx1fspEDssX8g/s1600/opplegg+3PBB+22.11.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="241" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtPxhI5tmliCPcipko7D4uL4F-i00bFBgWP9SD_5k3ka9zhcMEm8xTgCusuggmlYP8krFAnctBL17liNUoVHfudSvQzWJBI8IE_05SQQLFapXJKHMTIU0LkPAxLNhqndx1fspEDssX8g/s320/opplegg+3PBB+22.11.jpg" width="320" /></a></div><br />
Men tilbake til min grensesetting: Brukte denne tegningen til å anskueliggjøre forskjellen på privat og offentlig kommunikasjon - og hvilken vanskelig arena skolen er i forhold til å holde adskilt de to formene for kommunikasjon. Et veldig vanlig scenario i klasserommet er at tavleundervisning foregår parallelt med at elevene sitter og mottar og sender private meldinger på pcen sin. Nettopp derfor er jeg og mange andre lærere strenge og tydelige på når pc-skjermen skal være nede og når pcen skal brukes i timene.<br />
Det jeg tror skjedde i det nevnte blogginnlegget var at eleven glemte seg, som alle kan gjøre i en opphetet situasjon, glemte at h*n kommuniserte på en arena hvor ikke bare venner lytter og ser, men alle mulige ukjente. <br />
Derfor bør bloggplakaten ha et tillegg. Forslag: ikke omtal lærere, elever eller andre personer på en negativ måte på blogg eller andre nettsteder. Husk at det kan være vanskelig å slette det du har lagt ut i ettertid, bla. kan andre ta skjermbilde av det du legger ut og laste ned på egen maskin.<br />
<br />
Ny og utvidet versjon av bloggplakaten altså. Slik er det med blogg og etikk. Vi flikker og forbedrer der det trengs.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-26058779334782812552010-11-09T12:01:00.057+01:002010-11-10T01:15:17.421+01:00Jakob Lothe om adaptasjon<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD9qaf7HZu3gMNadNzlCoHFyuYgC-BlEzxNq-u-ib3NewUCW7hm7EH7kkOYLaw_wd20h9AFLU2MyHEKzNRrzf1OZUQNoWb-_XLqHfvJmJ5LfZEXuYTtDifPBsIDVBMrrRhOUksn0bKPQ/s1600/lothe.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="168" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD9qaf7HZu3gMNadNzlCoHFyuYgC-BlEzxNq-u-ib3NewUCW7hm7EH7kkOYLaw_wd20h9AFLU2MyHEKzNRrzf1OZUQNoWb-_XLqHfvJmJ5LfZEXuYTtDifPBsIDVBMrrRhOUksn0bKPQ/s320/lothe.jpg" width="320" /></a></div>I går var MIK-klassen jeg underviser i så heldig å ha <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Lothe">Jakob Loth</a>e på besøk. <br />
<br />
Jakob Lothe snakket i en dobbeltime om adaptasjon, å overføre fortellinger fra bok til film. Foredraget hans passet godt til det vi har jobbet med i MIK-klassen siste ukene, dramaturgi i film.<br />
<br />
Noen stikkord fra et lærerikt og inspirerende foredrag:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaHvLE7ojNUJcppxKiGUJJ1QoIoOX7AqYBXVa6ED_3vRSNcsXwIPvL02bAW1kwbmvn5odUmgZC7xH29AqVNVCpXsTTi9MOH0NudQtSx0aJMtxBGvlLEdyYxFK3T8IIeqmQXzozuQyzHw/s1600/velasquez-lasmeninas.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaHvLE7ojNUJcppxKiGUJJ1QoIoOX7AqYBXVa6ED_3vRSNcsXwIPvL02bAW1kwbmvn5odUmgZC7xH29AqVNVCpXsTTi9MOH0NudQtSx0aJMtxBGvlLEdyYxFK3T8IIeqmQXzozuQyzHw/s320/velasquez-lasmeninas.jpg" width="281" /></a></div><br />
I begynnelsen av foredraget var Lothe var innom Foucault og det moderne, demokratiske perspektivet, som Velasquez maleri <i><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Las_Meninas" title="Las Meninas">Las Meninas</a></i> kanskje er et av de første eksemplene, hvor betrakterens perspektiv er det samme som kongens.<br />
<br />
Lothe mente at den viktigste likheten mellom bok og film er fortellingsformen. Fortellinger er overalt, også våre egne liv. <a href="http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=382147">Øyenvitneskildringer fra konsetrasjonsleirene under 2, verdenskrig </a>setter imidlertid spørsmål ved fortellingens grenser, i erindringer med det ubeskrivelige kan en forteller nærme seg fortellingens sammenbrudd.<br />
<br />
Videre diskuterte Lothe skillet mellom fiksjon og virkelighet. Eksempler på hvor vanskelig skillet kan være er Rushdie og Knausgård.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgG2oOU0zQ-aX1dy8_oy9yFcIVhbrbD5IFcstzVaLxiMeo1jkt5rIGMllQ78rbqAi7q2Cc6TYfqLitO0OMEhR6hDuNQFYYryOo2UXqV0pA_tqgScyH3t930KPh6XGcrPDGmkZelYO9hDw/s1600/a+hennig+carlson+hunger+sult+HUNGER-2%281%29.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="193" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgG2oOU0zQ-aX1dy8_oy9yFcIVhbrbD5IFcstzVaLxiMeo1jkt5rIGMllQ78rbqAi7q2Cc6TYfqLitO0OMEhR6hDuNQFYYryOo2UXqV0pA_tqgScyH3t930KPh6XGcrPDGmkZelYO9hDw/s320/a+hennig+carlson+hunger+sult+HUNGER-2%281%29.jpg" width="320" /></a></div><br />
Lothe brukte så Hamsuns Sult som eksempel på modernismens gjennombrudd også som fortellingsform og hvordan filmen Sult prøvde å løse det uløselige, beskrive i film verden innenfra og ut.<br />
Voice over er et forstyrrende ikke-filmatisk element, nærmest for slapt regissørgrep å regne. For å kompensere for tapet av verbal tekst er det i filmer viktig med en god skuespiller, med uttrykksfylt ansikt - som kan uttrykke flere, motstridende følelser samtidig. Han mente Per Oscarsson klarer dette i filmen Sult.<br />
<br />
Lothe poengterte også at bok og film bør betraktes som likeverdige medier, slik at adapsjon er et bedre begrep enn filmatisering.<br />
<br />
Mot slutten av foredraget snakket Lothe om post-kolonial litteratur, og om Conrads impresjonistiske skrivestil.<br />
<br />
Han viste så et klipp fra begynnelsen av filmen "Apocalypse Now" som kan sees på som en adaptasjon av Conrads Mørkets Hjerte.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnbXnW27368w55Uvmal-ImvkS17d3oLe3LHmgRTkzQPQumQNHGo0aFsnR4dEx_bntM15huXHTUD6R4_X3AHRuTyWZg0zryDv9CKlnc4EfuUKD-8EIzIlpH33anFRydrZlgXc1eSp6DnA/s1600/ApocalypseNow.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnbXnW27368w55Uvmal-ImvkS17d3oLe3LHmgRTkzQPQumQNHGo0aFsnR4dEx_bntM15huXHTUD6R4_X3AHRuTyWZg0zryDv9CKlnc4EfuUKD-8EIzIlpH33anFRydrZlgXc1eSp6DnA/s320/ApocalypseNow.jpg" width="320" /></a></div>Til slutt var Lothe klar på at ungdom idag ikke leser så mye mindre bøker enn før - og ihvertfall ikke pga at de ser mer film enn før. både Harry Potter og Ringenes Herre er eksempler på at en hel generasjon av unge har begynt å lese bøkene pga filmene. <br />
<br />
Mot slutten av dagen fikk klassen anledning til å skrive ned kommentarer til foredraget.<br />
Her er noen av kommentarene til elevene:<br />
- morsomt med en kjent person på besøk<br />
- bra faglig sett, han visste hva han snakket om<br />
- veldig positivt at vi får besøk av en professor<br />
- klok fyr<br />
- lærerikt<br />
- han virket som en fyr som kunne utrolig mye<br />
- det var greitt, litt vanskelig å høre han til tider, men han var veldig flink og kunne det han snakket om<br />
- det var litt kjedelig på starten, men ble mye bedre etterhvert når han viste eksempler, en aha-oppplevelse innimellom<br />
- vanskelig å følge med, mye interessant, men han snakket innviklet<br />
<br />
Hva synes elevene om å ha foredrag av inviterte gjester?<br />
- liker å få sysnvinkel fra andre<br />
- kjempegøy<br />
- flott, det blir litt mer forandring i timene<br />
- jeg synes det er en bra måte å undervise på, for da får vi med oss stoffet på en annen måte<br />
- supert<br />
- det er en god måte å lære på<br />
- helt ok å få eksperter på området til å forklare <br />
- bra! x2<br />
- det er fint så lenge det er relevant og ikke for ofte<br />
- helt greitt, så lenge det ikke blir for mye snakk <br />
- jeg synes det gjør ting litt spennende<br />
- helt greitt, men det er kanskje ikke så lurt hvis det er så vanskelig stoff<br />
- det var avveksling fra vanlige timer, så det er bra <br />
- veldig bra, fint med litt info først, så gjenta det med et foredrag<br />
- veldig bra, det er fint å ha litt variasjonBjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-22192867876958308132010-10-28T11:11:00.012+02:002010-10-31T09:57:34.733+01:00Kildesøk 2.0Kildesøk og kildekritikk er et viktig emne på videregående skole. Viktig fordi det angår flere fag, ja kanskje alle fag - fra boktunge teorifag og helt ut til de mest praktiske programfagene. Kilder og stoff må både læreboka hente inn, lærere og elevene selv. Og viktig pga muligheten nettet og sosiale medier gir til kildesøk og deling av kilder.<br />
<br />
Før i tiden var en kilde veldig grei. Den lå i ro inne en bok. Vi kunne stole på den. Vi visste hva professoren het som hadde skrevet stoffet. Professorer var ufeilbarlige. Bøker var sannhet. Kilder var noe som var like sikkert som banken. <br />
Hva med digitale kilder? Jada, de er svært tilgjengelige og omgjengelige - bare et tastetrykk unna. Lager vi en surfefane til, i tillegg til fanen vi hele tiden har oppe for Facebook og Twitter og mail og its, så kan vi ta motorveien til kildehimmelen.<br />
<br />
Men hvordan lære elevene gode teknikker i digitalt kildesøk og ikke minst kildekritikk? Tavleundervisning kommer jeg som lærer ganske langt med. Gjør sånn og ikke sånn når du googler og søker. Tenk sånn og ikke sånn når du skal vurdere kilder. Men hvordan øve på kildesøk på nettet?<br />
<br />
Slik gikk jeg frem med min MIK-klasse: Først lagde jeg en kort spørreundersøkelse på its learning (innholdsblokken «avstemning») for raskt å kartlegge kunnskapen elevene hadde om emnet. Dette var resultatet: <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4vIBCceJcaR8voW5Y3LxSVJQaurchNkQQUhk9HGjB20paipeKWuLKxICiXvE8mtlVQAVmVFlXo7iw69vdTioriP1AhdHHtCnZEBpfYiQHWhhxheS1lipVUx0cXEawizt_dKhRH7jJ_A/s1600/kilder.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4vIBCceJcaR8voW5Y3LxSVJQaurchNkQQUhk9HGjB20paipeKWuLKxICiXvE8mtlVQAVmVFlXo7iw69vdTioriP1AhdHHtCnZEBpfYiQHWhhxheS1lipVUx0cXEawizt_dKhRH7jJ_A/s320/kilder.gif" width="271" /></a></div><br />
Min konklusjon: Jeg bør legge tavleundervisningen på et ganske grunnleggende basisnivå. Vise konkrete teknikker og forklare sentrale begreper - og så prøve å få klassen med på hvordan vurdere og drøfte kilder kritisk. Fordelen med å bruke avstemning på its er altså at jeg som lærer kan tilpasse tavleundervisning umiddelbart før selve timen. <br />
<br />
Etter å ha gjennomført tavleundervisningen, brukte jeg og klassen de siste 30 minuttene av skoledagen (jeg har 5 skoletimer med MIK sammenhengende hver mandag) til å bruke Facebook som øvingsarena for å søke kilder.<br />
<br />
Her er trinn-for-trinn fremgangsmåten min: <br />
<br />
1. Før selve timen: Opprettet gruppe for klassen. Her måtte jeg endre navnet på en tidligere gruppe fordi Facebook ikke lot meg opprette en «klassisk» gruppe. Jeg ville ha en gruppe med mulighet for diskusjonstråder og det tillater ikke den nye typen grupper i Facebook (såvidt jeg vet). <br />
2. I selve timen: Inviterte elevene i gruppen (her ble det masse kluss og tull, fordi elevene klarte ikke å søke opp gruppens navn i Facebook, sannsynligvis fordi jeg bare hadde endret en gammel gruppe - så jeg måtte invitere elevene inn en og en via epost, veldig tungvint!) <br />
3. Startet diskusjonstråder med spørsmål som elevene måtte bruke kildesøk for å finne ut. <br />
Spørsmålene som jeg slengte ut til elevene var av stigende vanskelighetsgrad:<br />
<br />
a) Hvilken dato blir spillet Fallout: New Vegas utgitt i Norge?<br />
Svarene kom veldig kjapt fra flere elever: 22. oktober 2010. <br />
<br />
b) Hva er CMYK?<br />
Også her kom svarene ganske kjapt, men fra litt flere forskjellige kilder enn spørsmål a.<br />
<br />
c) Når ble den første PCen produsert? <br />
Her begynte det å bli interessant. Årstallene varierte, kildene var forskjellige. Mange elever søkte på «computer» og ikke «personal computer». Og hva er forresten den mest presise definisjonen på en personal computer? Altså: svarene sprikte. Kildene var uenige seg imellom.<br />
<br />
d) Hvilken film vant flest Oscars i 1976? <br />
Et slemt spørsmål. Elevene slet. Ingen snarveier til svaret her. De måtte prøve å finne gode, pålitelige og informative nettsteder, f.eks. de som hadde oversikt over Oscar-vinnere for hvert år - og så telle opp «manuelt». Jeg utfordrer leseren til å prøve å finne svaret selv. Postlegg gjerne svaret som kommentar under dette blogginnlegget!<br />
<br />
e) Tre beste filmene gjennom tidene. Elevene kom med ulike forslag. Nettstedene baserte rangeringen på ulike kriterier, noen hadde spurt kritikere, andre hadde latt lesere stemme frem en liste. Her lærte elevene forskjellen på en faktakilde og en meningskilde.<br />
<br />
f) Finn forslag til bilde på gruppesiden. <br />
Her kom det både symbolmettede og humoristiske forslag. Dette er en type søkemetode som jeg har lyst til å prøve ut mer senere, jeg tror det kan lokke fram andre sider ved elevene enn tradisjonelle klassesituasjoner, bl.a assosiasjon, kreativitet, humor, lek, samarbeid. Mulighetene er mange! <br />
<br />
g) Hva er meningen med livet? Siste søk og god øving i sitatrett og kildehenvisning. Ghandi og Aristoteles var to gjengangere, i selskap med kristne bloggere og 14 år gamle jenter på norske debattforum. <br />
<br />
Bortsett fra teknisk trøbbel i starten av økten, gikk øvingen fint. Nesten alle deltok aktivt og uten at teknikk og fagbegreper kom i veien. Jeg fikk demonstrert forskjellen på kilder med fasitsvar og uten.<br />
<br />
Uken etterpå spurte jeg via ark hva de synes om øvingen. Slik svarte de: <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMfJc-bJ0mZYbml6bEtcN2hg6L5KJVB3L3w6M1PGfjgdlyftObYO-LnbpAsClwceb5yNkZS1_wOw1X6vIaujW4eBgcXhynOCE2_w1nOefuz0CAt4l3TzR25OlmWzXuQzVUTXErhL1bLw/s1600/kilder2.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMfJc-bJ0mZYbml6bEtcN2hg6L5KJVB3L3w6M1PGfjgdlyftObYO-LnbpAsClwceb5yNkZS1_wOw1X6vIaujW4eBgcXhynOCE2_w1nOefuz0CAt4l3TzR25OlmWzXuQzVUTXErhL1bLw/s320/kilder2.gif" width="320" /></a></div><br />
Interessant på mange måter at klassen følte de lærte mer av den praktiske øvingen enn av tavleundervisningen.<br />
Dette gjenspeiles i noen av kommentarene fra elevene:<br />
- det var gøy å få med litt «konkurranse» i timene <br />
- synes det var en uvanlig læringsmetode som var veldig effektiv<br />
- var gøy å gjøre noe utenom det vanlige <br />
<br />
Noen avsluttende tanker før jeg klikker avgårde denne teksten ut på web: diskusjonstråder i Facebook kan godt brukes til å øve i kildesøk og ikke minst kildekritikk. Jeg har her vist en grei måte å gjennomføre det praktisk på.<br />
Hva kan vi lære? Det er viktig å vite. Og å vite at man vet. Men det er også viktig å vite at man er usikker på det man vet. Og ikke minst at man vet at man ikke vet.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-41306646714702052962010-10-20T08:41:00.006+02:002010-10-20T09:28:59.391+02:00Er en tragedie baklengs en komedie?<div style="background-color: white; color: blue;"><span style="font-size: x-small;">Jeg skal fortelle om et opplegg i norkstimene baklengs, den våkne leser vil etterhvert skjønne hvorfor jeg har fått denne fikse ideen.</span></div><br />
Etterarbeidet er ennå ikke gjort, men jeg har det klart for meg. Skrive inn noen stikkord fra forfatterbesøket. Skrive inn det som elevene skrev på vurderingsarket som jeg delte ut til klassen da Sæterbakken var ferdig med sitt foredrag. <br />
Spørsmålene på arket var «Hva synes du om forfatterbesøket? Hva lærte du? Hva synes du om å bruke norsktimene til forfatterbesøk? Forslag til forfatterbesøk senere i skoleåret?».<br />
<br />
Sæterbakken avsluttet foredraget med å lese opp og drøfte noen fortsettelser som elevene hadde skrevet i forveien. Oppgaven var å skrive en fortsettelse på romanen «Ikke forlat meg» fra der de hadde stoppet å lese i forrige uke.<br />
<br />
Før det fortalte han om ideen bak den siste romanen «Ikke forlat meg». Fordi mange mener han skriver bare unhappy endings, ville han prøve noe annet. Så hvordan unngå unhappy ending? Jo, fortelle historien baklengs. Altså begynne med den triste slutten og så gradvis forklare utover i boken, bakover i tid, hvorfor det endte så trist. Boken slutter med det mest lykkelige øyeblikket, det som skjedde før alt det triste begynte å skje. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrGBqy-JD0BPThWwxSY1BlI4E5he2ty77y4LIMaClBZ94THYTmIY4XIu1zjK8X1CiIOoShARTnE8b3t4bGbQU3zupr0_11v8XNRuY5jT1lD2nE3i0DANpH6fm0i6H4ZNpPyYv-K6WDug/s1600/IMG_0903.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrGBqy-JD0BPThWwxSY1BlI4E5he2ty77y4LIMaClBZ94THYTmIY4XIu1zjK8X1CiIOoShARTnE8b3t4bGbQU3zupr0_11v8XNRuY5jT1lD2nE3i0DANpH6fm0i6H4ZNpPyYv-K6WDug/s400/IMG_0903.jpg" width="400" /></a></div>Før det svarte han på spørsmål som elevene hadde forberedt uken før. Et av spørsmålene var hvorfor han begynte å skrive som 17-åring. Sæterbakken hadde tre svar:<br />
1. Leste Genet.<br />
2. Fikk masse tid til å tenke fordi han måtte gå til skolen<br />
3. Kjærlighet (avstandsforelskelse) > stoffet til diktene han skrev <br />
<br />
Før det kom elevene som ikke har skaffet seg utplassering til timen. Siden de var så få, slo jeg sammen to klasser, en tømrer-klasse og en murer-klasse. <br />
<br />
Uken før forberedte vi forfatterbesøket i klassene. Elevene fikk fire oppgaver som de måtte levere inn:<br />
1. Gå på nettet og finn gode artikler om Stig Sæterbakken > skriv 5 fakta-setninger.<br />
2. Skriv en fortsettelse på «Ikke forlat meg» fra der vi sluttet å lese på s 144.<br />
3. Skriv et spørsmål som du gjerne vil stille forfatteren.<br />
4. Kunnskapsoppgaver om roman- og novellesjangeren (enkle avkrysningsoppgaver)<br />
<br />
Aller først leste jeg et utdrag fra romanen «Ikke forlat meg», side 133-144. Jeg leste først fem sider, og spurte om klassen ville lese resten på egenhånd. En av guttene sier da: «Å, det var så deilig å bli lest for! Kanke du lese resten og?».Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-38821390994702769092010-08-19T14:08:00.004+02:002010-08-19T14:23:46.650+02:00Retorikk i hverdagenDet store innen tv for tiden, ved siden interiørprogram, er mat. Det kokkeleres over en lav sko i alle kanaler, døgnet rundt. Og matprogrammene blir mer og mer nisjepreget. Ofte nerdete på en god måte, de beste matprogrammene er også humoristiske.<br />
Det er når jeg studerer de beste matprogram-konseptene (som f.eks <a href="http://www.dr.dk/dr1/spisemedprice">Spise med Price</a>) at jeg ser muligheter for lignende programkonsepter innen ja for eksempel retorikk. <br />
Forslag til herr TV-direktør: hva med et program som het Retorikk i hverdagen. Hvert program åpnet med en case. Dette er taleren, dette er åstedet, dette er tilhørerne, dette er hensikten med talen. Og så fikk en retorikk-mester eller to i oppgave i løpet av stoppeklokketid å snekre sammen en retorisk analyse av caset og kanskje også lage ferdig et utkast til tale som så ble testet ut in reality.<br />
<br />
Jeg småhumrer ved tanken på alle gode råd og tips eksperten kunne gi underveis til oss som så på ("god planlegging er halve jobben", "husk: rikelig med pathos!")<br />
<br />
Retorikk er en måte å se og tolke verden på som jeg støtt og stadig bruker i forskjellige situasjoner. Kanskje det bør mer inn i fagene på skolen, spesielt Norsk? Det er også et emne jeg savner kursing i, på lik linje med hvordan bruke verktøyknappene i Photoshop vil jeg ha masse bruk for et kurs i hvordan bruke verktøyknappene i retorikk.<br />
Litt har jeg likevel lest meg til sjøl. Jeg kjenner til (kanskje den i ettertid av Platon konstruerte) krangelen mellom Sokrates og sofistene - om talekunst (kynisme, manipulasjon, form uten innhold osv). Jeg bruker selvsagt endel begrep og modeller fra Norskfaget som tangerer Retorikk-feltet (kommunikasjonsmodeller, reklameanalyse, presentasjonsteknikk osv). Jeg har også her og der, takket være gode kolleger, snappet opp en og annen god artikkel om retorikk.<br />
Men hvordan anvende retorikk i en praktisk analyse? Som nevnt innledningsvis: Jeg tror tv er et bra medium for retorikk-øvinger. Og så finnes blogger som dette. La dette blogginnlegget være et ydmykt forsøk fra en lærevillig!<br />
<br />
Retorisk case:<br />
Hvem skal tale: jeg som faglærer i Media- og Informasjonskunnskap.<br />
Hvorfor: for å informere om faget, de skal velge mellom dette faget og Sosiologi som programfag.<br />
Til hvem: ca 60 elever som nettopp har begynt på Påbygg (vg3).<br />
Åsted: klasserom (heter det det fortsatt, eller må jeg klaske meg selv på lanken nå og rette det til baserom?) beregnet på 30. 30 ekstra stoler er hentet inn.<br />
Tid: alt fra 1 minutt til over ti minutter.<br />
<br />
Det kan kanskje virke litt far-fetched å tenke på en situasjon lærer-elever-klasserom som retorisk interessant eller relevant. I skolehverdagen blir det selvsagt håpløst å tenke på f.eks. kateterpraten som retorikk. Men synes denne situasjonen, presentasjonen av et fag for ukjente elever, er såpass spesifikk at jeg bruker den likevel.<br />
Her er jo hensikten tydelig og klar: gi kort informasjon om faget for at elevene skal kunne velge fag utifra det. Ikke noen overordnete mål som læring, danning, sosialisering.<br />
Målgruppen er veldig enkel å definere: ca 60 18-åringer som skal begynne på Påbygg. Retorisk kan jeg på forhånd tenke ut veldig mye om hva som treffer de og ikke,. Jeg må likevel ta høyde for alle usikkerhetsmomentene: sammensetning gutter, jenter og hvilket humør som har satt seg i gruppen. De har nettopp blitt ønsket velkommen til nytt skoleår av rektor i en fullsatt gymsal, det er regn i luften ute, de har nettopp fått endel skjema som de skal fylle ut av kontaktlærerne osv. Dette må jeg se litt an i det jeg møter gjengen i klasserommet og raskt kunne tilpasse i hvilkensomhelst retning hvis nødvendig.<br />
<br />
<br />
Så da tar jeg kokkelua, ops, retorikklua på, og skrider til verket - omtrent som når tv-kokken finner fram favorittredskapet for å filetere fisk:<br />
<br />
Jeg må:<br />
1. Passe på å ikke overselge faget ("vær så snill å velge faget, pliz!"), stole på at det holder å snakke til de som er noenlunde motiverte.<br />
2. Passe på å ikke overteoretisere, snakke over hodet på elevene.<br />
3. Passe på å ikke være for smart verken i oppbygging eller innhold, ikke kjøre på med for fancy poenger, originale vrier, dekonstruere, snu perspektivet og andre fristelser.<br />
4. Heller ikke dumme ned for mye i språk og innhold, da mister jeg fort grepet på de fleste av elevene.<br />
<br />
Hensikten med talen, informasjon, bestemmer mye hvordan jeg planlegger talen. Den skal ikke være dømmende eller lovprisende f.eks. så jeg hiver vekk alle ideer som ikke støtter opp under informasjonshensikten veldig tidlig i tankearbeidet.<br />
Og da sier det seg, da blir det rikelig med logos. Altså, tilsynelatende fornuftig tale.<br />
Talen må altså virke strukturert: jeg lager fort en enkel kjøreløype: 1. litt om meg selv 2. praktisk info 3. faglig info. Med noen få mellomstasjoner mellom hvert stoppested (maks 5 mellomstasjoner på hver). Dette gjør også talen lettere å memorere på forhånd.<br />
Hensikten tilsier at jeg må komme med fakta og nyttig informasjon: hvor stor blir klassen, hva blir undervisningstiden, hva er læreboka, er faget eksamensfag,. Dette putter jeg altså inn på stoppested 2.<br />
<br />
Dermed får jeg puttet de overtalelsesmidlene inn på naturlige steder: etos først og fremst på stoppested 1. Logos selvsagt på stoppested 2, men også stoppested 3. Pathos? Hm? Skal jeg tone det ned kanskje?<br />
<br />
Her er de ideene jeg underveis skar bort fordi det ikke passet inn retorisk:<br />
<br />
<span style="color: blue;">Har undervist i mediefag i fire år, synes det er veldig spennende fordi media er viktig, media endrer seg hele tiden. Media er viktig - politisk, men ikke minst personlig, det sosiale aspektet. Media endrer seg hele tiden, utviklingen går veldig raskt. Mediefaget kan prøve å gi både perspektiv og forstå det nye som skjer.</span><br />
For vanskelig, for vagt, for pompøst - passer bedre i et fagtidsskrift.<br />
<br />
<span style="color: blue;">Se på spill f.eks. I mediefag kan vi angripe det tradisjonelt, se på dramaurgien i spill - hvordan er fortellingen fortalt, se på heltene. Se på ikke-lineære fortellinger, se på lovverk, det etiske</span><br />
<span style="color: blue;">se på innholdet (kjønnsroller, osv). Men vi kan også bruke spillmediet til å drøfte forholdet mellom menneske og maskin, grensesnitt osv.</span><br />
For detaljert, for komplisert, for spekulativt. Passer bedre i en fagblogg.<br />
<br />
<span style="color: blue;">Emner fra Samfunnsfag som går igjen i MIK:</span><br />
<span style="color: blue;">demokrati/ytringsfrihet (kanal til påvirkning) makt, påvirkning (hvem eier, hvordan, kjønnsroller, etnisitet osv.)</span><br />
<span style="color: blue;">identitet (sekundærsosialisering)</span><br />
For komplisert, for teoretisk.<br />
<br />
<span style="color: blue;">Navnet på faget, hvordan forstå de to ordene Media og Informasjon. Her hadde jeg masse ideer til hvordan forklare og drøfte de to ordene, spesielt Informasjon. </span>Men igjen: for teoretisk og for spissfindig.<br />
<br />
<span style="color: blue;">Jeg hadde også en vag ide om snakke om forholdet mellom kunnskap, drøfting, analyse, kritisk tenkning. At kunnskap i faget kunne være typisk emnet om mediehistorie, mens vi trenger å kunne fagbegrep f.eks. dramaturgi, bildeutsnitt og ikke minst tekstmodellen. Men ikke minst trenger vi kunnskap når det gjelder lovverk: fildeling, personvern, ytringsfrihet.</span><br />
Valgte å kutte ut dette også, pga tid og kanskje litt for teoretisk og komplisert. Hører mer naturlig hjemme i selve fagtimene?<br />
<br />
<span style="color: blue;">Eksempel på oppgaver: Lage en avisreportasje med foto/tekst. Lære seg journalistisk arbeidsmåte: kilder, location, skrivemodell (dramaturgi), deadline, tilpasse media (avis, webutgave)</span><br />
<span style="color: blue;">redaktørplakaten (personvern osv), spisse saken, nyhetskriterier, sjanger, målgruppe,</span><br />
<span style="color: blue;">uforming av tekst/foto: blikkfang, oversikt, lesbarhet, samspill tekst/foto.</span><br />
Dette ble også borte underveis, kanskje mest pga tidshensyn og kanskje litt for detaljert. Viktig å unngå for store doser informasjon.<br />
<br />
Så hadde jeg en ide om hvordan presentere faget ved hjelp av de fem grunnleggende ferdigheter. I stikkordsform:<br />
<br />
<span style="color: blue;">MIK: fag hvor du både må lese, skrive, snakke, regne og bruke pc.</span><br />
<span style="color: blue;">LESE: tilegne seg kunnskap. Forskjellig typer kunnskap: teknisk, faglig, juridisk.</span><br />
<span style="color: blue;">Kvalitetssikring = lagre filer i riktig format, f.eks bilde til trykkeri bør du vite forskjellen på de to fargesystemene rgb og cmyk. Photoshop-programmet på din pc skal snakke sammen med pcen på printeren på trykkeriet.</span><br />
<span style="color: blue;">Faglige begreper og modeller, f.eks. </span><br />
<span style="color: blue;">Lover og regler, feks opphavsrett, fildeling, personvern., men også lese bilder og film. Så det å bruke to timer på å se Avatar er altså lesing i faglig forstand. Tekst er altså mer enn bare skrift, det er også bilde og lyd!</span><br />
<span style="color: blue;"> SKRIVE og SNAKKE: drøfte, reflektere + MUNTLIG EKSAMEN!</span><br />
<span style="color: blue;">REGNE: innholdsanalyse: telle antall menn og kvinner avbildet i avis, tv f.eks.</span><br />
<span style="color: blue;">DIGITALT:</span><br />
<span style="color: blue;">digitale skiller: hva er digitale skiller? kan være forskjellige ting</span><br />
<span style="color: blue;">sosialt skille: før klasser, nå mer utenfor-samfunnet</span><br />
<span style="color: blue;"> noen elever kan mye mer enn læreren deres om pc andre elever kan nesten ingenting</span><br />
<span style="color: blue;">teknisk (koding av websider) , noe annet er forståelsen av det digitale og den daglige bruken av digitale medier mestring, selvtillit</span><br />
Dette forkastet jeg også. For spissfindig, for teoretisk, for detaljert.<br />
<br />
Underveis testet jeg ut versjoner av talen muntlig på en tålmodig øvingstilhører (min samboer) og mange av endringene er et resultat av denne testingen.<br />
<br />
Her er talen slik den ble (omtrentlig utifra hukommelsen, jeg snakket uten manus og stikkord)<br />
<br />
<div style="color: red;">Hei, jeg heter Bjørn. Som dere fikk vite isted skal jeg være lærer i faget Media- og Informasjonskunnskap. <br />
Først litt om meg selv: Jeg begynte som lærer her på Åssiden i fjor. Etter et år som lærer i Norsk og Samfunnsfag på Bygg og Anlegg, skal jeg i år undervise en dag i uka i Medie- og Informasjonskunnskap her på MK-avdelingen. Jeg har hørt mye bra om avdelingen her, så jeg gleder meg veldig til å begynne som lærer her!<br />
Litt praktisk informasjon: Størrelsen på klassen blir omtrent halvparten av dere som sitter her, altså ca 26.<br />
Timeplanen er slik i år at alle 5 timene blir sammenhengende, i en blokk. Mandager kl 11.30-15.45. Det blir altså en lang og god økt. Dette er på mange måter bra, fordi det gir muligheter for både fordypning, variasjon og differensiering.</div><div style="color: red;">Læreboken vi bruker heter Mediemøter. Den dekker læreplanen ganske bra, vi kommer til å bruke den de fleste mandagene. I tillegg kommer jeg til å supplere med artikler både på papir og på nettet, og filmsnutter.</div><div style="color: red;">Så er det viktig å opplyse om at MIK er et muntlig eksamensfag. Det vil si at dere kan bli trukket ut til muntlig eksamen mot slutten av skoleåret, såkalt lokalt trekkfag. Det er altså vi på skolen som lager oppgavene til eksamen. Jeg skal i løpet av høsten gi mer informasjon om eksamen, både hvordan den foregår rent praktisk, og hvilke oppgavetyper som er vanlig å gi. Vi må også sette av tid til å øve på eksamen, men ikke før etter jul. Kanskje vi får tid til en prøveeksamen i mai eller juni?<br />
Dere lurer kanskje på hvilket type fag MIK er? Vel, MIK-faget ligner på mange måter på både Samfunnsfag og Norsk. Mange emner i Samfunnsfag og Norsk vil dere kjenne igjen i MIK, også måter å arbeide på.<br />
Selvsagt er det flere emner i MIK som er spesifikt mediefaglige, men det som jeg tror skiller MIK-faget mest fra Samfunnsfag og Norsk er at i MIK er vektleggingen på det å produsere. <br />
Det er endel produksjon også i allmennfagenem, spesielt i Norsk. Men det spesielle med MIK er vi hele tiden må tenke på å produsere i forhold til å publisere. Jeg tenker da på rent tekniske krav som kvalitetssikring, som f.eks går på filtype og filstørrelse i digital produksjon, men ikke minst at når vi skal publisere så må vi tenke etisk. Vi må kjenne til lover og regler for publikasjon og vi må tenke hva som rett og galt. Viktige stikkord her er opphavsrett, fildeling og personvern.<br />
Sosiale medier gir muligheter i MIK-faget til å reflektere over dette. Sosiale medier er internettsteder som vi bruker for å holde personlig kontakt, samarbeide, dele og bygge opp nettverk. Eksempler er Facebook, Twitter som jeg skal snakke mer om i timene, blogg og wiki. En wiki er et nettsted hvor en gruppe f.eks en klasse samarbeider om å legge inn nyttig innhold. Jeg har laget wiki i en medieklasse før hvor elevene la inn artikler om mediehistorie. Wikien kan så brukes som en ressurs, oppslagsverk for elevene senere.</div><div style="color: red;">Jeg har jobbet som medielærer før i 4 år, men det var først siste året jeg selv brukte blogg og wiki i fagene. Men det er veldig spennende og artig med blogg og wiki i klasserommet, selv lærte jeg veldig mye av å bruke det aktivt i undervisningen.<br />
Jeg brukte også blogg i fjor, i klassene på Bygg og Anlegg. Det gikk stort sett bra. Alle elevene klarte å lage blogger med innhold, tekst, bilder, linker.<br />
Jeg kunne tenke meg å bruke Facebook, Twitter, blogg og wiki her på MIK-faget, men det kommer litt an på de av dere som velger faget. Jeg har mange ideer, men vi tar en samtale rundt det når faget starter og så lager vi en plan for hvordan vi vil bruke det.</div><div style="color: red;">Det var det jeg hadde av informasjon i denne omgang. Er det noe av det jeg sa som er uklart? Er det noe dere lurer på? Spørsmål? </div><br />
Etteranalyse:<br />
Jeg tenkte rett etter jeg var ferdig at jeg burde sagt endel mer om måter vi jobber på i faget i klasserommet, gjort det enda mer presist og konkret. Ellers synes jeg at jeg stort sett fikk frem budskapet på en hensiktsmessig måte.<br />
Kanskje litt lite patos, og kanskje litt lite elegant avslutning.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-38367206351620883462010-01-08T14:09:00.004+01:002010-01-08T14:19:02.280+01:00Blogg = tekstproduksjon?Første uke med blogging i norsk-klassene mine er over. Stort sett har det gått bra. Alle har fått til å opprette gmail-konto og derigjennom lage en blogg på blogger.com.<br />De fleste har også uten problemer fått til å skrive et velkomstinnlegg og legge inn bilder. Endel har lagt inn bilder av seg selv. Flere har lagt inn bilder som de ikke har oppgitt kilde til på en ordentlig måte, jeg må ta en runde på dette neste uke.<br />Det er endel skepsis rundt det med blogging, spesielt før selve bloggingen kommer i gang. Når elevene har laget egne blogger blir motforestillingene nesten borte. Typisk er at når de først har kommet i gang så er de veldig opptatt av å uforske mulighetene til å legge inn bilder og annet innhold, de er også veldig opptatt av å følge og få følgere.<br />Men noe som går igjen selv etter at elevene er godt i gang med bloggingen er frykten for å måtte SKRIVE. Som norsklærer bør jeg da bruke denne frykten som utgangspunkt til å utfordre elevene på det med tekstforståelse: hva er tekst, hvilke typer tekster er viktige på nettet. Klart skrift er viktig også i blogger, men kanskje enda viktigere er multimedia-innhold og mulighetene til å linke til andre nettsider og andre personer.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-90284334453994096712010-01-05T14:32:00.006+01:002010-01-05T14:50:16.419+01:00blogg i Norskfaget: elevenes FAQ<span style="font-style: italic; color: rgb(51, 102, 255);">Siden siste blogginnlegg i juli, har jeg begynt å jobbe på Åssiden vgs, i fagene Norsk og Samfunnsfag.</span><br /><br /><span style="font-style: italic; color: rgb(51, 102, 255);">Etter et halvt år borte fra blogg og wiki, begynte jeg i dag med et bloggarbeid i en av vg2-klassene i Norsk. Tanken er å bruke norsktimene i januar til elevblogger med vurdering og hele pakka.</span><br /><br /><span style="font-style: italic; color: rgb(51, 102, 255);">Før vi satte i gang i dag, inviterte jeg elevene (bare gutter, Bygg og Anlegg) til å komme med synspunkter på det med å blogge. Det kom flere spørsmål og innspill, noen var skeptiske, andre nysgjerrige, noen visste litt, andre veldig lite. Jeg har samlet opp spørsmålene som kom med mine egne svar, kan kanskje være interessant for andre lærere som holder på med blogging eller planlegger å gjøre det?</span><br /><p class="MsoNormal"><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Vil det bli mye jobbing og skriving?</span><br />Nei, ikke mye skriving - litt hver tirsdag, men ikke lange tekster. Det vil uansett ikke bli mer enn vanligvis i norsktimene.<br />Bloggarbeidet skal heller ikke komme i tillegg til annen norskundervisning. Vi skal bruke tirsdagene i januar måned kun til bloggarbeid.<br /><br /><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Vil alle se bloggen min?</span><br />Ja, alle kan i utgangspunktet se bloggen.<br />Men da må følgende skje:<br />1. De må finne bloggen aktivt gjennom å søke på google eller i blogger.com<br />2. De må selvsagt kunne forstå norsk for å lese i det du skriver.<br />3. De må være invitert eller få lagt til bloggen din gjennom egen blogg.</p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Er det ikke nifst og farlig at alle kan se bloggen min?</span><br />Ikke hvis det ikke er noe ulovlig eller veldig privat på bloggen din.<br />Skriver du om ting som du vanligvis gjør i en norsktime er det ikke farlig. Litt nifst kan det selvsagt være at totalt ukjente kan lese det du skriver.<br />Men – det som du tåler at norsklæreren din leser, kan du godt la ligge på bloggen din også.<br /></p> <p class="MsoNormal"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Får vi karakter på dette?</span><br />Ja, dere får en tallkarakter i Norsk skriftlig etter at perioden med bloggarbeid er ferdig i slutten av januar.</p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;">For å sette tallkarakter på bloggarbeidet ditt, vil jeg se på følgende:<span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><br />1. Hvor bra og gjennomtenkt ser bloggen din ut? (farger, lesbarhet, bilder osv).<o:p></o:p><br />2. Hvor godt bruker du bloggens hypertekst-muligheter? (god bruk av linker, film, bilder og lyd som innhold).<o:p></o:p><br />3. Hvor godt har du brukt dataverktøy: backup, filbehandling av tekster, bilder osv.<br />4. Hvor gode og interessante er tekstene i bloggen din i forhold til oppgavetekstene fra lærer? <br />Her ser jeg på både innhold og rettskrivning.<br />5. Hvor flink har du vært når det gjelder personvern, opphavsrett, kilder.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Hvordan setter jeg bilder inn i bloggen min?</span><o:p style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);"></o:p><br />Det er enkelt, bare du vet hvordan det skal gjøres:<br />I innlegg: klikk på bilde-ikonet på verktøylinjen over teksfeltet.<o:p></o:p><br />I om-meg-boksen: klikk OVERSIKT > legg inn bilde I profilfeltet til ventre.</span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Hva skjer hvis jeg gjør noe ulovlig på bloggen min?</span><br />Husk at når du publiserer på bloggen din, så gjelder både skolereglementet og norsk lov. Dermed må du passe på både personvern, opphavsrett, krenkende ytringer og bruke kilder riktig. Men hvis du først skal gjøre noe ulovlig, hvor smart er det da å gjøre det på en blogg som blir brukt i norskfaget? Rett foran nesa på norsklæreren din?</span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Kan jeg bruke blogg.no istedet for blogger.com?</span><br />I utgangspunktet vil jeg at alle skal bruke blogger.com, har med at opplæring og veiledning underveis fra lærer kan gjøres mest mulig effektivt. Hvis du har veldig gode grunner for det kan du likevel bruke blogg.no. Du må da belage deg på at lærer ikke kan hjelpe til så mye som de andre i klassen, og det er også masse reklame på siden, noen som blogger.com ikke har.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="font-family:arial;"><span style=";font-size:100%;color:black;" lang="EN-US" ><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Hva er vitsen med å bruke blogg i norskfaget?</span><o:p style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);"></o:p><br />1. Dere lærer å bruke dataverktøy på en god måte: behandling av bilder og filmer, ta backup og filorganisering.<o:p></o:p><br />2. Dere lærer å ferdes på nettet på en trygg og god måte.<o:p></o:p><br />3. Dere lærer å bruke blogg som hypertekst ved å sette inn filmer og bilder og linker til andre internettsider.<o:p></o:p><br />4. Dere kommer til å skrive endel på bloggen, og dermed øve på å skrive saktekster som kommentarer, debattinnlegg, anmeldelser og artikler.<o:p></o:p><br />Klart det er fullt mulig å kjøre gjennom vg2 et helt skoleår uten bruk av blogg i norskfaget, men blogg kan skape variasjon i faget og dypere forståelse for endel av fagemnene.</span></p><span style="font-weight: bold; color: rgb(255, 0, 0);">Jeg har satt bilde inn i headingen på bloggen. Bilde og boks matcher ikke helt. Hvordan får jeg det til å penere ut?</span><br />Dette er vanskelig å få til fordi blogger.com ikke har noe fullstendig kodingsverktøy.To råd:<br />1. Prøv andre maler, og se om headingen ser penere ut da.<br />2. Bruk bilderedigeringsverktøy som Photoshop eller Painter, og lag heading-boksen akkurat som du vil (bilde, farger, tekst osv). Importer så dette som bilde inn i headingen på bloggen din.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-31120624818558307052009-07-05T14:12:00.005+02:002009-07-05T14:56:12.193+02:00Farvel til Voss<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga8FC30NEj85fq7TtbFcRt-PbbRoumeg_IqtFjEuBqWMeNRKlYZuc2cl0aLACaWnJvLMqO20reY_IzeXMgOgFARLWKlDvtpgaxipXZAC2mVxi2QDrzMNdeJD6IDzMApzRc5NifIbLC4w/s1600-h/18062009856.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEga8FC30NEj85fq7TtbFcRt-PbbRoumeg_IqtFjEuBqWMeNRKlYZuc2cl0aLACaWnJvLMqO20reY_IzeXMgOgFARLWKlDvtpgaxipXZAC2mVxi2QDrzMNdeJD6IDzMApzRc5NifIbLC4w/s400/18062009856.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5354950126876487698" /></a> Tenkte dette bildet tatt fra Lyngheisentret på Lygro passer fint nå når jeg takker for meg etter fire fine år på Voss Husflidskule. Det er rart å tenke på og så fort det føles som de fire årene har gått!<br />Nå venter nye, spennende oppgaver i Drammen og Oslo. Men først en velfortjent lærerferie!Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-32123298664047462802009-06-19T00:48:00.013+02:002009-06-19T09:49:24.552+02:00interglacial: mellom to istiderTradisjonen tro avsluttet Voss Husflidskule skoleåret med å legge planleggingsdagen på hotell ute i distriktet med tilhørende middag, overnatting, ekskursjon og ikke minst sosialt samvær.<br />I år gikk turen ut mot havet, til strilelandet, åpne horisonter, nordavind, havsalt i håret. Lindås.<br />På øya Lygra ligger <a href="http://www.lyngheisenteret.no/om%20LHS.htm">Lynghei-senteret</a>, et informasjonssenter om kystlandskapet i Nordhordland.<br /><br />Etter istiden steg landet der isen trakk seg tilbake, fra Portugal i sør til Finnmark i nord. Golfstrømmen forsynte disse kystområdene med milde vintre og lange vekstsesonger. Husdyrhold ble dermed mulig. Lyngens rolle er helt sentral. Sviing av lyngen var en avveining av ikke for tørt eller vått underlag, ikke for sent eller tidlig på våren og gunstig vindretning for å avgrense lyngbrannen. Etterpå vokste lyngen næringsrik og tett, og ble høstet og etterhvert blandet med halm som sikringskost for husdyrene gjennom den mørke vinteren.<br /><br />Straks husdyrhold var et faktum vokste befolkningen og det åpne kulturlandskapet langs kysten trådte frem: skog og stein ble ryddet til fordel for beitemarker og lyng. Her ute er landskapet ganske flatt i forhold til fjordene innenfor, men med mange småhauger overalt. Desto mer vi ser etter småhauger, desto flere oppdager vi. Hvor mange av dem er kongegraver?<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMbBeUgFR04MDen-DK3s6dJzQXGQZ_lpyi-VCd4sHWVQwDferShYtLVtqEGC0tJIIs8hc0HwE5SUhvIEgd0MsDwkNzTM_TY4zOZaOGKEeKeC9FV-ggfhUPknpkfvghpypmOJT7BedDTw/s1600-h/18062009853.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMbBeUgFR04MDen-DK3s6dJzQXGQZ_lpyi-VCd4sHWVQwDferShYtLVtqEGC0tJIIs8hc0HwE5SUhvIEgd0MsDwkNzTM_TY4zOZaOGKEeKeC9FV-ggfhUPknpkfvghpypmOJT7BedDTw/s400/18062009853.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5348942515731149234" /></a>Jeg ruslet rundt godt innpakket i min intellektuelle læreranorakk. Jeg hører hva guiden forteller, jeg tar inn nær og fjern fortid. Lyset, været og landskapet minner meg om <a href="http://www.bbc.co.uk/scotland/islandblogging//blogs/005132/images/pic003_copy001.jpg">det Skottland</a> jeg opplevde i fjor sommer da jeg tok toget fra Glasgow ut til <a href="http://www.undiscoveredscotland.co.uk/mallaig/mallaig/index.html">Mallaig</a>. Samme lyngmarker, samme bitende vind, samme skiftende sol og regn. Og jeg leker med tanken om at samme type landskap former samme slags mennesker og mentalitet i Skottland og Norge?<br /><br />Betyr det at hvis en planet mange lysår unna har samme type kulturlandskap så ville de planetboerne følt seg mer komfortable med skotter og striler enn designer-frisørene på Grunerløkka?<br /><br />Nå har sliterne fra strilelandet hvilt for siste gang. Broer bygges, Mongstad-flammen går verden rundt. Nå gror kulturlandskapet igjen med spinkel tettvokst gran fra Amerika. Om noen år vil kanskje vindmøller dominere horisontene. Og om et par tusen år ligger øygården nok en gang under flere hundre meter is.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-43000263784945601962009-06-04T09:01:00.005+02:002009-06-04T09:35:10.983+02:00elevene har ordet<a href="http://husflidvev.blogspot.com/2009/05/nar-lrestoffet-blir-dynamisk-og-apent.html">Som tidligere blogget</a> har vg2-klassen jeg har i Mediekommunikasjon siden februar jobbet med blogg og wiki.<br />Jeg har brukt blogg til innleveringsoppgaver de ellers ville levert inn på Its Learning, bl.a <a href="http://husflid-rakafant.blogspot.com/2009/03/analyse-av-narnia-lva-heksa-og.html">filmanalyse</a>. Wiki har vi brukt både til å lage oversikt over mediehistorien (<a href="http://2mka.wikispaces.com/Nieuwe+Tijdinghe">korte forklaringer </a>på oppslagsord) og <a href="http://2mka.wikispaces.com/Avisens+mediehistorie">reflekterende tekster</a> (de ulike medienes historie i forhold til andre medier). Mot slutten av skoleåret har jeg bedt de om å skrive en avsluttende blogg hvor de oppsummerte sine erfaringer med blogg og wiki.<br /><br />Jeg har fått tillatelse fra elevene til å linke til bloggenes deres. Synes det elevene skriver er interessant, oppmuntrende og tankevekkende.<br /><br /><a href="http://synnoveblogg.blogspot.com/2009/06/lring-pa-nett-om-blogg-og-wiki.html"><span style="font-weight: bold;">Synnøve</span></a> mener blogg gjør det lettere og mer interessant å lese medelevers tekster. Hun mener også at wiki lærer elever å utøve kildekritikk.<br /><br /><a href="http://katrine-hm.blogspot.com/2009/06/litt-av-alt.html"><span style="font-weight: bold;">Katrine </span></a>skriver om hvorfor hun har mer tro på wiki som verktøy i undervisningen enn blogg. <br /><br /><a href="http://slideset.blogspot.com/2009/06/det-siste-innlegg.html"><span style="font-weight: bold;">John Otto</span></a> er enig, han mener at wiki utklasser blogg som læringsverktøy.<br /><br /><a style="font-weight: bold;" href="http://skeptisk-vossing.blogspot.com/2009/06/vg2-media-og-kommunikasjon.html">Hallstein</a> fremhever arbeidet med wiki som en motiverende måte å lære på.<br /><br /><a href="http://spilleblog.blogspot.com/2009/06/wikiblog-vs-bkeritsl.html"><span style="font-weight: bold;">Eirik</span></a> mener wiki er en lærerik måte å jobbe sammen med resten av klassen på. Han poengterer likevel at læreboka er en mer trygg kunnskapskilde enn blogg og wiki.<br /><br /><a style="font-weight: bold;" href="http://coldplay.blogg.no/1243944333_blogg_og_wiki_som_ver.html">Karoline</a> påpeker at blogg gjør at oppgavene hun svarer på kan hele verden gå inn og se på.<br /><br /><a href="http://husflid-rakafant.blogspot.com/2009/06/undervisning-i-utvikling.html"><span style="font-weight: bold;">Maylinn</span></a> synes at bruken av wiki og blogg i skolearbeid er både nytenkende og samfunnsrelatert. Når det gjelder wiki liker hun best<br />muligheten til å linke til andre tekster.<br /><br /><a href="http://muleen.blogspot.com/2009/06/dela-sine-eigne-tankjar-og-meiningar.html"><span style="font-weight: bold;">Synne</span></a> drøfter fordelene og ulempene med blogg, i forhold til its learning. Hun påpeker hvor viktig det er å sjekke kildene når en bruker blogg, og advarer mot å legge ut for personlige ting.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-79710437777854980902009-05-26T21:40:00.007+02:002009-05-26T23:47:15.243+02:00wiki i klasserommetI slutten av april utfordret jeg først meg selv og så mine elever.<br /><br />Utfordringen til meg selv: Klarer jeg selv å lære såpass mye om <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Wiki">wiki</a> at jeg kan sette i gang en vg2-klasse med klassewiki på en faglig forsvarlig måte? (Jeg hadde på det tidspunktet null peiling på wiki) .<br />Utfordringen til elevene (vg2-klassen i Mediekommunikasjon): Klarer dere å lage en klassewiki om emnet mediehistorie, med både korte oppslagsartikler og lengre artikler om de ulike mediers mediehistorie?<br />Hvordan elevene klarte sin utfordring kan du bedømme selv. Klassen har gitt meg tillatelse til å linke direkte til <a href="http://2mka.wikispaces.com/">klassewikien</a>, så kikk innom, klikk i vei, vær interaktiv! Kom gjerne med tilbakemelding!<br /><br />Hvordan taklet jeg utfordringen?<br />Brukte en søndag på å finne ut på egen hånd hvordan man starter opp wiki, elementære funksjoner som å lage og redigere sider og linke fra navigasjonsmenyen til sider i wikien. Opprettet en prøvewiki som jeg tørrtrente på.<br />Mandag: Tid for å tenke faglig og pedagogisk bruk av wiki. Ba om tips på twitter og delogbruk. Fikk god hjelp fra twittere som <a href="http://twitter.com/ghveem">@ghveem</a> <a href="http://twitter.com/svendah">@svendah</a> <a href="http://twitter.com/lektormelby">@lektormelby</a> og <a href="http://twitter.com/erikgrande71">@erikgrande71</a>. Fra <a href="http://delogbruk.ning.com/group/bloggwiki/forum/topics/komme-i-gang-med-wiki">delogbruk</a> fikk jeg nyttige svar fra flere: Tor Espen Kristensen, Frode Brueland, Hilde Brox, Marianne Hagelia og nevnte Guttorm Hveem og Erik Grande. Kikket på noen allerede eksisterende wikier, spesielt <a href="http://medialax.wikispaces.com/">denne</a> som Grethe Melby ved Laksevåg vgs har brukt om samme emne, mediehistorie.<br />Svært nyttig - og inspirerende! <br />Og et skoleeksempel (hehe) på at sosiale medier kan brukes til mer enn fjas. Kolleger er kommet nærmere! Lærerrommet er blitt større!<br /><br />Tirsdag kom veldig fort! Men ingen grunn til å vente: satte elevene i gang, og oppdaget mye av wiki sammen med de. Artig å se hvor kjapp veien er for enkelte elever: fra full forvirring til egenlært mestring! Tekniske problemer fant vi ut av fortløpende, og også stadig smartere måter å organisere wikiarbeidet på.<br />Noen frustrasjoner ble det for min del, spesielt det ganske sure arbeidet med å sjekke om linker stemte og hele tiden holde navigasjonsmenyen noenlunde i orden. Her må jeg i fremtidige wikiprosjekt enten slappe litt mer av når det gjelder hvor ordentlig wikien skal henge sammen (ikke noe særlig lystelig alternativ) eller bli flinkere til å delegere slik type rettearbeid til elevene selv og/eller bruker masse tid til å instruere elevene om hvordan de linker, alfabetiserer meny, ordner meny i temagrupper, og lager fornutige tagger.<br /><br />Har lest endel blogger og innlegg på delogbruk som sterkt anbefaler lærere som tar i bruk nye sosiale medier i skolen at de ikke lar det bli dobbelt opp med arbeid på flere plattformer samtidig. Så jeg har skjermet denne perioden mest mulig fra Its Learning, mest mulig av instruksjoner og innleveringer har foregått i selve wikien. Men jeg ser helt klart at vurdering av wikiarbeidet blir annerledes og kanskje tyngre enn hvis det hadde foregått på Its Learning. Uansett så har jeg funnet det nødvendig å kopiere wiki-artiklene i wordfiler som jeg uavhengig av nett-tilgang kan rette på, kommentere og markere med fargekoder.<br /><br />Konklusjon: Jeg har lært masse om wiki som undervisningsverktøy. Jeg ser helt klart nytten av wiki, spesielt etterbruken og delingskulturen som oppstår i klasserommet. Har ennå ikke spurt elevene om hvordan de vurderer perioden med wiki, men i en vg1-klasse som jeg også har satt i gang med wiki, uttrykker ihvertfall noen av elevene at de synes de lærer på en bedre måte gjennom å jobbe med wiki. Det å sette sin egen tekst i en så direkte hypertekst-sammenheng og publisere offentlig gjør noe med refleksjonen rundt sin egen tekst.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-25649550065043490072009-05-18T14:38:00.004+02:002009-05-18T14:50:03.551+02:00En 16-årings tanker om sosiale medierJeg er 45 år gammel og kan fortsatt huske månelandingen i forrige årtusen. Hvordan hadde det vært å kunne gå inn i hodet på en 16-åring og se mediehistorien fra hennes ståsted?<br />Som lærer i Mediekommunikasjon har jeg muligheten til nettopp dette. <a href="http://overklasse.blogspot.com/2009/05/navn-marte-ramsy-alder-17-som-de-ser-so.html">Her er en elevs historie</a> (gjengitt med hennes tillatelse), skrevet som blogginnlegg for noen dager siden.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-53387910610813646552009-05-15T15:03:00.007+02:002009-05-15T19:06:56.981+02:00twitter-tips for vg1-eleverUtfordring i medietimene i dag, de siste 3 timer før 17. mai-helgen:<br />Fire elever i vg1-klassen min har på egen hånd utforsket twitter. De ville gjerne ha litt forklaring og tips når det gjelder bruk av twitter.<br />Litt av en utfordring!<br /><br />Jeg tok det forholdsvis grundig, Tok de med på en tur gjennom endel sosiale medier som flickr, google earth, spotify og delogbruk. Svært mange i klassen var kjent med og brukte flere av mediene allerede.<br />Snakket så om twitter, med omtrent følgende stopp-punkt:<br /><br />Kutcher-effekten. Konkurranse med CNN om hvem som først fikk 1 millioner followers. Hva er bra og ikke så bra med Kutcher-effekten?<br /><br />Gikk gjennom grundig endel sentral funksjoner: follow/unfollow/block, @, RT, follow friday, failwhale.<br /><br />Nevnte ulike måter å bruke twitter på:<br />- tull og tøys (men facebook er gøyere)<br />- stille spørsmål (spurte på twitter ved starten av timen om noen hadde tips til gode twittere elevene kunne følge, fikk et par gode tips!)<br />- kvalitetsgoogling (hvis i oslo: hva skjer? hvor er nærmeste peppes pizza? osv.)<br />- united-arsenal på lørdag (all updates, evt. trends) <br />live-kommentering av tv-begivenheter (esc 2009) <br />- bygge og holde vedlike nettverk (fb-venner: de du har møtt fysisk twitter-venner: de du ikke har møtt fysisk)<br />- nyheter (tv2, nrk, vg, bt, cnn osv)<br />- mikroblogging (dirigere trafikk inn på egen blogg)<br /><br />Mer kuriøs twitter-bruk:<br />- vaskemaskinen kan tvitre når vasken er ferdig!<br />- ovnen når pizzaen er ferdig!<br />- husalarmen når noen bryter seg inn i huset mens du er på ferie!<br />- banken når du har fått lønn inn på konto!<br /><br />Snakket så ganske kjapt om hvem som bruker twitter (eldre enn facebook-brukere), og twitter som suveren nyhetskanal, og kilde for journalister.<br /><br />Viste hvordan <a href="http://www.twitpic.com">twitpic</a> fungerte.<br /><br />Ga de så i oppgave resten av timen å skrive blogginnlegg om seg selv og sosiale medier.<br /><br />Til slutt la jeg inn følgende tips i klassebloggen, som jeg kryssblogger her:<br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">Twitter forklart som </span><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://idaaalen.wordpress.com/2009/04/06/twitter-er-som-et-middagsselskap/">middagsselskap</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> (for twitter-begynnere)</span><br /><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://delogbruk.ning.com/group/twitter">Lærere </a><span style="color: rgb(51, 102, 255);">diskuterer twitter.</span><br /><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://www.tvitre.no/">tvitre.no</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);">: registrer deg og få opp statistikker og lister</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">hvordan finne interessante twittere å følge?</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> 1. Noen twittere: </span><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://twitter.com/CingT"> CingT</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> (18-årig skole-elev veg vgs, Sauda, svært reflektert og engasjert)</span><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">bloggadresse: </span><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://cingt.net/">http://cingt.net/</a><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://twitter.com/bardvegar">bardvegar</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);">, (kunnskapsministeren): bloggadresse: </span><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://www.bardvegar.no/">http://www.bardvegar.no/<br /></a><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://twitter.com/NRKbeta">nrkbeta</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> (tekno-nyheter)</span><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://twitter.com/trinegrung">trinegrung</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> (kjendis, sladder, svært aktiv på twitter og egen blogg ).</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">2. Gå inn på de jeg følger: hvem ser interessante ut?</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> 3. Bruk tvitre.no. Topp-twittere. Voss.</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> 4. Follow friday.</span><br /><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">5. Prøv disse:</span><br /><a style="color: rgb(51, 102, 255);" onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUofv_mnH2lMcuaP4iMZpCSz_YFBh4nLPPwTN2CONFHk6uGlJ7EU4W5TK1WsV-o1x1PGl51Yn-ZeOlXCyj5i1i7B7jCcDN-Yauj4Dr1KkAVP9lLbkrqiwbtCSqlUT84tFD7cyx2jbPIw/s1600-h/Twitter+_+%40husflid.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 143px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUofv_mnH2lMcuaP4iMZpCSz_YFBh4nLPPwTN2CONFHk6uGlJ7EU4W5TK1WsV-o1x1PGl51Yn-ZeOlXCyj5i1i7B7jCcDN-Yauj4Dr1KkAVP9lLbkrqiwbtCSqlUT84tFD7cyx2jbPIw/s400/Twitter+_+%40husflid.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5336026312786419874" border="0" /></a><br /><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3077025.ece">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3077025.ece</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);">:</span><br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">live-kommentering på twitter av tv-programmer som “alle” ser på</span><br /><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://twitpic.com/">twitpic.com</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> = bilder på twitter (du kan se andres og legge inn egne)</span><br /><a style="color: rgb(255, 0, 0);" href="http://www.tinyurl.com/">tinyurl.com</a><span style="color: rgb(51, 102, 255);"> = forkorter lange URL</span>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-8901693906245447662009-05-06T16:04:00.012+02:002009-05-06T17:18:10.086+02:00referat fra Landskonferansen for medielærere 6. mai<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8J5RF6r5qh6lQAuYDIeSYTPlO-mjrLZCw509RyoFMBYHdv1t8pSVcNmKR-02d1ZJHQeyZJ2E4S3u12CIbNjmyohwzm7Lsd4Xu0QHbMB4Inf1SU62phtaDX1TSuH1p63b5Vc2slRUM6w/s1600-h/06052009717.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px; height: 150px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8J5RF6r5qh6lQAuYDIeSYTPlO-mjrLZCw509RyoFMBYHdv1t8pSVcNmKR-02d1ZJHQeyZJ2E4S3u12CIbNjmyohwzm7Lsd4Xu0QHbMB4Inf1SU62phtaDX1TSuH1p63b5Vc2slRUM6w/s200/06052009717.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332713655287199906" border="0" /></a>Har nettopp kommet tilbake fra første dag i Landskonferansen for medielærere i Bergen. Her er en kjapp rapport basert på notater fra de fire foredragene:<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNzm4NFcn7fD7Lb6AfSjIz0qFvkjF2YGgS608x3NTp-ZDQvA5bGytlbsmyZ_Yc8yVYyhH1-am8Sfr9fkNPUYvFhlkizxiQyqg8v3wSy2JXIxMQH0Cn9O-XEf3AbHKAbE3SzrTP1KQq-Q/s1600-h/1236218685000_trineversjoner_2448170m.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px; height: 150px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNzm4NFcn7fD7Lb6AfSjIz0qFvkjF2YGgS608x3NTp-ZDQvA5bGytlbsmyZ_Yc8yVYyhH1-am8Sfr9fkNPUYvFhlkizxiQyqg8v3wSy2JXIxMQH0Cn9O-XEf3AbHKAbE3SzrTP1KQq-Q/s200/1236218685000_trineversjoner_2448170m.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332712885232643666" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">Trine Eilertsen</span>, sjefredaktør i Bergens Tidende.<br />Snakket om situasjonen i avisene nå når annonsemarkedet hadde blitt innhentet av finanskrisen.<br />Visjonen til <a href="http://www.bt.no/">Bergens Tidende</a>:<br />- engasjere leserne, skaffe ny innsikt hver dag<br />- gjøre den vesentlige journalistikken bedre og favne flere lesere<br />Det er mye bra innhold og design i avisen i dag.<br />Journalistene har utviklet seg metodemessig mye de siste tiårene:<br />- større kildetilfang (her nevnte hun facebook og twitter som to ferske eksempler)<br />- større journalistisk uavhengighet<br />- mer systematisk metode og kildebruk<br />- mer deling av kunnskap mellom medarbeiderne.<br /><br /><span style="color: rgb(51, 51, 255);">Min kommentar; Her har kanskje lærerne og skoleledelsen litt å lære av Trine Eilertsen, når det gjelder å tydeliggjøre hva vi er flinke på og hva vi er blitt flinkere på og hva vi må bli enda flinkere på i fremtiden?</span><br /><br />Hva skjer med den gode journalistikken i krisetider? Vil den bli ofret for å berge budsjettene?<br />TE nevnte at i Bergens Tidende må 530 årsverk bli redusert til ca 400 i løpet av de nærmeste tre år.<br /><br />To måter å tenke på:<br />1. Lage avis som før, men med mindre penger: Da faller kvaliteten.<br />2. Diskutere strategi. Prioritere.<br /><br />Hva har Bergens Tidende gjort. Jo, de har diskutert innad og prioritert utifra det.<br />A. De har lagt ned BTV.<br />B. De vil kutte ned på forhåndsomtaler, sportsreferat. Heller løfte frem sakene det gjelder og gjøre de mer engasjerende. Dette gjaldt også lokalsaker fra bygder.<br /><br />Hva koster kvalitetsjournalistikk?<br />Ifølge TE ikke snakk om gravende journalistikk for å lage kvalitetsjournalistikk, men å bruke gode journalistisk metode i hverdagen.<br /><br />Spørsmål fra salen:<br />Graver papiraviser sin egen grav ved å legge ut stoff fra papirutgaven gratis ut på nett?<br />TE: BT har drastisk redusert å legge ut papirinnhold på nettet, nå utgjør det mindre enn 10% av nettinnholdet.<br />Nettaviser kan ikke ta betalt, pga at konkurrende nettsteder alltid vil tilby nyheter gratis. Men nettavisene kan starte ekstratjenester, som VGs Nettby <span style="color: rgb(51, 51, 255);">(min kommentar: og vektklubb og live-fotball).</span><br />Uansett: Avisene tjener 10 ganger mer på en avisleser enn en nettbruker.<br /><br />Spørsmål fra salen:<br />Hvordan er den nye journalistrollen? Skal journalisten idag beherske både tekst, foto, lyd og video?<br />TE: Har ikke så mye tro på multimediejournalisten. Har mer tro på multimedia-redaksjonen.<br />Uansett er mer produksjon blitt dyttet inn første ledd (journalisten og fotografen). Dette er bra for kvaliteten i avisen.<br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYEp4jkgMyjMpHK0OdKx0lxSpeaWvHFDyZR_h7Cq-FmYiH5upYYGZEWhqHaoPeHGawl9nfBveeoWfPF73elviwGng1z4TZYsUNFcZ7CpiO81J30fapbqOn-GjsJft343gh9Ovo6xflJA/s1600-h/hegnar.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 150px; height: 200px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYEp4jkgMyjMpHK0OdKx0lxSpeaWvHFDyZR_h7Cq-FmYiH5upYYGZEWhqHaoPeHGawl9nfBveeoWfPF73elviwGng1z4TZYsUNFcZ7CpiO81J30fapbqOn-GjsJft343gh9Ovo6xflJA/s200/hegnar.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332712986063690994" border="0" /></a>Så entret <span style="font-weight: bold;">Trygve Hegnar</span> (redaktør i Kapital og Finansavisen) podiet. Emnet for hans foredrag var:<br />”Hvordan vil den økonomiske krisen påvirke mediene?”.<br />TH begynte med en makroøkonomisk oversikt over finanskrisen, både årsaker og virkninger.<br />Han tegnet et svært dystert bilde av verdensøkonomien, og hvordan den etterhvert ville påvirke norsk økonomi.<br />Han presentert mange tall. Noen utdrag:<br /><br />Økonomisk vekst:<br />Ned 4% i EU. Ned 6-7% i USA. I Norge ”bare” ned 2%.<br /><br />Arbeidsledighet:<br />Spania: går mot 20%. EU: 9-10%. Norge: 3,1%.<br />TH tror arbeidsledigheten i Norge vil stige til ca 5%.<br /><br />Pressen har katastrofal svikt i annonseinntekter.<br />De fleste store aviser har nedgang i annonseinntekter på mellom 25 og 40% i løpet av et år.<br />Aftenposten Aften vil fremover kun komme ut som fredagsavis.<br /><br />Tre årsaker til krisen i norske medier:<br />1. Finanskrisen (makroøkonomi)<br />2. Strukturelle problemer: kannibalisering (nettbruk spiser opp avislesing)<br />3. Ingen korreksjon av tidligere feil: : feilsatsing på tv-kanaler, for mange bilag.<br /><br />TH mente, i motsetning til TE, at nedskjæringen helt klart vil svekke kvaliteten i avisene.<br />Skal papiravisene overleve må de satse hardt på nettet, men IKKE legge ut stoff fra papirutgaven.<br /><br /><span style="color: rgb(51, 51, 255);">Min egen kommentar: Kan også veggen avisene møter når det gjelder bilag skyldes at markedet er mettet, at det rett og slett er skapt kunstige behov?</span><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPLdD-EvY466TXcyPvs6bx9h2KZkIxKjz7ads4WddovlvdJejdIEBU5NA2IIMOMFKBfeuvHZg78aNlmLrWiOQFhf8zM7lvc1BTFflgeO0J30rjUtZk3L2ymSau79xVhWCt2tKEdNT4Vg/s1600-h/22espen-ytreberg-ce.jpg$C1$W300$H199$pan$Q.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 200px; height: 134px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPLdD-EvY466TXcyPvs6bx9h2KZkIxKjz7ads4WddovlvdJejdIEBU5NA2IIMOMFKBfeuvHZg78aNlmLrWiOQFhf8zM7lvc1BTFflgeO0J30rjUtZk3L2ymSau79xVhWCt2tKEdNT4Vg/s200/22espen-ytreberg-ce.jpg$C1$W300$H199$pan$Q.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332713175384813394" border="0" /></a>Så snakket <span style="font-weight: bold;">Espen Ytreberg</span>, professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO om medievitenskap.<br /><br />To kjennetegn ved medievitenskap:<br />1. Enormt normativt trykk fra samfunnet rundt, sterkere enn i andre fag.<br />2. Svært tverrfaglig miljø, bred tilnærming når det gjelder metode.<br />Ingen egen metodologi, ingen egen kanon.<br />Hvorfor: Ung vitenskap, har prioritert bredde.<br /><br />Hvilken rolle inntar en medieforsker?<br />Inntrykket av matlei liberalere mener EY er feil.<br />Med det mener han medievitere som har en slags distansert glede i å like det andre ikke liker, en demonstrativ velvilje til reality-tv og trash-kultur.<br />De fleste medievitere, 90%, er ikke sånn!<br /><br /><span style="color: rgb(51, 51, 255);">Min egen kommentar: Men jeg kjenner meg litt igjen!</span><br /><br />Medieviterens posisjon i samfunnet:<br />Avdramatisere mediefenomener, sette de i perspektiv.<br />Samtidig si at det KAN være skadelig, men og at det kan være fordeler.<br />Altså medieforskeren er typisk pinefullt omhyggelig med å balansere mellom å avdramatisere mediepanikk (moralsk panikk) og å ta på alvor negative effekter.<br />Derfor blir samfunnet lett frustrert over medievitere. De blir oppfattet som utydelige.<br /><br />Så snakket EY om foresillinger om mediefagene som Mikke Mus-fag.<br />Opprinnelig kommer termen fra England og betegner en overfladisk og uvesentlig forskning.<br />EY mente at dette var en kulturkonservativ reaksjon på samfunnsutviklingen generelt.<br />I det ligger en holdning om at hverdagslivet til vanlige folk ikke er viktig nok.<br />Dermed handler synet på medievitenskap om kulturpolitikk.<br />EY mener mediefagene viser at mediene har en gjennomgripende virkning og betydning for samfunnet. Vår hverdagsliv er gjennomsyret av populærekultur enten vi liker det eller ikke.<br /><br />Konklusjon fra EY:<br />- medievitere må forholde seg til det normative trykket<br />- må tåle motstand<br />- dette er bra fordi det viser at medievitenskap er relevant<br /><br /><span style="color: rgb(51, 51, 255);">Min kommentar: Akkurat det siste resonnementet skulle jeg ønske EY utdypet nærmere. Er ikke mye av kritikken mot mediefag at de IKKE er relevante?</span><br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv1fM7ST6W0PFGJcK7A07H1dHiE3BN4TMLT_BM_ilNCw_1kDlu9zMpNy87iVKi20GkHHoeLsFsZWyplS240apved7V5QWJSckNViyMpzx6xlO1L9m8phFh2MQESBsDi0XTSN9imhBBJQ/s1600-h/Gilje.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 145px; height: 200px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv1fM7ST6W0PFGJcK7A07H1dHiE3BN4TMLT_BM_ilNCw_1kDlu9zMpNy87iVKi20GkHHoeLsFsZWyplS240apved7V5QWJSckNViyMpzx6xlO1L9m8phFh2MQESBsDi0XTSN9imhBBJQ/s200/Gilje.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332713356351553058" border="0" /></a>Til slutt snakket <span style="font-weight: bold;">Øystein Gilje</span>, stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO, om det litt trøblete begrepet digital kompetanse.<br />Han mente det engelske uttrykket ”digital literacy” var mer åpent og lettere å skjønne.<br />Han gikk gjennom flere interessante modeller som viste ulike måter å forstå og drøfte digital kompetanse på, bl.a. Erstads fire nivåer: ferdigheter IKT, IKT i fagene, læringsstrategier og kulturell kompetanse, digital dannelse.<br /><br />Norge er alene sammen med Australia om å ha digital kompetanse spesifikt nevnt i læreplanene.<br />Osloprøven, november 2008, er en måte å operasjonalisere digital kompetanse på. Men flytter debatt og fokus til rangering og politikk.<br /><br />Kjønnsperspektiv:<br />Gutter er generelt mer digitalt kompetente på de uformelle arenaene, altså fritid: film, musikk, web.<br />Jenter møter ofte digital kompetanse på formelle arenaer som skole.<br />ØG mente at elevene dermed ofte har tilegnet seg digital kompetanse verktøy utenfor skolen, mens det skolen kan bidra med er innholdskompetanse: analyse, refleksjon.<br /><br />ØG tipset om nettstedet <a href="http://www.dvoted.net/">www.dvoted.net</a> som legger ut filmer som ungdommer har laget. Han nevnte også stedet Station Next i Danmark, som Lars Von Trier har vært med å starte.<br /><br />Til slutt nevnte han mulighetene til delingskultur i den nye digitale hverdagen, med eksempler som <a href="http://delogbruk.ning.com/">delogbruk.ning.com</a> og twitter.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-81010156357836008572009-05-05T18:53:00.011+02:002009-05-06T15:12:29.819+02:00test 2.0: hvordan fungerer sosiale medier i klasserommet?Jeg har i løpet av tre korte måneder utforsket og tatt i bruk fire nye sosiale medier (heretter kalt arenaer) som lærer.<br />Kort erfaring til tross, jeg drister meg til en aldri så liten vurdering. Hvor gode er de for meg som lærer, i forhold til hverandre og i forhold til Its Learning? <br />Her er resultatet av min uhøytidelige test. Jeg har, som den kontrollglade lærer jeg er, vurdert hver enkel arena utifra fem kriterier:<br /><br /><span style="font-size:85%;"><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">Læringskurve:</span> hvor lett er det å ta arenaen i bruk? <br /><span style="font-weight: bold;">Faglig verdi lærer:</span> hvor mange av mine faglige behov som lærer fra dag til dag dekker arenaen.</span><br /><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">Faglig verdi elev:</span> hvor stort faglig utbytte har eleven av å bruke arenaen?</span><br /><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">Faglig gjenbruk:</span> hvor egnet er arenaen til gjenbruk fra skoleår til skoleår?</span><br /><span style="font-style: italic;"><span style="font-weight: bold;">Nettverksbygging:</span> hvor egnet er arenaen til å bygge gode og faglige nettverk?</span></span><br /><br />Jeg har gitt karakterer fra 1-6 hvor 6 er best, og i tillegg fargekodet karakterene for å visualisere tendenser. Her er resultatet:<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzPliX0UiZrpUY5V26c32wUxPOGdBU1tGh51BN3vptOyl2JNzMgYUyZZk9CXs4XbuVTnIPod50P_yis1teA6htlb0_E-N1ZgJckDuBaF0I4tPWi_eNbYl76Ol9cHsqBxBaftfsBjWeqQ/s1600-h/sosiale+medier+i+skolen.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 184px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzPliX0UiZrpUY5V26c32wUxPOGdBU1tGh51BN3vptOyl2JNzMgYUyZZk9CXs4XbuVTnIPod50P_yis1teA6htlb0_E-N1ZgJckDuBaF0I4tPWi_eNbYl76Ol9cHsqBxBaftfsBjWeqQ/s400/sosiale+medier+i+skolen.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5332385283449800162" border="0" /></a>Ingen klar vinner altså. Men mange gode “toere”. Testen viser at de ulike arenaene utfyller hverandre godt. Det er altså viktig for lærere å tenke gjennom hva man skal bruke de ulike arenaene til - og hvordan. Og ihvertfall ikke bruke alle medier samtidig til alt mulig!<br />Hadde arenaene vært elever (artig tanke forresten!) og jeg vært læreren deres, hadde jeg tatt dem ut på gangen en etter en til elevsamtale, med omtrent følgende strenge tilbakemelding:<br /><a href="https://www.itslearning.com/index.aspx?MustUseSsl=true&"><br /><span style="font-weight: bold;">Its Learning:</span></a><br />Har alle nødvendige verktøy for læreren samlet på et sted. Grensesnittet kunne vært mer brukervennlig. Ingen HJELP-funksjon. Ingen kontaktinfo overfor teknisk hjelp. Brukere trenger opplæring på ulike nivåer.<br />Stor faglig verdi. men vanskelig med gjenbruk, veldig fagbundet struktur. Ønsker mer brukerdefinert struktur. Visse muligheter for nettverksbygging innen skole og fylke, men ikke utenfor fylket.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">blogg: </span><br />Kommer raskt i kontakt med andre likesinnede bloggere, gjennom verktøyene “følgere” og “blogroll”. Ingen spesielle svake sider. Faglig verdi er begrenset i og med at du ikke kan gi noe i nærheten av vurderinger og karakterer i selve bloggen. Men stor gjenbruksverdi.<br /><a href="http://2mka.wikispaces.com/"><br /><span style="font-weight: bold;">wiki: </span></a><br />Suveren når det gjelder faglig gjenbruk. Tar litt tid å lære mer avanserte funksjoner. Krever svært gjennomtenkt struktur. Linker og innhold må hele tiden kontrolleres. Kan bli pes for læreren om hun ikke klarer å delegere rene rettingsfunksjoner.<br />Wiki er delingskultur.: Elev deler med elev. Elever deler med lærer. Lærer deler med elev, Lærer deler med lærer. Klassen deler med resten av verden.<br /><br /><a href="http://delogbruk.ning.com/"><span style="font-weight: bold;">delogbruk.com:</span></a><br />Nr 1 når det gjelder nettverksbygging. Brukerne på delogbruk har fullt navn, og nye medlemmer blir ønsket velkommen og presenterer seg. Aktive diskusjoner i faggrupper.<br /><a href="http://delogbruk.ning.com/"><br /><span style="font-weight: bold;">twitter: </span></a><br />Kommer raskt i kontakt med kvalitetsfolk, får rask og god hjelp til det meste en lærer lurer på! Men helt umulig å forstå for en utenforstående, kan virke veldig avskrekkende. Verdens bratteste læringskurve.<br />Du bør sette av et par uker til å utforske twitter, for å skjønne brøkdelen av det twitter går ut på. Mange detter av før det, enten fordi det tar for mye tid eller de får et feilaktig inntrykk. Du lærer lite om twitter av å se andre twitre. Hvis du vet hva du skal bruke twitter til, kan twitter ha en viss læringsverdi. Mulige måter for en lærer/klasse: Kvalitetsgoogling: Faglige spørsmål, drøft-spørsmål.<br />Ingen gjenbruksverdi i selve Twitter, du må eksportere gode linker til andre arenaer, f.eks. blogg og wiki. Helt konge når det gjelder nettverksbygging.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-63432754958830066772009-04-28T16:17:00.008+02:002009-04-28T23:18:05.094+02:00feelgood-tv: magi i din egen stue<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvYL2YE89z7h4Js-_xVP4IJaaP6T8dz44VAw6-H-c1hS4Qnuj0s78j_R2033ObuWFzd7Cw8dpjiyRctQ9TOpcBYIfOY8Nw_H6Mx-lkO0LtCD8FlLaCvxBnSYj4KxKk0uIQh3ffqvJ0WA/s1600-h/susan-boyle-youtube-star.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 288px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvYL2YE89z7h4Js-_xVP4IJaaP6T8dz44VAw6-H-c1hS4Qnuj0s78j_R2033ObuWFzd7Cw8dpjiyRctQ9TOpcBYIfOY8Nw_H6Mx-lkO0LtCD8FlLaCvxBnSYj4KxKk0uIQh3ffqvJ0WA/s400/susan-boyle-youtube-star.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5329747831465814610" border="0" /></a>Som universitetsutdannet medielærer ser jeg på tv med analysebrillene på. Dette har nok gjort meg til en mediekyniker. Jeg tror alltid det verste om budbringeren. <br /><br />Spesielt feelgood-tv får meg til å kikke etter alle usynlige fingre som fingrer til fortellingene slik at vi skal sitte i godstolen med godfølelsen: 17. mai-reportasjenes idyllisering av flerkulturelle, hjemme hos reportasjene til skiverdensmestrenes besteforeldre osv.<br /><br />Viste <a href="http://www.youtube.com/watch?v=9lp0IWv8QZY&feature=related">youtube-klippet med Susan Boyle</a> for vg1-klasssen i Mediekommunikasjon. Brukte det som utgangspunkt til å drøfte hva som er god tv, og <a href="http://mashable.com/2009/04/17/susan-boyle/">hvorfor dette klippet har sprengt alle seerrekorder for youtube</a>.<br />Det er selvsagt lov til å la seg rive uhemmet med av dette klippet. Det er deilig å bli gledelig overrasket og gråte en skvett og føle seg som et bedre menneske etterpå. Joda, Susan Boyle er god tv, jeg må innrømme at det faktisk er tv på sitt beste.<br /> Men som medielærer må jeg i tillegg be elevene å ta et lite skritt tilbake og prøve å analysere. Hvorfor er dette tv på sitt beste? Kanskje er Susan Boyle en atombombe av en fortelling som appellerer fordi den er moralsk og magisk?<br />Hvis vi prøver ut dramaturgien i <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen">eventyrmodellen</a> så er det jo opplagt at Susan Boyle er en moderne Askepott-figur (eller den grimme ælling). Hjelperne er de to programlederne, som klemmer, trøster, oppmuntrer, klemmer og klemmer. Men de egentlige hjelperne er vi som ser på, for vi kan jo stemme deltakeren videre. All makt til mobiltelefonen! Hvem vi hjelper rent økonomisk ved å sende hundre tusener sms er en annen og mindre magisk sak.<br />De tre dommerne er de tre bukkene Bruse. En litt slem, en ganske slem og en kjempeslem, som alle er redd for, selv de to programlederne. De kan stange talenter ned fra karrieretrappen.<br /><br />Hva er så den magiske gjenstanden som deltakeren skal bekjempe dommertrollene med? Jo, selve Talentet, det er Stemmen til Susan Boyle som skaper en magisk forvandling. Forvandlingen skjer morsomt nok ikke med henne - men med OSS. Det er vår oppfatning av Susan Boyle som gjennomgår en magisk transformasjon. Fra skepsis og hånflir til jubel - og så vi skammer oss over at vi dømmer damer etter utseende. I 2009! Så magien skjer i vår egen stue, i gløden fra fjernsynet. Solen står opp og trollene sprekker.<br /><br />Jeg påstår at hele sekvensen med Susan Boyle er gjennomregissert av dyktige tv-produsenter. Alt er gjennomtenkt. Så gjennomtenkt at vi ikke tenker på det som regissert engang, men som mer autentisk enn våre egne liv. Det er allerede avslørt av tv-selskapene er hensynsløse når det gjelder <a href="http://www.kjendis.no/2009/03/20/kjendis/norske_talenter/tv2/5379946/">casting</a> til slik type talent-konkurranser: hvilke typer egner seg for best mulig dramaturgi? The beauty and the beast, den ufrivillige komiske. Utvalget av dommere følger alltid trekantmodellen: good cop, bad cop, comic relief. Og oppbyggingen med kjappe innklippsbilder med nærbilder av ansikter skaper mest mulig konflikt, spenning og innlevelse. Sjekk ansiktsuttrykkene til dommerne før og etter. Er dette spontant og tilfeldigvis fanget opp av kameraene? Jeg nekter å tro det.<br />Velkjente triks og knep hele veien altså, men de fungerer som bare det. Selv om vi ser samme dramaturgi i program etter program, opplever vi det vi ser som autentisk. <span style="color: rgb(0, 0, 0);">Susan Boyle</span> <span style="color: rgb(255, 0, 0);">rettelse: tv-produsenten</span> berører noe i oss.<br /><br />Ingen gråter så mye som en eneste kolibriskvett over<a href="http://english.aljazeera.net/news/asia/2009/04/20094286415401578.html"> tamilen som akkurat nå blir blir enda et nummer av sivile ofre i konflikten i Sri Lanka</a>, men en 47-årig dame fra Skottland som synger i en talentkonkurranse får oss til å gråte digre elefanttårer. Det er magi det.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-67197125315727862932009-04-16T10:01:00.005+02:002009-04-16T10:08:26.157+02:00kart over internett-trender<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaa4un2drFKBs72-ZU9nvF8c2Pp-LhvKjUly33U42zHMy4IwfTGOoQs0gEEWyLu8_nPDBBSzG7X-w6ph7yGSMd0hRCWs6Jp26U4Vk9gVGq989TeeLdWUH7hhhtsR8S8iCSivTckUNJGg/s1600-h/Web+Trends+Map+from+Information+Architects,+4th+edition+%7C+FlowingData.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 291px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaa4un2drFKBs72-ZU9nvF8c2Pp-LhvKjUly33U42zHMy4IwfTGOoQs0gEEWyLu8_nPDBBSzG7X-w6ph7yGSMd0hRCWs6Jp26U4Vk9gVGq989TeeLdWUH7hhhtsR8S8iCSivTckUNJGg/s400/Web+Trends+Map+from+Information+Architects,+4th+edition+%7C+FlowingData.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5325197369626027266" border="0" /></a><span style="font-size:78%;"><span style="font-style: italic;">(bittelite utsnitt av kartet, klikk på linken for å komme til selve hovedkartet) </span></span><br />Via Twitter (@aalbuRT og @norbag) kom jeg over <a href="http://flowingdata.com/2009/04/07/web-trends-map-from-information-architects-4th-edition/">dette kartet</a> over internett-trender for 2009. Interessant på flere måter, og sikkert noe som kan brukes i medietimene.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-11588685469405072042009-04-15T14:52:00.022+02:002009-04-15T22:59:32.808+02:006 supertips for Its Learning-brukereJeg har vært superbruker for skolen dette skoleåret, men føler meg slett ikke som noen utlært ekspert. Det er mange hull i min IL-viten og IL-bruk, men jeg deler gjerne 6 tips for hvordan jeg selv har brukt Its Learning. Kanskje noen av tipsene kan gjøre at du bruker IL mer effektivt?<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNHoDWMT-yQE36W9VPz7WM7cYZR5cRiSMedsTF0hO96bf4_QoyJb4NR9aVIcjj68txtM6HnCDqgcXvlMYcyfcRHnb9mqa5yFWqZKj0OazWhCQYL-g4ns3kDmen4w3mJVy94WArd1Pg8A/s1600-h/IL+oppslagstavle.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 336px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNHoDWMT-yQE36W9VPz7WM7cYZR5cRiSMedsTF0hO96bf4_QoyJb4NR9aVIcjj68txtM6HnCDqgcXvlMYcyfcRHnb9mqa5yFWqZKj0OazWhCQYL-g4ns3kDmen4w3mJVy94WArd1Pg8A/s400/IL+oppslagstavle.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324902365857462882" border="0" /></a><span style="font-weight: bold;">1. Bruk oppslagstavla aktivt. </span> <br />Med oppslagsfunksjonen kan du til en viss grad trikse og mikse med skrift, farger, font, bilder, linker, lyd og film. Du kan selvsagt fylle oppslagstavlen med bare tekst, men prøv å variere med ymse multimedia-oppslag når du først har muligheten. Det er fy fy å fylle opp med mange utdaterte oppslag, oppslagstavlen vil da lide en langsom scrolledød.<br />Men ikke slett gamle oppslag, når du tømmer oppslagstavla er det lurt å samtidig ta vare på de. To årsaker: 1. Deltakere som har vært lenge borte eller er nykommere midt i skoleåret kan raskt komme inn i varmen gjennom å lese gamle oppslag. 2. Som den pertentlige lærer du er, trenger du de gamle oppslagene selv, enten som oversikt over faget eller at du trenger tekst, linker og bilder til senere bruk. Bare husk å gjøre brukeren oppmerksom på at hun må klikke på "Vis alle oppslag" for å få lesetilgang.<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGmf21RQGOsYktJ7kNaR68EzlOSZGLDoVgmHWlkxmDZQFtrsggsutwiyEeTLAcnCdGgwH1mjVEBJLrFqIOXn_hKFS7A0rNWoHIyUMqvNUShc9OznuVmSj3l7vsc0dp1lSY41iQrrRMtw/s1600-h/IL+dato.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 156px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGmf21RQGOsYktJ7kNaR68EzlOSZGLDoVgmHWlkxmDZQFtrsggsutwiyEeTLAcnCdGgwH1mjVEBJLrFqIOXn_hKFS7A0rNWoHIyUMqvNUShc9OznuVmSj3l7vsc0dp1lSY41iQrrRMtw/s400/IL+dato.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324902648998352466" border="0" /></a><br /><span style="font-style: italic;">Slik gjør du det: </span> Deaktiver oppslag straks innholdet er uaktuelt. Oppslag trives best alene, en ryddig oppslagtavle tror jeg også øker brukeropplevelsen. Følelsen av en dynamisk og levende oppslagstavle som blir ofte oppdatert, hjelper sikkert til at elevene besøker faget ditt trutt og jevnlig.<br />Å deaktivere gamle oppslag er enkelt. Enten definer sluttdato når du oppretter oppslaget, eller definere sluttdato når oppslaget er blitt utdatert, noe som kan være en fordel på enkelte oppslag som er vanskelig å forhåndsdefinere "holdbarhetsdatoen" på.<br />Bruk bilder og farger/ulike tekstformat for å gjøre hvert enkelt oppslag mest mulig unikt og iøynefallende . Ikke legg linker til video, bruk embed-kodefunksjonen til å legge videoen direkte inn.<br /><br /><span style="font-size:78%;">Digresjon: når du klikker på nettlinker i Its Learning vil nettstedet åpne seg i selve Its Learning-vinduet. Fordel: du slipper å hoppe ut og inn av ulike faner/vinduer.<br />Ulempe: du får ikke opp nettstedets egentlige url i adressefeltet.<br />Viktig derfor å skrive inn viktige url i tillegg til å linke direkte.</span><br /><br /><span style="font-weight: bold;">2. Organiser fagene: mapper, kronologi, logg</span><br />Behov for struktur varierer fra fagtype til fagtype og sikkert også fra lærer til lærer. I typisk "fag"-fag synes jeg det er best med færrest mulig mapper (i IL vil det ellers bli en lang liste hvor nyeste element vil legge seg nederst, svært lite brukervennlig).<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg27Ek96iJLFpIVwYyQV00Gl2E3GenVQukDprDS2-RHPsO1uQy9T15Owq-Ed_cgeFBjp-U1oRHvInQTp9PySHT1Z43jVKVmKdExNOQ_0ISQPTM4JWhnmrS3NqP_VaDeADJhusn76zH-2Q/s1600-h/IL+mappestruktur.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 293px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg27Ek96iJLFpIVwYyQV00Gl2E3GenVQukDprDS2-RHPsO1uQy9T15Owq-Ed_cgeFBjp-U1oRHvInQTp9PySHT1Z43jVKVmKdExNOQ_0ISQPTM4JWhnmrS3NqP_VaDeADJhusn76zH-2Q/s400/IL+mappestruktur.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324903146012761602" /></a> Forslag til mapper:<br />PLANER (undermapper: Læreplaner / Rammeplaner / Ukeplaner) <br />FAGSTOFF (Keynotes fra undervisning, manualer, nettressurser, fasiter fra prøver, gode elevbesvarelser, prosjektinnleveringer osv)<br />Kan godt ha undermapper etter emner<br />KARAKTERBOK (alle oppgaver som har fått karaktervurdering, her tar jeg også med tentamener)<br />LOGG (se punkt 5)<br />Orden på sysakene får du altså ved å putte alle nye elementer inn i rett mappe, og lag gjerne gode undermapper (men ikke for mange nivå av undermapper!).<br />I "ikkefaglige fag" som f.eks. Kontaktlærer, Fagsamarbeid og Informasjon fra ledelsen må du gjerne tilpasse mappestrukturen etter fagets behov og bruk.<br /><br />Så er det viktig å ha i mente at brukeren både skal finne frem i faget, men samtidig bruke færrest mulig klikk for å finne frem til ønsket element.<br />To tanker i hodet: hvordan balansere mellom færrest mulig klikk (minst mulig mappehierarki) og hvordan ha mest mulig ryddig mappeoppsett (mest mulig mappehierarki).<br /><br /><span style="font-weight: bold;">3. Inviter inn kollegaer på fagene dine</span><br />Å dele er bra, å være gjest i hverandres fag er en fin måte å dele på. Så åpn opp hageporten og inviter kolleger inn. Det er alltid noen som er interessert i å være gjest i ditt fag for å dele opplegg og drøfte faglige utfordringer med deg. Kolleger utenfor må selvsagt tildeles statusen som Gjest, hold de for all del adskilt fra funksjoner som vurdering og fagadministrasjon. Kolleger på skolen kan du vurdere om skal tildeles Lærer-rolle eller ikke.<br />Når det gjelder gjennomgående fag, kan det være en ide å invitere kolleger som skal ha samme fag som du skal arkivere.<br /><br /><span style="font-size:78%;">Mulig at jeg her overser et problem med at inviterte gjester henger med på fag som arkiveres? Hvis de ikke kan "melde seg ut" selv, må vel den som adminstrerer faget manuelt fjerne alle deltakere når et fag ikke lenger er aktuelt. Problemet er selvsagt at en som er invitert i mange fag, etterhvert får mange arkiverte fag å forholde seg til, gjør det vanskelig å holde oversikten over hvilke fag som er relevante og ikke?</span><br /><br /><span style="font-weight: bold;">4. Karakterbok: Hvordan ordne innleveringer og prøver kronologisk?</span><br /><span style="font-style: italic;">Slik gjør du:</span><br />a) samle alle innleveringer og prøver i en egen mappe KARAKTERBOK, slik at du har kun en mappe å importere fra i KARAKTERBOK (i STATUS OG OPPFØLGING). <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIZbxI-0tyGaquLo_SjP9LCV6sSJNnvJZ-8oVwM0dxV3SOXeQ50Q4O_HGjzXI3NyLlv9QZFB1Aecfoa-m71V8zT5lPVtniCh0j56irf4qTBJMJlJu4odNoGnlwqxV9-cQs2gCGX90uoA/s1600-h/IL+kronologi.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 320px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIZbxI-0tyGaquLo_SjP9LCV6sSJNnvJZ-8oVwM0dxV3SOXeQ50Q4O_HGjzXI3NyLlv9QZFB1Aecfoa-m71V8zT5lPVtniCh0j56irf4qTBJMJlJu4odNoGnlwqxV9-cQs2gCGX90uoA/s400/IL+kronologi.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324903568203212546" /></a> b) Navn på opppgaver, prøver og innleveringer: La alle elementer fra termin 1 begynner med tallet 1, og alle fra termin 2 med tallet 2. Tildel så alle elementer fra termin hver sin bokstav alfabetisk etter kronologi, stor bokstav for tallkarakterer og høy/middels/lav, liten bokstav for godkjent/ikke godkjent og vips så har Its Learning sortert elementene kronologisk for deg. <br />Som hyggelig bonus vil du også få presentert elementene i riktig rekkefølge i karakterboken: <a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdN2Y_SJ4VESGbPTOMedd_UrwjmrbGj0bH2oVEN36N-RDuRZZrR-21PRLQgg7O9KDHdsztfh8Kf8OamKIZsBe-vAXywfI6VbkOKkgYJj4tzKBcW-o3U9NI4VL_EKYJRpcWK7GDlHiyKw/s1600-h/IL+karakterbok.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 168px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdN2Y_SJ4VESGbPTOMedd_UrwjmrbGj0bH2oVEN36N-RDuRZZrR-21PRLQgg7O9KDHdsztfh8Kf8OamKIZsBe-vAXywfI6VbkOKkgYJj4tzKBcW-o3U9NI4VL_EKYJRpcWK7GDlHiyKw/s400/IL+karakterbok.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324904068370695586" /></a><br />Denne type nummer og bokstav-sortering kan sikkert også brukes andre steder i Its Learning.<br /><br />Ønsker her selvsagt at Its Learning etterhvert klarer å sortere element på ulike valgfrie måter: kronologisk, alfabetisk, type, størrelse osv.<br /><br /><span style="font-weight: bold;">5. Skriv logg i fagene</span><br />Jeg har gjort det til en vane å føre logg i hvert enkelt fag. Litt tidkrevende, men to fordeler: Elever med langtidsfravær kan enkelt se hva som er gjort i timene. Og greitt for meg som lærer både som dokumentasjon, referanse og fremtidig evaluering og planlegging. <a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpAEvMBwP8IL12iSr6QSY2PwYAuSQpSdNNRzbehbLzL5oWJNX-jGVPHm-gO4teSh2g5x7oSZtJHvUBNHPIOkpCx32ekdU1-mLOTFUPPKGlnksnYqF7lbwDxynokfMCwZGChmZgUv_u8A/s1600-h/IL+blogg.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 311px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpAEvMBwP8IL12iSr6QSY2PwYAuSQpSdNNRzbehbLzL5oWJNX-jGVPHm-gO4teSh2g5x7oSZtJHvUBNHPIOkpCx32ekdU1-mLOTFUPPKGlnksnYqF7lbwDxynokfMCwZGChmZgUv_u8A/s400/IL+blogg.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324904452518373602" /></a> Veldig enkelt å lage til: Opprett notis, legg den i roten på mappetreet, så er den lett tilgjengelig (kun et klikk unna). Skriv inn for hver økt, med dato og korte stikkord. Legg inn nye notater øverst, slik at nyeste oppdatering er lett synlig.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgT1igkJq19KZh8EmA_j1o9qR8sAYUOCk5L1gwcBAAcpEVkQKyJZEi6jYqq_XtTE9Z0t67mXTiCh1WDJvjkFALFb6-kxOT1FUKt_aXs16XAkEuO1Zy8VSHnoy9N-1AVoySfTBg2PogRtw/s1600-h/IL+link.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 76px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgT1igkJq19KZh8EmA_j1o9qR8sAYUOCk5L1gwcBAAcpEVkQKyJZEi6jYqq_XtTE9Z0t67mXTiCh1WDJvjkFALFb6-kxOT1FUKt_aXs16XAkEuO1Zy8VSHnoy9N-1AVoySfTBg2PogRtw/s400/IL+link.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5324905773570938706" /></a><br /><span style="font-weight:bold;">6. Lag brukervennlige direktelinker = færrest mulig klikk fra A til B</span><br />Hvorfor gjemme unna godsakene? Prøv å la alle nye elementer være kun et klikk unna for brukerne.<br />Min foretrukne måte: Nytt iøynefallende oppslag på oppslagstavlen (gjerne kortest mulig), med link direkte til elementet. <br /><br />Noen tanker til slutt:<br />Det nærmer seg slutten av skoleåret, og blant brukerne av Its Learning dukker det årlige spørsmålet opp: hvordan bevare og kopiere innhold i fagene fra år til år? Dette får jeg prøve å lage en god strategi på frem til skoleslutt, kanskje jeg skriver mer om det i en senere blogg.<br /><br />Beslektet problemstilling: hvordan ta vare på elementer i fag som du bruker fra år til år.<br />Svend A. Horgen har gitt noen tips utifra hvordan han gjør det i sin <a href="http://gjemmesiden.blogspot.com/2009/03/todo.html">blogg</a>. Jeg har endel ideer selv til måter å gjøre det på, lover å blogge om dette ved et senere høve.<br /><br />Til slutt et lite ønske om fremtidens Its Learning: omstrukturer innhold og form, slik at brukeren kommer i sentrum. La brukeren få en egen side, profilside, som kan tilpasses etter personlige behov, og med blogg, wiki og twitter integrert.Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6060885984185401732.post-56856359743225424762009-04-05T21:24:00.007+02:002009-04-15T22:50:25.596+02:00sett dette symbolet før?<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRLxV6Vf4VoylirG2MDFh17kDV1jwPRVqqgNGLk80Q8oqYNlidBu1I9wp061oJUDs3RHS14jwG2kCZaqYtWs2muhStgZi6cnh8dRW2uexdKkaxrzQyMT4QMugBczfegRgSVODlbPR5yA/s1600-h/04042009628.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRLxV6Vf4VoylirG2MDFh17kDV1jwPRVqqgNGLk80Q8oqYNlidBu1I9wp061oJUDs3RHS14jwG2kCZaqYtWs2muhStgZi6cnh8dRW2uexdKkaxrzQyMT4QMugBczfegRgSVODlbPR5yA/s400/04042009628.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5321293154665978114" border="0" /></a><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tide">Tide</a> er den nye samferdselsgiganten her i vest. De har samlet alle fjordfylkene under samme eierhatt. Borte er dermed MRF, Fylkesbaatane, Bergen Hardanger Voss Billag, Bergen Sporvei, Det Stavangerske Dampskibsselskap, Flaggruten osv.<br />Tilbringer palmehelgen i Ålesund. Litt rart å spasere på <a href="http://www.mediabasen.no/v/webcam/sunnmore/snapshot_pos11.jpg.html">Skateflua</a> og kikke på passasjerbåtene til Hareid og Haramsøy, utstyrt med de nye fargene og logoen til Tide.<br />Interessant nok er logoen mistenkelig lik symbolen på min Mac når maskinen jobber og ber meg vente litt. Tilfeldig? Sannsynligvis, men det kunne vært interessant å høre hva Apple mener om dette.<br /><blockquote class="gmail_quote" style="border-left: 1px solid rgb(204, 204, 204); margin: 0pt 0pt 0pt 0.8ex; padding-left: 1ex;"> </blockquote>Bjørn Tomrenhttp://www.blogger.com/profile/11365219247945240379noreply@blogger.com0