skole 2.0

Etterord

2011-10-16T13:50:00.000+02:00

For ordens skyld: Etter to års blogging har jeg emigrert til andre plattformer som twitter, facebook og google+. Spesielt google+ ser lovende ut som en felles arena for lærer og elever (så lenge elevene er over 18 år).

blogg i klasserommet etter 22.7

2011-08-17T09:09:00.013+02:00

Planleggingsdag 3 på skolen idag. Tema i dag er bruk av blogg i skolen. Hvordan og hvorfor bruke blogg. Regler og ulike innstillinger for hvor synlig bloggen skal være.
Lærerne har fått i oppgave å opprette blogg og skrive et kort blogginnlegg om blogging.
Jeg har tidligere skrevet endel om det å bruke blogg i skolesammenheng, bl.a om bloggplakat i klassen og besøk av den kjente bloggeren Thomas Moen.

Mine tanker om blogging endrer seg hele tiden. Jeg tenker ikke det samme om blogging idag som i går. Jeg synes det er veldig viktig å snakke om blogging og sosiale medier i klasserommet på godt og på vondt. Det er en veldig stort fokus nå på hatblogger etter det som har skjedd i sommer. Jeg tror denne debatten kan brukes i ulike opplegg i klasserommet, uten nødvendigvis å bruke blogg som et verktøy i prosessen.

Når denne debatten først ruller og går er det viktigere enn noensinne er det å løfte frem de positive sidene ved blogging: deling, linking, prosess osv osv osv.
Jeg kommer til å fortsette med å ta med blogg og sosiale medier som sentrale emner i mine fag, og fortsette å bruke blogg i klasserommet som måte for elever å øve seg i skriving, digitale verktøy, publiseringsansvar og ikke minst lesing (sine egne tekster og andres).

Uansett: Etter det som skjedde i sommer veldig viktig, ikke bare snu bunken og gjøre mer av det samme. Jeg må stoppe opp og tenke litt på nytt. Både på hvordan jeg legger frem, presenterer og snakker om sosiale medier og også den faglige kunnskapen som vi lærere tror vi har om sosiale medier.

Må medieforskere og medielærere tenke på nytt når det gjelder:
- medienes påvirkningskraft?
- grensene for hvor langt media kan gå?
- redaktøransvar i sosiale medier?

Jeg svarer et soleklart JA? på alle tre spørsmål. Men et JA? som betyr å svare på spørsmålene med enda flere, enda mer dyptgående spørsmål.

Endel tankevekkende linker til slutt:
Fjordman drar til Kairo
Nettdebatten bør den være anonym?
Presse-etikk etter 22.7

Kan lærer og elev være Facebook-venner?

2011-03-31T11:49:00.014+02:00

Dette innlegget ble opprinnelig lagt inn i den nyopprettede Facebook-gruppen Bruk av sosiale medier i Buskerud fylkeskommune. Her i en redigert utgave:

Det er lett å være enig i at i de fleste sammenhenger må du som Facebook-bruker skille mellom jobb og privatliv på alle mulige måter. Men går det an å sette en krystallklar grense på hvem man kan være venn med eller ikke?
Kan sjef-ansatt, behandler-klient, selger-kunde, professor-student, lærer-elev osv være "venner"?

Kanskje spørsmålet ikke er om hvem som kan være "venner", men hvilken type relasjon vi vil ha i sosiale medier? Kanskje det ikke handler om venn eller ikke, men noe så prosaisk som hvordan vi vil bruke mulighetene i sosiale medier?

Facebooks venne-begrep er jo blitt ganske arkaisk og nesten avlegs. Utifra Facebooks opprinnelse og første fase er det lett å skjønne hvorfor venne-begrepet oppsto og slo an. Men er det lenger så veldig dekkende på forbindelsene i Facebook-nettverkene idag? Der har de fleste for tiden som venner alt fra sitt barns mor, svigers, bestevenner til alle man har håndhilst på i sitt liv, tannlege, hundepsykolog, interiørkonsulent, kjøpmannen på hjørnet. Til og med middelmådige fotballspillere og politikere du kjenner ansiktet til.

Twitters "follower"/"following" er en alternativ måte å tenke forbindelser i sosiale medier på. Ja, Facebook-venner kan dele mye mer seg mellom privat enn gjensidige followers på Twitter, men mye privat støy kan skrus av i diverse innstillinger (noe av det godt skjult, riktignok).

Om en lærer bruker sosiale medier til å dele faglige tanker og ideer med noen av sine elever, med tydelig og redelig kildebruk, er dette etter min mening bare bra, uansett om det er på Twitter, blogg eller Facebook.

Til slutt et lite malapropos:
Jeg hørte på en diskusjon mellom Slåttnes og Ida Jackson i NRK P2s "Sånn er livet" 7.1 i år. De diskuterte bl.a Facebook.
Jeg forsto Slåttnes slik at hun nærmest som en statement hadde gjort et stort nummer av at hun IKKE var på Facebook.
Synes hennes måte å tenke og argumentere på var interessant i forhold til venne-begrepet både i Facebook og ellers.
For å gjengi enkelt og kjapt det hun sa, mente hun at kommunikasjon mellom to personer ansikt til ansikt er mye mer autentisk enn på Facebook. At vi veldig ofte bruker Facebook til å vise solsiden av våre liv.
Hennes utsagn fikk meg til å gruble litt videre: hva er autentisk og ekte? Og oppfatter vi det ikke-autentiske på samme måte som det som autentiske?
Vi iscenesetter våre liv og redigerer våre livhistorier hele tiden, og Facebook er en måte å gjøre på. Men gjør vi ikke også det ansikt til ansikt overfor nære venner og tilogmed når vi er alene, overfor oss selv?
Jeg vet hva Ibsen ville ha svart.

OPPDATERING:
Her er noen retningslinjer og tips om bruk av Facebook i klasserommet, hentet fra Its Learnings Facebook-side.

Thomas Moen på besøk

2010-12-09T11:36:00.013+01:00

Mandag denne uken var Thomas Moen på besøk i MIK-klassen min. Det ble et veldig hyggelig møte. Thomas har et engasjement som lett smitter!
Her er et lite sammendrag av dagen med Thomas i tekst og bilder.

Hvordan en ide blir til et konkret ide:
I begynnelsen av november slapp jeg MIK-klassen løs i bloggsfæren. Det har gått bra, elevene er flinke til å blogge og jeg synes vi har klart å få MIK-faget inn i bloggingen på en inspirerende og lærerik måte. Er veldig for å låne fagtimer og klasserom bort til personer som virkelig kan sine emner, så hvorfor ikke få inn en lys levende blogger inn i RL, det virkelige klasserommet?

Derfor slang jeg ut smått optimistisk ut følgende spørsmål på twitter:

Jeg fikk ganske straks svar tilbake, fra Thomas Moen

Forberedelse: Litt etter avtalen med Thomas var i boks (vi avtalte den første ledige mandagen til Thomas, 6.12) fikk elevene mulighet til å skrive ned sine spørsmål til Thomas. Her er spørsmålene:

"Hva fikk deg til å guts'e på dette, i og med at du ikke har noen utdannelse? Plutselig en dag står du der, uten noen ting!"
Hva jobber du egentlig med?, Hvordan er hverdagen?
Jeg lurer på når han ble interessert i det han driver med? Eller om han alltid har interessert seg for slikt?

Jeg er mest nysgjerrig å høre hvem han er siden jeg aldri har hørt om han før. Hvordan han klarte å bli blogg manager

- Hva som fikk han til å begynne å blogge

Hvorfor han synes det er så veldig gøy

Jeg lurer på hvordan han har klart å få til det han ønsket og hvordan han har kommet dit han er i dag.

Hvilke tips har du til oss som akkurat har startet med blogging?

blir du aldri lei av å blogge?

- Når begynte du å blogge?

- Hva fikk deg til å starte med blogging?

- Hvordan er lønna som bloggmanager?

Er det en stressende jobb?
- Når begynte du med blogging? Var det mange som drev med det da?

I min egen blogg for klassen har jeg lagt linker til 5 anbefalte blogger. En uke før foredraget fikk elevene i oppgave å kikke nøye på alle 5 bloggene og stemme på hvilken de likte best, både utseende og innhold.

Mandag 6.12, gjennomføring:

Før Thomas kom, gikk jeg gjennom de ulike journalistiske sjangerne og snakket litt om vinkling, det vi velger å fokusere på og ikke minst det vi velger bort. Jeg knyttet det opp mot nyhetskriterier (som klassen skal arbeide mer med neste mandag).

Jeg ga også elevene i oppgave å dekke foredraget i ulike journalistiske sjangere som intervju, referat, melding, kommentar, anmeldelse, debattinnlegg, bakgrunnsartikkel og enquete. Når Thomas ankom var jeg derfor ganske trygg på at klassen var grundig forberedt både i forhold til emnet blogging og det å bruke foredraget til å lære om journalistikk.

Fra venstre: kollega i bootstrapmarketing.no Christoffer, undertegnede og Thomas forbereder foredraget

På denne måten forsikret jeg meg om at alle i klassen visste hvilken type blogger Thomas var og hva han typisk skrev om, før selve besøket. At Thomas sin blogg var den som klassen samlet sett likte best var jo ikke akkurat ubeleilig. Positive forventninger er jo bare bra.

Noen utvalgte punkter i Thomas sitt foredrag:

- Sosiale medier: deling og dialog.
- Før: rope høyest (tradisjonelle massemedier).

- Nå: lytte og delta i dialogen > publisere, kommentere, dele > ny type stjerner

- Alle kan publisere, bli hørt (min kommentar: på godt og vondt, portvaktfunksjonen sterkt svekket, marginalisert?)

- Facebook: et hyggelig bursdagsselskap, små samtaler, av og til kommer den upopulære slampen innom selskapet som ingen vil snakke med

- Twitter: Der er beslutningstakerne, aktiv dialog > dele linker: som et collegeparty (er litt usikker på hva Thomas mente her, og om studentfest er det samme? altså dialog med masse rødvinsinntak?)

- To typer bloggere:
- kjendisbloggere som snakker til folk

- bloggere som snakker MED folk

- Kun 14% stoler på tradisjonell reklame, mens 74% stoler på anbefalinger fra andre brukere (min kommentar: viktig forskjell på tradisjonelle massemedier og sosiale medier?)

Thomas Moen i aksjon

Så brukte Thomas litt tid på å snakke om 6 konkrete historie, cases, som viste etiske og politiske dilemmaer og gjennomslagskraften til sosiale medier.

Casene var interessante på hver sin måte.

- viste bla. hvor helt avgjørende viktig det er å opptre på en god måte på sosiale medier, både for enkeltpersoner og bedrifter.

Så sa Thomas noe som var rettet til bedrifter, men som vi også kan tenke på i skoleverket når det gjelder fremtidig bruk av sosiale medier:

Han mente det måtte 3 ting til for å delta i sosiale medier på en god måte:
- tydelig strategi
- kort/lang versjon (min kommentar: som i en forretninsplan?)- lære opp sine ansatte

Elevene fikk i oppgave å skrive en journalistisk tekst i hver sin sjanger med utgangspunkt i foredraget. Flittig notering er viktig i journalistisk arbeid.

Til slutt åpnet Thomas for elevspørsmål:
Hvordan reagerte dine foreldre på at du ble blogger?
- Far har ikke skjønt det ennå!
Er dine venner like mye på blogg som deg?
- Nei, noen er skeptiske.
Eksponerer du andre enn deg selv?- Nei
Er blogging jobben din?
- Ja
Jeg spurte Thomas om han kunne snakke litt om debatten rundt bloggplakaten.
- Bloggplakaten er ment å være en oversikt over hva en blogger bør vite og forholde seg til.
- Markedsføringsloven (ikke ta betalt for å presentere produkter uten å oppplyse om det)
- Ikke stjele fra andres blogger (åndsverkloven)

- det hadde vært en runde med debatt i februar, så en ny og enda mer opphetet runde for et par uker siden. Mange, såkalt uavhengige bloggere, er veldig imot regulering av blogger.

- Status nå er at IKT Norge tar debatten videre.

Etterarbeid:
99% av planlegging og gjennomføring gikk bra. 1% kunne vært bedre: jeg kunne knyttet spørsmålene elevene laget på forhånd mer direkte opp mot foredraget. Kanskje jeg kunne skrevet ut spørsmålene på ark, slik at Thomas hadde det foran seg mens han snakket (som jeg gjorde da Stig Sæterbakken var på besøk i en vg2-klasse i oktober).
Men ellers var besøket til Thomas vellykket. Det var tydelig at elevene likte måten Thomas snakket på og presenterte på. Førstkommende mandag skal elevene skrive ut tekstene sine og lage oppsett både på veggavis og i blogg. Gleder meg til å lese og kommentere elevarbeidene.

game not at all over

2010-12-08T18:46:00.026+01:00

Vær forsiktig med å si game over før spillet er slutt. "Game well and truly over" uttalte Andy Gray i 2005 da Juventus gikk opp i ledelsen 3-0 mot Liverpool. Vi vet alle hvordan det gikk. Nå er det Aftenposten som erklærer game over. Leseferdigheten hos gutter må opp. Bøker må inn. Spill må ut. Men er det virkelig så enkelt?

Bakgrunnen er resultatene av PISA-undersøkelsene, hvor gutter kommer dårlig ut når det gjelder leseferdigheter
Idag har det vært flere presse-oppslag om dette hvor spill blir utpekt til å være hovedskurken.
I Vgs oppslag kommer Mimmi Bjerkestrand (leder i Utdanningsforbundet) uheldig ut av det. Det kan virke som om hun også mener at spilling i seg selv er årsaken til dårlige leseferdigheter. Forhåpentligvis er sitatene tatt ut av kontekst.
Det som er bra med hvordan saken har utviklet seg utover dagen: mange lærere har skrevet engasjert om dette på Facebook og Twitter. Og det er veldig bra at Utdanningsforbundet har gått i aktiv dialog med lærerne om dette på Twitter. Hurra!

Tilbake til saken, de mildt sagt udokumenterte påstandene om at spill har skylden for at gutter leser så dårlig. Jeg blir ganske oppgitt over denne måten å tenke på spill og skoleferdigheter på. Hvorfor?

1. Som med alle andre ting her i livet er det MÅTEN vi bruker redskaper og medier på som er viktig, altså om vi bruker spill på en god eller dårlig måte i forhold til skole og læring. På samme måte med lesing, en elev kan lese så mye han vil. Men forelderen, skolen og læreren må ha en tydelig og god strategi. Knytte lesningen til faglig forståelse og vekst. Og så videre.

2. Mine erfaringer i klasserommet: Gi guttene i klassen mulighet til å skrive om spill, analysere dramaturgi, anmelde og drøfte innhold og form. Når guttene får denne muligheten produserer de engasjerte og lange tekster, med linker og bilder.

3. Spill er lesing så godt som noe. Du tolker, du definerer, du vurderer, du kommuniserer, du deler, du samarbeider, du lærer.

Til slutt:
Jeg har gjort meg mange tanker om spill som undervisningsform etter å ha forsøkt å bruke spill både i norsk og mediefag.

Min påstand er at spill på mange måter er det mediet som ligner mest på det vi lærere prøver på i klasserommet: jeg tenker spesielt på graden av interaktivitet, samarbeid, lek, ikke-lineære fortellinger og moralske dilemmaer. Der overgår spill alle andre medier, bortsett fra sosiale medier.
Bok og tavle tilhører fremtidens skole, men jeg ser mange muligheter med spill også! Spesielt for de som sliter med lesing i mer tradisjonelle medier!

OPPDATERING
Kudos til @utdanningsforbundet på Twitter. De har skjønt at dialog er å snakke med, ikke snakke til. De tvitret dette bare minutter etter at dette blogginnlegget publisert:

mediebruk hos elever og lærere: en mikroundersøkelse

2010-11-28T11:34:00.007+01:00

Mediebruk er et emne i MIK-faget som jeg synes passer godt å ha i begynnelsen av skoleåret. Det er ganske lettfattelig og fri for tung teori. Det er også lett å samle inn tall, sette opp tallene grafisk og sammenligne tall og tendenser.  

Jeg har selv mange gode minner fra 90-tallet da jeg var kollokvieleder i metodeprøven ved Universitetet i Bergen. Brukte Ottar Hellevik som utgangspunkt for å lage mikroundersøkelser om hyppighet og kjønnsfordeling på ulike felt som kafe og rushtrafikk.  Det var lærerikt å prøve ut Helleviks metode ved å sende ut studentene et par akademiske kvarter, og så samle tall og drøfte tendensene mot slutten av dobbelt-timen.

Tidligere i høst tok jeg opp tråden fra kollokvie-tiden. Jeg ga noen interesserte elever i klassen i oppdrag å gjennomføre et par mikroundersøkelser om mediebruk. To grupper skulle finne ut mediebruken blant elevene i klassen. To andre skulle gjøre det samme blant lærerne på skolen.

Spørsmålet var: hvor mange minutter i snitt pr dag bruker du på følgende medier?  For å gjøre undersøkelsen enkel brukte forskningsgruppene kun kjønn som bakgrunnsvariabel.

Selve gjennomføringen gikk greitt. Alle gruppene fikk svar fra velvillige respondenter både i og utenfor klasserommet. Det er noe med å være flere i gruppen når man skal spørre voksne lærere...

Utregningen av tallene gikk også greitt, men etterhvert oppdaget jeg og elevene at noen av gruppene hadde mistet oversikten over hvor mange respondenter som hadde svart. Dermed ble det vanskelig å regne ut sammenlignbare tall.  Vi brukte derfor litt tid på å rekonstruere antallet respondenter innen hver kategori. En mulig immaturus fra professor Hellevik, men her er ihvertfall resultatet av undersøkelsen: 

Mange interessante tendenser. Jeg vil trekke frem "funnet" (som Hellevik så professoralt ville omtalt det som) at spill er medium nr 2 for guttene. Foran tv. Dette kan jeg bruke aktivt i undervisningen, f.eks. knytte endel av emnene i faget opp til spillmediet (dramaturgi, mediehistorie, påvirkning, etikk osv).

Et annet "funn" er at kvinnelige lærere er den kategorien som går mest på kino (ca 2 filmer i måneden). Hvorfor det? Økonomi, det sosiale aspektet, elever ser film mer på pc?

Og så bekrefter tallene det vi allerede vet: Elevene er omtrent dobbelt så mye på internett som lærerne. Elever = digital natives. Lærere = analogue immigrants.

Jeg har såvidt presentert denne oversikten for klassen. Hvordan kan vi bruke tallene senere? Kanskje vi kunne diskutere svakheter ved metoden, om utvalget var skjevt og om spørsmålene var nøyaktige nok. Eller kanskje det faller litt på siden av faget, forståelse for og drøfting av reliabiltet og validitet hører kanskje mer hjemme i Matematikk?

Mens operasjonalisering av begreper nok er en problemstilling som alle fag bør ta innover seg, f.eks i elevundersøkelser og andre typer vurderende undersøkelser i skolen.  

Men her i MIK-klassen blir det nok til at vi utpå våren tar opp igjen vår egen lille undersøklese og sammenligner tendensene på skolen her med tendensene i mediebruk i større undersøkelser. Det er alltid bra å tenke sånn som lærer: Hvordan knytte det lille og nære til det store og generelle.

Klassens egen bloggplakat

2010-11-23T20:03:00.004+01:00

Klassen har nå jobbet med blogg i tre uker. Jeg har fra dag 1 prøvd å gjøre klassen bevisst på hvilke lover og regler som vi bør ta hensyn til her ute på internett, tenke og handle etisk riktig når vi publiserer på nettet. Jeg har snakket masse om sosiale medier, muligheter og farer. Jeg har også laget en bloggplakat som alle elevene har sett på. Alle elevene har også skrevet under på et skjema hvor de erklærer at de har lest og forstått bloggplakaten og skal følge den og lærerens instrukser ellers i bloggarbeid på skolen. Slik ser bloggplakaten ut:

Sist uke oppstod det en såkalt «situasjon». Et blogginnlegg navnga en annen person på en negativ måte. Jeg brukte i timene i klassen i går dette blogginnlegget til å løfte blikket litt i bloggarbeidet, og være veldig tydelig som lærer på hvor grensene går, både juridisk og etisk.

Før jeg går videre må jeg understreke med tre tykke røde streker at denne episoden er enkeltstående og på ingen måte typisk for klassens holdninger og bloggarbeidet hittil. Jeg ser på episoden som et hendelig arbeidsuhell som vi alle kan lære av.

Men tilbake til min grensesetting:   Brukte denne tegningen til å anskueliggjøre forskjellen på privat og offentlig kommunikasjon - og hvilken vanskelig arena skolen er i forhold til å holde adskilt de to formene for kommunikasjon. Et veldig vanlig scenario i klasserommet er at tavleundervisning foregår parallelt med at elevene sitter og mottar og sender private meldinger på pcen sin. Nettopp derfor er jeg og mange andre lærere strenge og tydelige på når pc-skjermen skal være nede og når pcen skal brukes i timene.
Det jeg tror skjedde i det nevnte blogginnlegget var at eleven glemte seg, som alle kan gjøre i en opphetet situasjon, glemte at h*n kommuniserte på en arena hvor ikke bare venner lytter og ser, men alle mulige ukjente.  
Derfor bør bloggplakaten ha et tillegg. Forslag: ikke omtal lærere, elever eller andre personer på en negativ måte på blogg eller andre nettsteder. Husk at det kan være vanskelig å slette det du har lagt ut i ettertid, bla. kan andre ta skjermbilde av det du legger ut og laste ned på egen maskin.

Ny og utvidet versjon av bloggplakaten altså. Slik er det med blogg og etikk. Vi flikker og forbedrer der det trengs.

Jakob Lothe om adaptasjon

2010-11-09T12:01:00.057+01:00

I går var MIK-klassen jeg underviser i så heldig å ha Jakob Lothe på besøk.

Jakob Lothe snakket i en dobbeltime om adaptasjon, å overføre fortellinger fra bok til film. Foredraget hans passet godt til det vi har jobbet med i MIK-klassen siste ukene, dramaturgi i film.

Noen stikkord fra et lærerikt og inspirerende foredrag:

I begynnelsen av foredraget var Lothe var innom Foucault og det moderne, demokratiske perspektivet, som Velasquez maleri Las Meninas kanskje er et av de første eksemplene, hvor betrakterens perspektiv er det samme som kongens.

Lothe mente at den viktigste likheten mellom bok og film er fortellingsformen. Fortellinger er overalt, også våre egne liv. Øyenvitneskildringer fra konsetrasjonsleirene under 2, verdenskrig setter imidlertid spørsmål ved fortellingens grenser, i erindringer med det ubeskrivelige kan en forteller nærme seg fortellingens sammenbrudd.

Videre diskuterte Lothe skillet mellom fiksjon og virkelighet. Eksempler på hvor vanskelig skillet kan være er Rushdie og Knausgård.

Lothe brukte så Hamsuns Sult som eksempel på modernismens gjennombrudd også som fortellingsform og hvordan filmen Sult prøvde å løse det uløselige, beskrive i film verden innenfra og ut.
Voice over er et forstyrrende ikke-filmatisk element, nærmest for slapt regissørgrep å regne. For å kompensere for tapet av verbal tekst er det i filmer viktig med en god skuespiller, med uttrykksfylt ansikt - som kan uttrykke flere, motstridende følelser samtidig. Han mente Per Oscarsson klarer dette i filmen Sult.

Lothe poengterte også at bok og film bør betraktes som likeverdige medier, slik at adapsjon er et bedre begrep enn filmatisering.

Mot slutten av foredraget snakket Lothe om post-kolonial litteratur, og om Conrads impresjonistiske skrivestil.

Han viste så et klipp fra begynnelsen av filmen "Apocalypse Now" som kan sees på som en adaptasjon av Conrads Mørkets Hjerte.

Til slutt var Lothe klar på at ungdom idag ikke leser så mye mindre bøker enn før - og ihvertfall ikke pga at de ser mer film enn før. både Harry Potter og Ringenes Herre er eksempler på at en hel generasjon av unge har begynt å lese bøkene pga filmene.

Mot slutten av dagen fikk klassen anledning til å skrive ned kommentarer til foredraget.
Her er noen av kommentarene til elevene:
- morsomt med en kjent person på besøk
- bra faglig sett, han visste hva han snakket om
- veldig positivt at vi får besøk av en professor
- klok fyr
- lærerikt
- han virket som en fyr som kunne utrolig mye
- det var greitt, litt vanskelig å høre han til tider, men han var veldig flink og kunne det han snakket om
- det var litt kjedelig på starten, men ble mye bedre etterhvert når han viste eksempler, en aha-oppplevelse innimellom
- vanskelig å følge med, mye interessant, men han snakket innviklet

Hva synes elevene om å ha foredrag av inviterte gjester?
- liker å få sysnvinkel fra andre
- kjempegøy
- flott, det blir litt mer forandring i timene
- jeg synes det er en bra måte å undervise på, for da får vi med oss stoffet på en annen måte
- supert
- det er en god måte å lære på
- helt ok å få eksperter på området til å forklare
- bra! x2
- det er fint så lenge det er relevant og ikke for ofte
- helt greitt, så lenge det ikke blir for mye snakk
- jeg synes det gjør ting litt spennende
- helt greitt, men det er kanskje ikke så lurt hvis det er så vanskelig stoff
- det var avveksling fra vanlige timer, så det er bra
- veldig bra, fint med litt info først, så gjenta det med et foredrag
- veldig bra, det er fint å ha litt variasjon

Kildesøk 2.0

2010-10-28T11:11:00.012+02:00

Kildesøk og kildekritikk er et viktig emne på videregående skole. Viktig fordi det angår flere fag, ja kanskje alle fag - fra boktunge teorifag og helt ut til de mest praktiske programfagene. Kilder og stoff må både læreboka hente inn, lærere og elevene selv.  Og viktig pga muligheten nettet og sosiale medier gir til kildesøk og deling av kilder.

Før i tiden var en kilde veldig grei. Den lå i ro inne en bok. Vi kunne stole på den. Vi visste hva professoren het som hadde skrevet stoffet. Professorer var ufeilbarlige. Bøker var sannhet. Kilder var noe som var like sikkert som banken.  
Hva med digitale kilder? Jada, de er svært tilgjengelige og omgjengelige - bare et tastetrykk unna. Lager vi en surfefane til, i tillegg til fanen vi hele tiden har oppe for Facebook og Twitter og mail og its, så kan vi ta motorveien til kildehimmelen.

Men hvordan lære elevene gode teknikker i digitalt kildesøk og ikke minst kildekritikk?  Tavleundervisning kommer jeg som lærer ganske langt med. Gjør sånn og ikke sånn når du googler og søker. Tenk sånn og ikke sånn når du skal vurdere kilder. Men hvordan øve på kildesøk på nettet?

Slik gikk jeg frem med min MIK-klasse: Først lagde jeg en kort spørreundersøkelse på its learning (innholdsblokken «avstemning») for raskt å kartlegge kunnskapen elevene hadde om emnet. Dette var resultatet:  

Min konklusjon: Jeg bør legge tavleundervisningen på et ganske grunnleggende basisnivå. Vise konkrete teknikker og forklare sentrale begreper - og så prøve å få klassen med på hvordan vurdere og drøfte kilder kritisk.  Fordelen med å bruke avstemning på its er altså at jeg som lærer kan tilpasse tavleundervisning umiddelbart før selve timen.  

Etter å ha gjennomført tavleundervisningen, brukte jeg og klassen de siste 30 minuttene av skoledagen (jeg har 5 skoletimer med MIK sammenhengende hver mandag) til å bruke Facebook som øvingsarena for å søke kilder.

Her er trinn-for-trinn fremgangsmåten min: 

1. Før selve timen: Opprettet gruppe for klassen. Her måtte jeg endre navnet på en tidligere gruppe fordi Facebook ikke lot meg opprette en «klassisk» gruppe. Jeg ville ha en gruppe med mulighet for diskusjonstråder og det tillater ikke den nye typen grupper i Facebook (såvidt jeg vet). 
2. I selve timen: Inviterte elevene i gruppen (her ble det masse kluss og tull, fordi elevene klarte ikke å søke opp gruppens navn i Facebook, sannsynligvis fordi jeg bare hadde endret en gammel gruppe - så jeg måtte invitere elevene inn en og en via epost, veldig tungvint!) 
3. Startet diskusjonstråder med spørsmål som elevene måtte bruke kildesøk for å finne ut. 
Spørsmålene som jeg slengte ut til elevene var av stigende vanskelighetsgrad:

a) Hvilken dato blir spillet Fallout: New Vegas utgitt i Norge?
Svarene kom veldig kjapt fra flere elever: 22. oktober 2010.

b) Hva er CMYK?
Også her kom svarene ganske kjapt, men fra litt flere forskjellige kilder enn spørsmål a.

c) Når ble den første PCen produsert? 
Her begynte det å bli interessant. Årstallene varierte, kildene var forskjellige. Mange elever søkte på «computer» og ikke «personal computer». Og hva er forresten den mest presise definisjonen på en personal computer? Altså: svarene sprikte. Kildene var uenige seg imellom.

d) Hvilken film vant flest Oscars i 1976?
Et slemt spørsmål. Elevene slet. Ingen snarveier til svaret her. De måtte prøve å finne gode, pålitelige og informative nettsteder, f.eks. de som hadde oversikt over Oscar-vinnere for hvert år - og så telle opp «manuelt». Jeg utfordrer leseren til å prøve å finne svaret selv. Postlegg gjerne svaret som kommentar under dette blogginnlegget!

e) Tre beste filmene gjennom tidene. Elevene kom med ulike forslag. Nettstedene baserte rangeringen på ulike kriterier, noen hadde spurt kritikere, andre hadde latt lesere stemme frem en liste. Her lærte elevene forskjellen på en faktakilde og en meningskilde.

f) Finn forslag til bilde på gruppesiden.
Her kom det både symbolmettede og humoristiske forslag. Dette er en type søkemetode som jeg har lyst til å prøve ut mer senere, jeg tror det kan lokke fram andre sider ved elevene enn tradisjonelle klassesituasjoner, bl.a assosiasjon, kreativitet, humor, lek, samarbeid. Mulighetene er mange! 

g) Hva er meningen med livet? Siste søk og god øving i sitatrett og kildehenvisning. Ghandi og Aristoteles var to gjengangere, i selskap med kristne bloggere og 14 år gamle jenter på norske debattforum.

Bortsett fra teknisk trøbbel i starten av økten, gikk øvingen fint. Nesten alle deltok aktivt og uten at teknikk og fagbegreper kom i veien. Jeg fikk demonstrert forskjellen på kilder med fasitsvar og uten.

Uken etterpå spurte jeg via ark hva de synes om øvingen. Slik svarte de:  

Interessant på mange måter at klassen følte de lærte mer av den praktiske øvingen enn av tavleundervisningen.
Dette gjenspeiles i noen av kommentarene fra elevene:
- det var gøy å få med litt «konkurranse» i timene 
- synes det var en uvanlig læringsmetode som var veldig effektiv
- var gøy å gjøre noe utenom det vanlige 

Noen avsluttende tanker før jeg klikker avgårde denne teksten ut på web: diskusjonstråder i Facebook kan godt brukes til å øve i kildesøk og ikke minst kildekritikk. Jeg har her vist en grei måte å gjennomføre det praktisk på.
Hva kan vi lære? Det er viktig å vite. Og å vite at man vet. Men det er også viktig å vite at man er usikker på det man vet. Og ikke minst at man vet at man ikke vet.

Er en tragedie baklengs en komedie?

2010-10-20T08:41:00.006+02:00

Jeg skal fortelle om et opplegg i norkstimene baklengs, den våkne leser vil etterhvert skjønne hvorfor jeg har fått denne fikse ideen.

Etterarbeidet er ennå ikke gjort, men jeg har det klart for meg. Skrive inn noen stikkord fra forfatterbesøket. Skrive inn det som elevene skrev på vurderingsarket som jeg delte ut til klassen da Sæterbakken var ferdig med sitt foredrag.
Spørsmålene på arket var «Hva synes du om forfatterbesøket? Hva lærte du? Hva synes du om å bruke norsktimene til forfatterbesøk? Forslag til forfatterbesøk senere i skoleåret?».

Sæterbakken avsluttet foredraget med å lese opp og drøfte noen fortsettelser som elevene hadde skrevet i forveien. Oppgaven var å skrive en fortsettelse på romanen «Ikke forlat meg» fra der de hadde stoppet å lese i forrige uke.

Før det fortalte han om ideen bak den siste romanen «Ikke forlat meg». Fordi mange mener han skriver bare unhappy endings, ville han prøve noe annet.  Så hvordan unngå unhappy ending? Jo, fortelle historien baklengs. Altså begynne med den triste slutten og så gradvis forklare utover i boken, bakover i tid, hvorfor det endte så trist. Boken slutter med det mest lykkelige øyeblikket, det som skjedde før alt det triste begynte å skje.  

Før det svarte han på spørsmål som elevene hadde forberedt uken før. Et av spørsmålene var hvorfor han begynte å skrive som 17-åring.  Sæterbakken hadde tre svar:
1. Leste Genet.
2. Fikk masse tid til å tenke fordi han måtte gå til skolen
3. Kjærlighet (avstandsforelskelse) > stoffet til diktene han skrev 

Før det kom elevene som ikke har skaffet seg utplassering til timen. Siden de var så få, slo jeg sammen to klasser, en tømrer-klasse og en murer-klasse.  

Uken før forberedte vi forfatterbesøket i klassene.  Elevene fikk fire oppgaver som de måtte levere inn:
1. Gå på nettet og finn gode artikler om Stig Sæterbakken > skriv 5 fakta-setninger.
2. Skriv en fortsettelse på «Ikke forlat meg» fra der vi sluttet å lese på s 144.
3. Skriv et spørsmål som du gjerne vil stille forfatteren.
4. Kunnskapsoppgaver om roman- og novellesjangeren (enkle avkrysningsoppgaver)

Aller først leste jeg et utdrag fra romanen «Ikke forlat meg», side 133-144. Jeg leste først fem sider, og spurte om klassen ville lese resten på egenhånd. En av guttene sier da: «Å, det var så deilig å bli lest for! Kanke du lese resten og?».

Retorikk i hverdagen

2010-08-19T14:08:00.004+02:00

Det store innen tv for tiden, ved siden interiørprogram, er mat. Det kokkeleres over en lav sko i alle kanaler, døgnet rundt. Og matprogrammene blir mer og mer nisjepreget. Ofte nerdete på en god måte, de beste matprogrammene er også humoristiske.
Det er når jeg studerer de beste matprogram-konseptene (som f.eks Spise med Price) at jeg ser muligheter for lignende programkonsepter innen ja for eksempel retorikk.
Forslag til herr TV-direktør: hva med et program som het Retorikk i hverdagen. Hvert program åpnet med en case. Dette er taleren, dette er åstedet, dette er tilhørerne, dette er hensikten med talen. Og så fikk en retorikk-mester eller to i oppgave i løpet av stoppeklokketid å snekre sammen en retorisk analyse av caset og kanskje også lage ferdig et utkast til tale som så ble testet ut in reality.

Jeg småhumrer ved tanken på alle gode råd og tips eksperten kunne gi underveis til oss som så på ("god planlegging er halve jobben", "husk: rikelig med pathos!")

Retorikk er en måte å se og tolke verden på som jeg støtt og stadig bruker i forskjellige situasjoner. Kanskje det bør mer inn i fagene på skolen, spesielt Norsk? Det er også et emne jeg savner kursing i, på lik linje med hvordan bruke verktøyknappene i Photoshop vil jeg ha masse bruk for et kurs i hvordan bruke verktøyknappene i retorikk.
Litt har jeg likevel lest meg til sjøl. Jeg kjenner til (kanskje den i ettertid av Platon konstruerte) krangelen mellom Sokrates og sofistene - om talekunst (kynisme, manipulasjon, form uten innhold osv). Jeg bruker selvsagt endel begrep og modeller fra Norskfaget som tangerer Retorikk-feltet (kommunikasjonsmodeller, reklameanalyse, presentasjonsteknikk osv). Jeg har også her og der, takket være gode kolleger, snappet opp en og annen god artikkel om retorikk.
Men hvordan anvende retorikk i en praktisk analyse? Som nevnt innledningsvis: Jeg tror tv er et bra medium for retorikk-øvinger. Og så finnes blogger som dette. La dette blogginnlegget være et ydmykt forsøk fra en lærevillig!

Retorisk case:
Hvem skal tale: jeg som faglærer i Media- og Informasjonskunnskap.
Hvorfor: for å informere om faget, de skal velge mellom dette faget og Sosiologi som programfag.
Til hvem: ca 60 elever som nettopp har begynt på Påbygg (vg3).
Åsted: klasserom (heter det det fortsatt, eller må jeg klaske meg selv på lanken nå og rette det til baserom?) beregnet på 30. 30 ekstra stoler er hentet inn.
Tid: alt fra 1 minutt til over ti minutter.

Det kan kanskje virke litt far-fetched å tenke på en situasjon lærer-elever-klasserom som retorisk interessant eller relevant. I skolehverdagen blir det selvsagt håpløst å tenke på f.eks. kateterpraten som retorikk. Men synes denne situasjonen, presentasjonen av et fag for ukjente elever, er såpass spesifikk at jeg bruker den likevel.
Her er jo hensikten tydelig og klar: gi kort informasjon om faget for at elevene skal kunne velge fag utifra det. Ikke noen overordnete mål som læring, danning, sosialisering.
Målgruppen er veldig enkel å definere: ca 60 18-åringer som skal begynne på Påbygg. Retorisk kan jeg på forhånd tenke ut veldig mye om hva som treffer de og ikke,. Jeg må likevel ta høyde for alle usikkerhetsmomentene: sammensetning gutter, jenter og hvilket humør som har satt seg i gruppen. De har nettopp blitt ønsket velkommen til nytt skoleår av rektor i en fullsatt gymsal, det er regn i luften ute, de har nettopp fått endel skjema som de skal fylle ut av kontaktlærerne osv. Dette må jeg se litt an i det jeg møter gjengen i klasserommet og raskt kunne tilpasse i hvilkensomhelst retning hvis nødvendig.

Så da tar jeg kokkelua, ops, retorikklua på, og skrider til verket - omtrent som når tv-kokken finner fram favorittredskapet for å filetere fisk:

Jeg må:
1. Passe på å ikke overselge faget ("vær så snill å velge faget, pliz!"), stole på at det holder å snakke til de som er noenlunde motiverte.
2. Passe på å ikke overteoretisere, snakke over hodet på elevene.
3. Passe på å ikke være for smart verken i oppbygging eller innhold, ikke kjøre på med for fancy poenger, originale vrier, dekonstruere, snu perspektivet og andre fristelser.
4. Heller ikke dumme ned for mye i språk og innhold, da mister jeg fort grepet på de fleste av elevene.

Hensikten med talen, informasjon, bestemmer mye hvordan jeg planlegger talen. Den skal ikke være dømmende eller lovprisende f.eks. så jeg hiver vekk alle ideer som ikke støtter opp under informasjonshensikten veldig tidlig i tankearbeidet.
Og da sier det seg, da blir det rikelig med logos. Altså, tilsynelatende fornuftig tale.
Talen må altså virke strukturert: jeg lager fort en enkel kjøreløype: 1. litt om meg selv 2. praktisk info 3. faglig info. Med noen få mellomstasjoner mellom hvert stoppested (maks 5 mellomstasjoner på hver). Dette gjør også talen lettere å memorere på forhånd.
Hensikten tilsier at jeg må komme med fakta og nyttig informasjon: hvor stor blir klassen, hva blir undervisningstiden, hva er læreboka, er faget eksamensfag,. Dette putter jeg altså inn på stoppested 2.

Dermed får jeg puttet de overtalelsesmidlene inn på naturlige steder: etos først og fremst på stoppested 1. Logos selvsagt på stoppested 2, men også stoppested 3. Pathos? Hm? Skal jeg tone det ned kanskje?

Her er de ideene jeg underveis skar bort fordi det ikke passet inn retorisk:

Har undervist i mediefag i fire år, synes det er veldig spennende fordi media er viktig, media endrer seg hele tiden. Media er viktig - politisk, men ikke minst personlig, det sosiale aspektet. Media endrer seg hele tiden, utviklingen går veldig raskt. Mediefaget kan prøve å gi både perspektiv og forstå det nye som skjer.
For vanskelig, for vagt, for pompøst - passer bedre i et fagtidsskrift.

Se på spill f.eks. I mediefag kan vi angripe det tradisjonelt, se på dramaurgien i spill - hvordan er fortellingen fortalt, se på heltene. Se på ikke-lineære fortellinger, se på lovverk, det etiske
se på innholdet (kjønnsroller, osv). Men vi kan også bruke spillmediet til å drøfte forholdet mellom menneske og maskin, grensesnitt osv.
For detaljert, for komplisert, for spekulativt. Passer bedre i en fagblogg.

Emner fra Samfunnsfag som går igjen i MIK:
demokrati/ytringsfrihet (kanal til påvirkning) makt, påvirkning (hvem eier, hvordan, kjønnsroller, etnisitet osv.)
identitet (sekundærsosialisering)
For komplisert, for teoretisk.

Navnet på faget, hvordan forstå de to ordene Media og Informasjon. Her hadde jeg masse ideer til hvordan forklare og drøfte de to ordene, spesielt Informasjon. Men igjen: for teoretisk og for spissfindig.

Jeg hadde også en vag ide om snakke om forholdet mellom kunnskap, drøfting, analyse, kritisk tenkning. At kunnskap i faget kunne være typisk emnet om mediehistorie, mens vi trenger å kunne fagbegrep f.eks. dramaturgi, bildeutsnitt og ikke minst tekstmodellen. Men ikke minst trenger vi kunnskap når det gjelder lovverk: fildeling, personvern, ytringsfrihet.
Valgte å kutte ut dette også, pga tid og kanskje litt for teoretisk og komplisert. Hører mer naturlig hjemme i selve fagtimene?

Eksempel på oppgaver: Lage en avisreportasje med foto/tekst. Lære seg journalistisk arbeidsmåte: kilder, location, skrivemodell (dramaturgi), deadline, tilpasse media (avis, webutgave)
redaktørplakaten (personvern osv), spisse saken, nyhetskriterier, sjanger, målgruppe,
uforming av tekst/foto: blikkfang, oversikt, lesbarhet, samspill tekst/foto.
Dette ble også borte underveis, kanskje mest pga tidshensyn og kanskje litt for detaljert. Viktig å unngå for store doser informasjon.

Så hadde jeg en ide om hvordan presentere faget ved hjelp av de fem grunnleggende ferdigheter. I stikkordsform:

MIK: fag hvor du både må lese, skrive, snakke, regne og bruke pc.
LESE: tilegne seg kunnskap.  Forskjellig typer kunnskap: teknisk, faglig, juridisk.
Kvalitetssikring = lagre filer i riktig format, f.eks bilde til trykkeri bør du vite forskjellen på de to fargesystemene rgb og cmyk. Photoshop-programmet på din pc skal snakke sammen med pcen på printeren på trykkeriet.
Faglige begreper og modeller, f.eks.
Lover og regler, feks opphavsrett, fildeling, personvern., men også lese bilder og film. Så det å bruke to timer på å se Avatar er altså lesing i faglig forstand. Tekst er altså mer enn bare skrift, det er også bilde og lyd!
 SKRIVE og SNAKKE:  drøfte, reflektere + MUNTLIG EKSAMEN!
REGNE: innholdsanalyse: telle antall menn og kvinner avbildet i avis, tv f.eks.
DIGITALT:
digitale skiller: hva er digitale skiller? kan være forskjellige ting
sosialt skille: før klasser, nå mer utenfor-samfunnet
 noen elever kan mye mer enn læreren deres om pc andre elever kan nesten ingenting
teknisk (koding av websider) , noe annet er forståelsen av det digitale og den daglige bruken av digitale medier mestring, selvtillit
Dette forkastet jeg også. For spissfindig, for teoretisk, for detaljert.

Underveis testet jeg ut versjoner av talen muntlig på en tålmodig øvingstilhører (min samboer) og mange av endringene er et resultat av denne testingen.

Her er talen slik den ble (omtrentlig utifra hukommelsen, jeg snakket uten manus og stikkord)

Hei, jeg heter Bjørn. Som dere fikk vite isted skal jeg være lærer i faget Media- og Informasjonskunnskap.
Først litt om meg selv: Jeg begynte som lærer her på Åssiden i fjor. Etter et år som lærer i Norsk og Samfunnsfag på Bygg og Anlegg, skal jeg i år undervise en dag i uka i Medie- og Informasjonskunnskap her på MK-avdelingen. Jeg har hørt mye bra om avdelingen her, så jeg gleder meg veldig til å begynne som lærer her!
Litt praktisk informasjon: Størrelsen på klassen blir omtrent halvparten av dere som sitter her, altså ca 26.
Timeplanen er slik i år at alle 5 timene blir sammenhengende, i en blokk. Mandager kl 11.30-15.45. Det blir altså en lang og god økt. Dette er på mange måter bra, fordi det gir muligheter for både fordypning, variasjon og differensiering.

Læreboken vi bruker heter Mediemøter. Den dekker læreplanen ganske bra, vi kommer til å bruke den de fleste mandagene. I tillegg kommer jeg til å supplere med artikler både på papir og på nettet, og filmsnutter.

Så er det viktig å opplyse om at MIK er et muntlig eksamensfag. Det vil si at dere kan bli trukket ut til muntlig eksamen mot slutten av skoleåret, såkalt lokalt trekkfag. Det er altså vi på skolen som lager oppgavene til eksamen. Jeg skal i løpet av høsten gi mer informasjon om eksamen, både hvordan den foregår rent praktisk, og hvilke oppgavetyper som er vanlig å gi. Vi må også sette av tid til å øve på eksamen, men ikke før etter jul. Kanskje vi får tid til en prøveeksamen i mai eller juni?
Dere lurer kanskje på hvilket type fag MIK er? Vel, MIK-faget ligner på mange måter på både Samfunnsfag og Norsk. Mange emner i Samfunnsfag og Norsk vil dere kjenne igjen i MIK, også måter å arbeide på.
Selvsagt er det flere emner i MIK som er spesifikt mediefaglige, men det som jeg tror skiller MIK-faget mest fra Samfunnsfag og Norsk er at i MIK er vektleggingen på det å produsere.
Det er endel produksjon også i allmennfagenem, spesielt i Norsk. Men det spesielle med MIK er vi hele tiden må tenke på å produsere i forhold til å publisere. Jeg tenker da på rent tekniske krav som kvalitetssikring, som f.eks går på filtype og filstørrelse i digital produksjon, men ikke minst at når vi skal publisere så må vi tenke etisk. Vi må kjenne til lover og regler for publikasjon og vi må tenke hva som rett og galt. Viktige stikkord her er opphavsrett, fildeling og personvern.
Sosiale medier gir muligheter i MIK-faget til å reflektere over dette. Sosiale medier er internettsteder som vi bruker for å holde personlig kontakt, samarbeide, dele og bygge opp nettverk. Eksempler er Facebook, Twitter som jeg skal snakke mer om i timene, blogg og wiki. En wiki er et nettsted hvor en gruppe f.eks en klasse samarbeider om å legge inn nyttig innhold. Jeg har laget wiki i en medieklasse før hvor elevene la inn artikler om mediehistorie. Wikien kan så brukes som en ressurs, oppslagsverk for elevene senere.

Jeg har jobbet som medielærer før i 4 år, men det var først siste året jeg selv brukte blogg og wiki i fagene. Men det er veldig spennende og artig med blogg og wiki i klasserommet, selv lærte jeg veldig mye av å bruke det aktivt i undervisningen.
Jeg brukte også blogg i fjor, i klassene på Bygg og Anlegg. Det gikk stort sett bra. Alle elevene klarte å lage blogger med innhold, tekst, bilder, linker.
Jeg kunne tenke meg å bruke Facebook, Twitter, blogg og wiki her på MIK-faget, men det kommer litt an på de av dere som velger faget. Jeg har mange ideer, men vi tar en samtale rundt det når faget starter og så lager vi en plan for hvordan vi vil bruke det.

Det var det jeg hadde av informasjon i denne omgang. Er det noe av det jeg sa som er uklart? Er det noe dere lurer på? Spørsmål?

Etteranalyse:
Jeg tenkte rett etter jeg var ferdig at jeg burde sagt endel mer om måter vi jobber på i faget i klasserommet, gjort det enda mer presist og konkret. Ellers synes jeg at jeg stort sett fikk frem budskapet på en hensiktsmessig måte.
Kanskje litt lite patos, og kanskje litt lite elegant avslutning.

Blogg = tekstproduksjon?

2010-01-08T14:09:00.004+01:00

Første uke med blogging i norsk-klassene mine er over. Stort sett har det gått bra. Alle har fått til å opprette gmail-konto og derigjennom lage en blogg på blogger.com.
De fleste har også uten problemer fått til å skrive et velkomstinnlegg og legge inn bilder. Endel har lagt inn bilder av seg selv. Flere har lagt inn bilder som de ikke har oppgitt kilde til på en ordentlig måte, jeg må ta en runde på dette neste uke.
Det er endel skepsis rundt det med blogging, spesielt før selve bloggingen kommer i gang. Når elevene har laget egne blogger blir motforestillingene nesten borte. Typisk er at når de først har kommet i gang så er de veldig opptatt av å uforske mulighetene til å legge inn bilder og annet innhold, de er også veldig opptatt av å følge og få følgere.
Men noe som går igjen selv etter at elevene er godt i gang med bloggingen er frykten for å måtte SKRIVE. Som norsklærer bør jeg da bruke denne frykten som utgangspunkt til å utfordre elevene på det med tekstforståelse: hva er tekst, hvilke typer tekster er viktige på nettet. Klart skrift er viktig også i blogger, men kanskje enda viktigere er multimedia-innhold og mulighetene til å linke til andre nettsider og andre personer.

blogg i Norskfaget: elevenes FAQ

2010-01-05T14:32:00.006+01:00

Siden siste blogginnlegg i juli, har jeg begynt å jobbe på Åssiden vgs, i fagene Norsk og Samfunnsfag.

Etter et halvt år borte fra blogg og wiki, begynte jeg i dag med et bloggarbeid i en av vg2-klassene i Norsk. Tanken er å bruke norsktimene i januar til elevblogger med vurdering og hele pakka.

Før vi satte i gang i dag, inviterte jeg elevene (bare gutter, Bygg og Anlegg) til å komme med synspunkter på det med å blogge. Det kom flere spørsmål og innspill, noen var skeptiske, andre nysgjerrige, noen visste litt, andre veldig lite. Jeg har samlet opp spørsmålene som kom med mine egne svar, kan kanskje være interessant for andre lærere som holder på med blogging eller planlegger å gjøre det?

Vil det bli mye jobbing og skriving?
Nei, ikke mye skriving - litt hver tirsdag, men ikke lange tekster. Det vil uansett ikke bli mer enn vanligvis i norsktimene.
Bloggarbeidet skal heller ikke komme i tillegg til annen norskundervisning. Vi skal bruke tirsdagene i januar måned kun til bloggarbeid.

Vil alle se bloggen min?
Ja, alle kan i utgangspunktet se bloggen.
Men da må følgende skje:
1. De må finne bloggen aktivt gjennom å søke på google eller i blogger.com
2. De må selvsagt kunne forstå norsk for å lese i det du skriver.
3. De må være invitert eller få lagt til bloggen din gjennom egen blogg.

Er det ikke nifst og farlig at alle kan se bloggen min?
Ikke hvis det ikke er noe ulovlig eller veldig privat på bloggen din.
Skriver du om ting som du vanligvis gjør i en norsktime er det ikke farlig. Litt nifst kan det selvsagt være at totalt ukjente kan lese det du skriver.
Men – det som du tåler at norsklæreren din leser, kan du godt la ligge på bloggen din også.

Får vi karakter på dette?
Ja, dere får en tallkarakter i Norsk skriftlig etter at perioden med bloggarbeid er ferdig i slutten av januar.

For å sette tallkarakter på bloggarbeidet ditt, vil jeg se på følgende:
1. Hvor bra og gjennomtenkt ser bloggen din ut? (farger, lesbarhet, bilder osv).
2.  Hvor godt bruker du bloggens hypertekst-muligheter?  (god bruk av linker, film, bilder og lyd som innhold).
3.  Hvor godt har du brukt dataverktøy: backup, filbehandling av tekster, bilder osv.
4.  Hvor gode og interessante er tekstene i bloggen din i forhold til oppgavetekstene fra lærer? 
Her ser jeg på både innhold og rettskrivning.
5. Hvor flink har du vært når det gjelder personvern, opphavsrett, kilder.

Hvordan setter jeg bilder inn i bloggen min?
Det er enkelt, bare du vet hvordan det skal gjøres:
I innlegg: klikk på bilde-ikonet på verktøylinjen over teksfeltet.
I om-meg-boksen: klikk OVERSIKT > legg inn bilde I profilfeltet til ventre.

Hva skjer hvis jeg gjør noe ulovlig på bloggen min?
Husk at når du publiserer på bloggen din, så gjelder både skolereglementet og norsk lov. Dermed må du passe på både personvern, opphavsrett, krenkende ytringer og bruke kilder riktig. Men hvis du først skal gjøre noe ulovlig, hvor smart er det da å gjøre det på en blogg som blir brukt i norskfaget? Rett foran nesa på norsklæreren din?

Kan jeg bruke blogg.no istedet for blogger.com?
I utgangspunktet vil jeg at alle skal bruke blogger.com, har med at opplæring og veiledning underveis fra lærer kan gjøres mest mulig effektivt. Hvis du har veldig gode grunner for det kan du likevel bruke blogg.no. Du må da belage deg på at lærer ikke kan hjelpe til så mye som de andre i klassen, og det er også masse reklame på siden, noen som blogger.com ikke har.

Hva er vitsen med å bruke blogg i norskfaget?
1. Dere lærer å bruke dataverktøy på en god måte: behandling av bilder og filmer, ta backup og filorganisering.
2. Dere lærer å ferdes på nettet på en trygg og god måte.
3. Dere lærer å bruke blogg som hypertekst ved å sette inn filmer og bilder og linker til andre internettsider.
4. Dere kommer til å skrive endel på bloggen, og dermed øve på å skrive saktekster som kommentarer, debattinnlegg, anmeldelser og artikler.
Klart det er fullt mulig å kjøre gjennom vg2 et helt skoleår uten bruk av blogg i norskfaget, men blogg kan skape variasjon i faget og dypere forståelse for endel av fagemnene.

Jeg har satt bilde inn i headingen på bloggen. Bilde og boks matcher ikke helt. Hvordan får jeg det til å penere ut?
Dette er vanskelig å få til fordi blogger.com ikke har noe fullstendig kodingsverktøy.To råd:
1. Prøv andre maler, og se om headingen ser penere ut da.
2. Bruk bilderedigeringsverktøy som Photoshop eller Painter, og lag heading-boksen akkurat som du vil (bilde, farger, tekst osv). Importer så dette som bilde inn i headingen på bloggen din.

Farvel til Voss

2009-07-05T14:12:00.005+02:00

Tenkte dette bildet tatt fra Lyngheisentret på Lygro passer fint nå når jeg takker for meg etter fire fine år på Voss Husflidskule. Det er rart å tenke på og så fort det føles som de fire årene har gått!
Nå venter nye, spennende oppgaver i Drammen og Oslo. Men først en velfortjent lærerferie!

interglacial: mellom to istider

2009-06-19T00:48:00.013+02:00

Tradisjonen tro avsluttet Voss Husflidskule skoleåret med å legge planleggingsdagen på hotell ute i distriktet med tilhørende middag, overnatting, ekskursjon og ikke minst sosialt samvær.
I år gikk turen ut mot havet, til strilelandet, åpne horisonter, nordavind, havsalt i håret. Lindås.
På øya Lygra ligger Lynghei-senteret, et informasjonssenter om kystlandskapet i Nordhordland.

Etter istiden steg landet der isen trakk seg tilbake, fra Portugal i sør til Finnmark i nord. Golfstrømmen forsynte disse kystområdene med milde vintre og lange vekstsesonger. Husdyrhold ble dermed mulig. Lyngens rolle er helt sentral. Sviing av lyngen var en avveining av ikke for tørt eller vått underlag, ikke for sent eller tidlig på våren og gunstig vindretning for å avgrense lyngbrannen. Etterpå vokste lyngen næringsrik og tett, og ble høstet og etterhvert blandet med halm som sikringskost for husdyrene gjennom den mørke vinteren.

Straks husdyrhold var et faktum vokste befolkningen og det åpne kulturlandskapet langs kysten trådte frem: skog og stein ble ryddet til fordel for beitemarker og lyng. Her ute er landskapet ganske flatt i forhold til fjordene innenfor, men med mange småhauger overalt. Desto mer vi ser etter småhauger, desto flere oppdager vi. Hvor mange av dem er kongegraver?

Jeg ruslet rundt godt innpakket i min intellektuelle læreranorakk. Jeg hører hva guiden forteller, jeg tar inn nær og fjern fortid. Lyset, været og landskapet minner meg om det Skottland jeg opplevde i fjor sommer da jeg tok toget fra Glasgow ut til Mallaig. Samme lyngmarker, samme bitende vind, samme skiftende sol og regn. Og jeg leker med tanken om at samme type landskap former samme slags mennesker og mentalitet i Skottland og Norge?

Betyr det at hvis en planet mange lysår unna har samme type kulturlandskap så ville de planetboerne følt seg mer komfortable med skotter og striler enn designer-frisørene på Grunerløkka?

Nå har sliterne fra strilelandet hvilt for siste gang. Broer bygges, Mongstad-flammen går verden rundt. Nå gror kulturlandskapet igjen med spinkel tettvokst gran fra Amerika. Om noen år vil kanskje vindmøller dominere horisontene. Og om et par tusen år ligger øygården nok en gang under flere hundre meter is.

elevene har ordet

2009-06-04T09:01:00.005+02:00

Som tidligere blogget har vg2-klassen jeg har i Mediekommunikasjon siden februar jobbet med blogg og wiki.
Jeg har brukt blogg til innleveringsoppgaver de ellers ville levert inn på Its Learning, bl.a filmanalyse. Wiki har vi brukt både til å lage oversikt over mediehistorien (korte forklaringer på oppslagsord) og reflekterende tekster (de ulike medienes historie i forhold til andre medier). Mot slutten av skoleåret har jeg bedt de om å skrive en avsluttende blogg hvor de oppsummerte sine erfaringer med blogg og wiki.

Jeg har fått tillatelse fra elevene til å linke til bloggenes deres. Synes det elevene skriver er interessant, oppmuntrende og tankevekkende.

Synnøve mener blogg gjør det lettere og mer interessant å lese medelevers tekster. Hun mener også at wiki lærer elever å utøve kildekritikk.

Katrine skriver om hvorfor hun har mer tro på wiki som verktøy i undervisningen enn blogg.  

John Otto er enig, han mener at wiki utklasser blogg som læringsverktøy.

Hallstein fremhever arbeidet med wiki som en motiverende måte å lære på.

Eirik mener wiki er en lærerik måte å jobbe sammen med resten av klassen på. Han poengterer likevel at læreboka er en mer trygg kunnskapskilde enn blogg og wiki.

Karoline påpeker at blogg gjør at oppgavene hun svarer på kan hele verden gå inn og se på.

Maylinn synes at bruken av wiki og blogg i skolearbeid er både nytenkende og samfunnsrelatert. Når det gjelder wiki liker hun best
muligheten til å linke til andre tekster.

Synne drøfter fordelene og ulempene med blogg, i forhold til its learning. Hun påpeker hvor viktig det er å sjekke kildene når en bruker blogg, og advarer mot å legge ut for personlige ting.

wiki i klasserommet

2009-05-26T21:40:00.007+02:00

I slutten av april utfordret jeg først meg selv og så mine elever.

Utfordringen til meg selv: Klarer jeg selv å lære såpass mye om wiki at jeg kan sette i gang en vg2-klasse med klassewiki på en faglig forsvarlig måte? (Jeg hadde på det tidspunktet null peiling på wiki) .
Utfordringen til elevene (vg2-klassen i Mediekommunikasjon): Klarer dere å lage en klassewiki om emnet mediehistorie, med både korte oppslagsartikler og lengre artikler om de ulike mediers mediehistorie?
Hvordan elevene klarte sin utfordring kan du bedømme selv. Klassen har gitt meg tillatelse til å linke direkte til klassewikien, så kikk innom, klikk i vei, vær interaktiv! Kom gjerne med tilbakemelding!

Hvordan taklet jeg utfordringen?
Brukte en søndag på å finne ut på egen hånd hvordan man starter opp wiki, elementære funksjoner som å lage og redigere sider og linke fra navigasjonsmenyen til sider i wikien. Opprettet en prøvewiki som jeg tørrtrente på.
Mandag: Tid for å tenke faglig og pedagogisk bruk av wiki. Ba om tips på twitter og delogbruk. Fikk god hjelp fra twittere som @ghveem @svendah @lektormelby og @erikgrande71. Fra delogbruk fikk jeg nyttige svar fra flere: Tor Espen Kristensen, Frode Brueland, Hilde Brox, Marianne Hagelia og nevnte Guttorm Hveem og Erik Grande.  Kikket på noen allerede eksisterende wikier, spesielt denne som Grethe Melby ved Laksevåg vgs har brukt om samme emne, mediehistorie.
Svært nyttig - og inspirerende! 
Og et skoleeksempel (hehe) på at sosiale medier kan brukes til mer enn fjas. Kolleger er kommet nærmere! Lærerrommet er blitt større!

Tirsdag kom veldig fort! Men ingen grunn til å vente: satte elevene i gang, og oppdaget mye av wiki sammen med de. Artig å se hvor kjapp veien er for enkelte elever: fra full forvirring til egenlært mestring! Tekniske problemer fant vi ut av fortløpende, og også stadig smartere måter å organisere wikiarbeidet på.
Noen frustrasjoner ble det for min del, spesielt det ganske sure arbeidet med å sjekke om linker stemte og hele tiden holde navigasjonsmenyen noenlunde i orden. Her må jeg i fremtidige wikiprosjekt enten slappe litt mer av når det gjelder hvor ordentlig wikien skal henge sammen (ikke noe særlig lystelig alternativ) eller bli flinkere til å delegere slik type rettearbeid til elevene selv og/eller bruker masse tid til å instruere elevene om hvordan de linker, alfabetiserer meny, ordner meny i temagrupper, og lager fornutige tagger.

Har lest endel blogger og innlegg på delogbruk som sterkt anbefaler lærere som tar i bruk nye sosiale medier i skolen at de ikke lar det bli dobbelt opp med arbeid på flere plattformer samtidig. Så jeg har skjermet denne perioden mest mulig fra Its Learning, mest mulig av instruksjoner og innleveringer har foregått i selve wikien. Men jeg ser helt klart at vurdering av wikiarbeidet blir annerledes og kanskje tyngre enn hvis det hadde foregått på Its Learning. Uansett så har jeg funnet det nødvendig å kopiere wiki-artiklene i wordfiler som jeg uavhengig av nett-tilgang kan rette på, kommentere og markere med fargekoder.

Konklusjon: Jeg har lært masse om wiki som undervisningsverktøy. Jeg ser helt klart nytten av wiki, spesielt etterbruken og delingskulturen som oppstår i klasserommet. Har ennå ikke spurt elevene om hvordan de vurderer perioden med wiki, men i en vg1-klasse som jeg også har satt i gang med wiki, uttrykker ihvertfall noen av elevene at de synes de lærer på en bedre måte gjennom å jobbe med wiki. Det å sette sin egen tekst i en så direkte hypertekst-sammenheng og publisere offentlig gjør noe med refleksjonen rundt sin egen tekst.

En 16-årings tanker om sosiale medier

2009-05-18T14:38:00.004+02:00

Jeg er 45 år gammel og kan fortsatt huske månelandingen i forrige årtusen. Hvordan hadde det vært å kunne gå inn i hodet på en 16-åring og se mediehistorien fra hennes ståsted?
Som lærer i Mediekommunikasjon har jeg muligheten til nettopp dette. Her er en elevs historie (gjengitt med hennes tillatelse), skrevet som blogginnlegg for noen dager siden.

twitter-tips for vg1-elever

2009-05-15T15:03:00.007+02:00

Utfordring i medietimene i dag, de siste 3 timer før 17. mai-helgen:
Fire elever i vg1-klassen min har på egen hånd utforsket twitter. De ville gjerne ha litt forklaring og tips når det gjelder bruk av twitter.
Litt av en utfordring!

Jeg tok det forholdsvis grundig, Tok de med på en tur gjennom endel sosiale medier som flickr, google earth, spotify og delogbruk. Svært mange i klassen var kjent med og brukte flere av mediene allerede.
Snakket så om twitter, med omtrent følgende stopp-punkt:

Kutcher-effekten. Konkurranse med CNN om hvem som først fikk 1 millioner followers. Hva er bra og ikke så bra med Kutcher-effekten?

Gikk gjennom grundig endel sentral funksjoner: follow/unfollow/block, @, RT, follow friday, failwhale.

Nevnte ulike måter å bruke twitter på:
- tull og tøys (men facebook er gøyere)
- stille spørsmål (spurte på twitter ved starten av timen om noen hadde tips til gode twittere elevene kunne følge, fikk et par gode tips!)
- kvalitetsgoogling (hvis i oslo: hva skjer? hvor er nærmeste peppes pizza? osv.)
- united-arsenal på lørdag (all updates, evt. trends) 
live-kommentering av tv-begivenheter (esc 2009) 
- bygge og holde vedlike nettverk (fb-venner: de du har møtt fysisk twitter-venner: de du ikke har møtt fysisk)
- nyheter (tv2, nrk, vg, bt, cnn osv)
- mikroblogging (dirigere trafikk inn på egen blogg)

Mer kuriøs twitter-bruk:
- vaskemaskinen kan tvitre når vasken er ferdig!
- ovnen når pizzaen er ferdig!
- husalarmen når noen bryter seg inn i huset mens du er på ferie!
- banken når du har fått lønn inn på konto!

Snakket så ganske kjapt om hvem som bruker twitter (eldre enn facebook-brukere), og twitter som suveren nyhetskanal, og kilde for journalister.

Viste hvordan twitpic fungerte.

Ga de så i oppgave resten av timen å skrive blogginnlegg om seg selv og sosiale medier.

Til slutt la jeg inn følgende tips i klassebloggen, som jeg kryssblogger her:

Twitter forklart som middagsselskap (for twitter-begynnere)

Lærere diskuterer twitter.

tvitre.no: registrer deg og få opp statistikker og lister

hvordan finne interessante twittere å følge?

 1. Noen twittere:  CingT (18-årig skole-elev veg vgs, Sauda, svært reflektert og engasjert)
bloggadresse: http://cingt.net/
bardvegar, (kunnskapsministeren): bloggadresse: http://www.bardvegar.no/
nrkbeta (tekno-nyheter)
trinegrung (kjendis, sladder, svært aktiv på twitter og egen blogg ).

2. Gå inn på de jeg følger: hvem ser interessante ut?

 3. Bruk tvitre.no. Topp-twittere. Voss.

 4. Follow friday.

5. Prøv disse:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3077025.ece:
live-kommentering på twitter av tv-programmer som “alle” ser på

twitpic.com = bilder på twitter (du kan se andres og legge inn egne)
tinyurl.com = forkorter lange URL

referat fra Landskonferansen for medielærere 6. mai

2009-05-06T16:04:00.012+02:00

Har nettopp kommet tilbake fra første dag i Landskonferansen for medielærere i Bergen. Her er en kjapp rapport basert på notater fra de fire foredragene:

Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens Tidende.
Snakket om situasjonen i avisene nå når annonsemarkedet hadde blitt innhentet av finanskrisen.
Visjonen til Bergens Tidende:
- engasjere leserne, skaffe ny innsikt hver dag
- gjøre den vesentlige journalistikken bedre og favne flere lesere
Det er mye bra innhold og design i avisen i dag.
Journalistene har utviklet seg metodemessig mye de siste tiårene:
- større kildetilfang (her nevnte hun facebook og twitter som to ferske eksempler)
- større journalistisk uavhengighet
- mer systematisk metode og kildebruk
- mer deling av kunnskap mellom medarbeiderne.

Min kommentar; Her har kanskje lærerne og skoleledelsen litt å lære av Trine Eilertsen, når det gjelder å tydeliggjøre hva vi er flinke på og hva vi er blitt flinkere på og hva vi må bli enda flinkere på i fremtiden?

Hva skjer med den gode journalistikken i krisetider? Vil den bli ofret for å berge budsjettene?
TE nevnte at i Bergens Tidende må 530 årsverk bli redusert til ca 400 i løpet av de nærmeste tre år.

To måter å tenke på:
1. Lage avis som før, men med mindre penger: Da faller kvaliteten.
2. Diskutere strategi. Prioritere.

Hva har Bergens Tidende gjort. Jo, de har diskutert innad og prioritert utifra det.
A. De har lagt ned BTV.
B. De vil kutte ned på forhåndsomtaler, sportsreferat. Heller løfte frem sakene det gjelder og gjøre de mer engasjerende. Dette gjaldt også lokalsaker fra bygder.

Hva koster kvalitetsjournalistikk?
Ifølge TE ikke snakk om gravende journalistikk for å lage kvalitetsjournalistikk, men å bruke gode journalistisk metode i hverdagen.

Spørsmål fra salen:
Graver papiraviser sin egen grav ved å legge ut stoff fra papirutgaven gratis ut på nett?
TE: BT har drastisk redusert å legge ut papirinnhold på nettet, nå utgjør det mindre enn 10% av nettinnholdet.
Nettaviser kan ikke ta betalt, pga at konkurrende nettsteder alltid vil tilby nyheter gratis. Men nettavisene kan starte ekstratjenester, som VGs Nettby (min kommentar: og vektklubb og live-fotball).
Uansett: Avisene tjener 10 ganger mer på en avisleser enn en nettbruker.

Spørsmål fra salen:
Hvordan er den nye journalistrollen? Skal journalisten idag beherske både tekst, foto, lyd og video?
TE: Har ikke så mye tro på multimediejournalisten. Har mer tro på multimedia-redaksjonen.
Uansett er mer produksjon blitt dyttet inn første ledd (journalisten og fotografen). Dette er bra for kvaliteten i avisen.

Så entret Trygve Hegnar (redaktør i Kapital og Finansavisen) podiet. Emnet for hans foredrag var:
”Hvordan vil den økonomiske krisen påvirke mediene?”.
TH begynte med en makroøkonomisk oversikt over finanskrisen, både årsaker og virkninger.
Han tegnet et svært dystert bilde av verdensøkonomien, og hvordan den etterhvert ville påvirke norsk økonomi.
Han presentert mange tall. Noen utdrag:

Økonomisk vekst:
Ned 4% i EU. Ned 6-7% i USA. I Norge ”bare” ned 2%.

Arbeidsledighet:
Spania: går mot 20%. EU: 9-10%. Norge: 3,1%.
TH tror arbeidsledigheten i Norge vil stige til ca 5%.

Pressen har katastrofal svikt i annonseinntekter.
De fleste store aviser har nedgang i annonseinntekter på mellom 25 og 40% i løpet av et år.
Aftenposten Aften vil fremover kun komme ut som fredagsavis.

Tre årsaker til krisen i norske medier:
1. Finanskrisen (makroøkonomi)
2. Strukturelle problemer: kannibalisering (nettbruk spiser opp avislesing)
3. Ingen korreksjon av tidligere feil: : feilsatsing på tv-kanaler, for mange bilag.

TH mente, i motsetning til TE, at nedskjæringen helt klart vil svekke kvaliteten i avisene.
Skal papiravisene overleve må de satse hardt på nettet, men IKKE legge ut stoff fra papirutgaven.

Min egen kommentar: Kan også veggen avisene møter når det gjelder bilag skyldes at markedet er mettet, at det rett og slett er skapt kunstige behov?

Så snakket Espen Ytreberg, professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO om medievitenskap.

To kjennetegn ved medievitenskap:
1. Enormt normativt trykk fra samfunnet rundt, sterkere enn i andre fag.
2. Svært tverrfaglig miljø, bred tilnærming når det gjelder metode.
Ingen egen metodologi, ingen egen kanon.
Hvorfor: Ung vitenskap, har prioritert bredde.

Hvilken rolle inntar en medieforsker?
Inntrykket av matlei liberalere mener EY er feil.
Med det mener han medievitere som har en slags distansert glede i å like det andre ikke liker, en demonstrativ velvilje til reality-tv og trash-kultur.
De fleste medievitere, 90%, er ikke sånn!

Min egen kommentar: Men jeg kjenner meg litt igjen!

Medieviterens posisjon i samfunnet:
Avdramatisere mediefenomener, sette de i perspektiv.
Samtidig si at det KAN være skadelig, men og at det kan være fordeler.
Altså medieforskeren er typisk pinefullt omhyggelig med å balansere mellom å avdramatisere mediepanikk (moralsk panikk) og å ta på alvor negative effekter.
Derfor blir samfunnet lett frustrert over medievitere. De blir oppfattet som utydelige.

Så snakket EY om foresillinger om mediefagene som Mikke Mus-fag.
Opprinnelig kommer termen fra England og betegner en overfladisk og uvesentlig forskning.
EY mente at dette var en kulturkonservativ reaksjon på samfunnsutviklingen generelt.
I det ligger en holdning om at hverdagslivet til vanlige folk ikke er viktig nok.
Dermed handler synet på medievitenskap om kulturpolitikk.
EY mener mediefagene viser at mediene har en gjennomgripende virkning og betydning for samfunnet. Vår hverdagsliv er gjennomsyret av populærekultur enten vi liker det eller ikke.

Konklusjon fra EY:
- medievitere må forholde seg til det normative trykket
- må tåle motstand
- dette er bra fordi det viser at medievitenskap er relevant

Min kommentar: Akkurat det siste resonnementet skulle jeg ønske EY utdypet nærmere. Er ikke mye av kritikken mot mediefag at de IKKE er relevante?

Til slutt snakket Øystein Gilje, stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO, om det litt trøblete begrepet digital kompetanse.
Han mente det engelske uttrykket ”digital literacy” var mer åpent og lettere å skjønne.
Han gikk gjennom flere interessante modeller som viste ulike måter å forstå og drøfte digital kompetanse på, bl.a. Erstads fire nivåer: ferdigheter IKT, IKT i fagene, læringsstrategier og kulturell kompetanse, digital dannelse.

Norge er alene sammen med Australia om å ha digital kompetanse spesifikt nevnt i læreplanene.
Osloprøven, november 2008, er en måte å operasjonalisere digital kompetanse på. Men flytter debatt og fokus til rangering og politikk.

Kjønnsperspektiv:
Gutter er generelt mer digitalt kompetente på de uformelle arenaene, altså fritid: film, musikk, web.
Jenter møter ofte digital kompetanse på formelle arenaer som skole.
ØG mente at elevene dermed ofte har tilegnet seg digital kompetanse verktøy utenfor skolen, mens det skolen kan bidra med er innholdskompetanse: analyse, refleksjon.

ØG tipset om nettstedet www.dvoted.net som legger ut filmer som ungdommer har laget. Han nevnte også stedet Station Next i Danmark, som Lars Von Trier har vært med å starte.

Til slutt nevnte han mulighetene til delingskultur i den nye digitale hverdagen, med eksempler som delogbruk.ning.com og twitter.

test 2.0: hvordan fungerer sosiale medier i klasserommet?

2009-05-05T18:53:00.011+02:00

Jeg har i løpet av tre korte måneder utforsket og tatt i bruk fire nye sosiale medier (heretter kalt arenaer) som lærer.
Kort erfaring til tross, jeg drister meg til en aldri så liten vurdering. Hvor gode er de for meg som lærer, i forhold til hverandre og i forhold til Its Learning? 
Her er resultatet av min uhøytidelige test. Jeg har, som den kontrollglade lærer jeg er, vurdert hver enkel arena utifra fem kriterier:

Læringskurve: hvor lett er det å ta arenaen i bruk? 
Faglig verdi lærer: hvor mange av mine faglige behov som lærer fra dag til dag dekker arenaen.
Faglig verdi elev: hvor stort faglig utbytte har eleven av å bruke arenaen?
Faglig gjenbruk: hvor egnet er arenaen til gjenbruk fra skoleår til skoleår?
Nettverksbygging: hvor egnet er arenaen til å bygge gode og faglige nettverk?

Jeg har gitt karakterer fra 1-6 hvor 6 er best, og i tillegg fargekodet karakterene for å visualisere tendenser. Her er resultatet:
Ingen klar vinner altså. Men mange gode “toere”. Testen viser at de ulike arenaene utfyller hverandre godt. Det er altså viktig for lærere å tenke gjennom hva man skal bruke de ulike arenaene til - og hvordan. Og ihvertfall ikke bruke alle medier samtidig til alt mulig!
Hadde arenaene vært elever (artig tanke forresten!) og jeg vært læreren deres, hadde jeg tatt dem ut på gangen en etter en til elevsamtale, med omtrent følgende strenge tilbakemelding:

Its Learning:
Har alle nødvendige verktøy for læreren samlet på et sted. Grensesnittet kunne vært mer brukervennlig. Ingen HJELP-funksjon. Ingen kontaktinfo overfor teknisk hjelp. Brukere trenger opplæring på ulike nivåer.
Stor faglig verdi. men vanskelig med gjenbruk, veldig fagbundet struktur. Ønsker mer brukerdefinert struktur. Visse muligheter for nettverksbygging innen skole og fylke, men ikke utenfor fylket.

blogg:
Kommer raskt i kontakt med andre likesinnede bloggere, gjennom verktøyene “følgere” og “blogroll”.  Ingen spesielle svake sider. Faglig verdi er begrenset i og med at du ikke kan gi noe i nærheten av vurderinger og karakterer i selve bloggen. Men stor gjenbruksverdi.

wiki:
Suveren når det gjelder faglig gjenbruk. Tar litt tid å lære mer avanserte funksjoner. Krever svært gjennomtenkt struktur. Linker og innhold må hele tiden kontrolleres. Kan bli pes for læreren om hun ikke klarer å delegere rene rettingsfunksjoner.
Wiki er delingskultur.: Elev deler med elev. Elever deler med lærer. Lærer deler med elev, Lærer deler med lærer. Klassen deler med resten av verden.

delogbruk.com:
Nr 1 når det gjelder nettverksbygging. Brukerne på delogbruk har fullt navn, og nye medlemmer blir ønsket velkommen og presenterer seg. Aktive diskusjoner i faggrupper.

twitter:
Kommer raskt i kontakt med kvalitetsfolk, får rask og god hjelp til det meste en lærer lurer på! Men helt umulig å forstå for en utenforstående, kan virke veldig avskrekkende. Verdens bratteste læringskurve.
Du bør sette av et par uker til å utforske twitter, for å skjønne brøkdelen av det twitter går ut på. Mange detter av før det, enten fordi det tar for mye tid eller de får et feilaktig inntrykk. Du lærer lite om twitter av å se andre twitre. Hvis du vet hva du skal bruke twitter til, kan twitter ha en viss læringsverdi. Mulige måter for en lærer/klasse: Kvalitetsgoogling: Faglige spørsmål, drøft-spørsmål.
Ingen gjenbruksverdi i selve Twitter, du må eksportere gode linker til andre arenaer, f.eks. blogg og wiki. Helt konge når det gjelder nettverksbygging.

feelgood-tv: magi i din egen stue

2009-04-28T16:17:00.008+02:00

Som universitetsutdannet medielærer ser jeg på tv med analysebrillene på. Dette har nok gjort meg til en mediekyniker. Jeg tror alltid det verste om budbringeren. 

Spesielt feelgood-tv får meg til å kikke etter alle usynlige fingre som fingrer til fortellingene slik at vi skal sitte i godstolen med godfølelsen: 17. mai-reportasjenes idyllisering av flerkulturelle, hjemme hos reportasjene til skiverdensmestrenes besteforeldre osv.

Viste youtube-klippet med Susan Boyle for vg1-klasssen i Mediekommunikasjon. Brukte det som utgangspunkt til å drøfte hva som er god tv, og hvorfor dette klippet har sprengt alle seerrekorder for youtube.
Det er selvsagt lov til å la seg rive uhemmet med av dette klippet. Det er deilig å bli gledelig overrasket og gråte en skvett og føle seg som et bedre menneske etterpå. Joda, Susan Boyle er god tv, jeg må innrømme at det faktisk er tv på sitt beste.
 Men som medielærer må jeg i tillegg be elevene å ta et lite skritt tilbake og prøve å analysere. Hvorfor er dette tv på sitt beste?  Kanskje er Susan Boyle en atombombe av en fortelling som appellerer fordi den er moralsk og magisk?
Hvis vi prøver ut dramaturgien i eventyrmodellen så er det jo opplagt at Susan Boyle er en moderne Askepott-figur (eller den grimme ælling). Hjelperne er de to programlederne, som klemmer, trøster, oppmuntrer, klemmer og klemmer. Men de egentlige hjelperne er vi som ser på, for vi kan jo stemme deltakeren videre. All makt til mobiltelefonen! Hvem vi hjelper rent økonomisk ved å sende hundre tusener sms er en annen og mindre magisk sak.
De tre dommerne er de tre bukkene Bruse. En litt slem, en ganske slem og en kjempeslem, som alle er redd for, selv de to programlederne. De kan stange talenter ned fra karrieretrappen.

Hva er så den magiske gjenstanden som deltakeren skal bekjempe dommertrollene med? Jo, selve Talentet, det er Stemmen til Susan Boyle som skaper en magisk forvandling. Forvandlingen skjer morsomt nok ikke med henne - men med OSS. Det er vår oppfatning av Susan Boyle som gjennomgår en magisk transformasjon. Fra skepsis og hånflir til jubel - og så vi skammer oss over at vi dømmer damer etter utseende. I 2009! Så magien skjer i vår egen stue, i gløden fra fjernsynet. Solen står opp og trollene sprekker.

Jeg påstår at hele sekvensen med Susan Boyle er gjennomregissert av dyktige tv-produsenter. Alt er gjennomtenkt. Så gjennomtenkt at vi ikke tenker på det som regissert engang, men som mer autentisk enn våre egne liv. Det er allerede avslørt av tv-selskapene er hensynsløse når det gjelder casting til slik type talent-konkurranser: hvilke typer egner seg for best mulig dramaturgi? The beauty and the beast, den ufrivillige komiske. Utvalget av dommere følger alltid trekantmodellen: good cop, bad cop, comic relief. Og oppbyggingen med kjappe innklippsbilder med nærbilder av ansikter skaper mest mulig konflikt, spenning og innlevelse. Sjekk ansiktsuttrykkene til dommerne før og etter. Er dette spontant og tilfeldigvis fanget opp av kameraene? Jeg nekter å tro det.
Velkjente triks og knep hele veien altså, men de fungerer som bare det. Selv om vi ser samme dramaturgi i program etter program, opplever vi det vi ser som autentisk. Susan Boyle rettelse: tv-produsenten berører noe i oss.

Ingen gråter så mye som en eneste kolibriskvett over tamilen som akkurat nå blir blir enda et nummer av sivile ofre i konflikten i Sri Lanka, men en 47-årig dame fra Skottland som synger i en talentkonkurranse får oss til å gråte digre elefanttårer. Det er magi det.

kart over internett-trender

2009-04-16T10:01:00.005+02:00

(bittelite utsnitt av kartet, klikk på linken for å komme til selve hovedkartet)
Via Twitter (@aalbuRT og @norbag) kom jeg over dette kartet over internett-trender for 2009. Interessant på flere måter, og sikkert noe som kan brukes i medietimene.

6 supertips for Its Learning-brukere

2009-04-15T14:52:00.022+02:00

Jeg har vært superbruker for skolen dette skoleåret, men føler meg slett ikke som noen utlært ekspert. Det er mange hull i min IL-viten og IL-bruk, men jeg deler gjerne 6 tips for hvordan jeg selv har brukt Its Learning. Kanskje noen av tipsene kan gjøre at du bruker IL mer effektivt?

1. Bruk oppslagstavla aktivt.
Med oppslagsfunksjonen kan du til en viss grad trikse og mikse med skrift, farger, font, bilder, linker, lyd og film. Du kan selvsagt fylle oppslagstavlen med bare tekst, men prøv å variere med ymse multimedia-oppslag når du først har muligheten. Det er fy fy å fylle opp med mange utdaterte oppslag, oppslagstavlen vil da lide en langsom scrolledød.
Men ikke slett gamle oppslag, når du tømmer oppslagstavla er det lurt å samtidig ta vare på de. To årsaker: 1. Deltakere som har vært lenge borte eller er nykommere midt i skoleåret kan raskt komme inn i varmen gjennom å lese gamle oppslag. 2. Som den pertentlige lærer du er, trenger du de gamle oppslagene selv, enten som oversikt over faget eller at du trenger tekst, linker og bilder til senere bruk. Bare husk å gjøre brukeren oppmerksom på at hun må klikke på "Vis alle oppslag" for å få lesetilgang.

Slik gjør du det:  Deaktiver oppslag straks innholdet er uaktuelt. Oppslag trives best alene, en ryddig oppslagtavle tror jeg også øker brukeropplevelsen. Følelsen av en dynamisk og levende oppslagstavle som blir ofte oppdatert, hjelper sikkert til at elevene besøker faget ditt trutt og jevnlig.
Å deaktivere gamle oppslag er enkelt. Enten definer sluttdato når du oppretter oppslaget, eller definere sluttdato når oppslaget er blitt utdatert, noe som kan være en fordel på enkelte oppslag som er vanskelig å forhåndsdefinere "holdbarhetsdatoen" på.
Bruk bilder og farger/ulike tekstformat for å gjøre hvert enkelt oppslag mest mulig unikt og iøynefallende . Ikke legg linker til video, bruk embed-kodefunksjonen til å legge videoen direkte inn.

Digresjon: når du klikker på nettlinker i Its Learning vil nettstedet åpne seg i selve Its Learning-vinduet.  Fordel: du slipper å hoppe ut og inn av ulike faner/vinduer.
Ulempe: du får ikke opp nettstedets egentlige url i adressefeltet.
Viktig derfor å skrive inn viktige url i tillegg til å linke direkte.

2. Organiser fagene: mapper, kronologi, logg
Behov for struktur varierer fra fagtype til fagtype og sikkert også fra lærer til lærer. I typisk "fag"-fag synes jeg det er best med færrest mulig mapper (i IL vil det ellers bli en lang liste hvor nyeste element vil legge seg nederst, svært lite brukervennlig).
Forslag til mapper:
PLANER (undermapper: Læreplaner / Rammeplaner / Ukeplaner) 
FAGSTOFF (Keynotes fra undervisning, manualer, nettressurser, fasiter fra prøver, gode elevbesvarelser, prosjektinnleveringer osv)
Kan godt ha undermapper etter emner
KARAKTERBOK (alle oppgaver som har fått karaktervurdering, her tar jeg også med tentamener)
LOGG (se punkt 5)
Orden på sysakene får du altså ved å putte alle nye elementer inn i rett mappe, og lag gjerne gode undermapper (men ikke for mange nivå av undermapper!).
I "ikkefaglige fag" som f.eks. Kontaktlærer, Fagsamarbeid og Informasjon fra ledelsen må du gjerne tilpasse mappestrukturen etter fagets behov og bruk.

Så er det viktig å ha i mente at brukeren både skal finne frem i faget, men samtidig bruke færrest mulig klikk for å finne frem til ønsket element.
To tanker i hodet: hvordan balansere mellom færrest mulig klikk (minst mulig mappehierarki) og hvordan ha mest mulig ryddig mappeoppsett (mest mulig mappehierarki).

3. Inviter inn kollegaer på fagene dine
Å dele er bra, å være gjest i hverandres fag er en fin måte å dele på. Så åpn opp hageporten og inviter kolleger inn. Det er alltid noen som er interessert i å være gjest i ditt fag for å dele opplegg og drøfte faglige utfordringer med deg. Kolleger utenfor må selvsagt tildeles statusen som Gjest, hold de for all del adskilt fra funksjoner som vurdering og fagadministrasjon. Kolleger på skolen kan du vurdere om skal tildeles Lærer-rolle eller ikke.
Når det gjelder gjennomgående fag, kan det være en ide å invitere kolleger som skal ha samme fag som du skal arkivere.

Mulig at jeg her overser et problem med at inviterte gjester henger med på fag som arkiveres? Hvis de ikke kan "melde seg ut" selv, må vel den som adminstrerer faget manuelt fjerne alle deltakere når et fag ikke lenger er aktuelt. Problemet er selvsagt at en som er invitert i mange fag, etterhvert får mange arkiverte fag å forholde seg til, gjør det vanskelig å holde oversikten over hvilke fag som er relevante og ikke?

4. Karakterbok: Hvordan ordne innleveringer og prøver kronologisk?
Slik gjør du:
a) samle alle innleveringer og prøver i en egen mappe KARAKTERBOK, slik at du har kun en mappe å importere fra i  KARAKTERBOK (i STATUS OG OPPFØLGING).

b) Navn på opppgaver, prøver og innleveringer: La alle elementer fra termin 1 begynner med tallet 1, og alle fra termin 2 med tallet 2.  Tildel så alle elementer fra termin hver sin bokstav alfabetisk etter kronologi, stor bokstav for tallkarakterer og høy/middels/lav, liten bokstav for godkjent/ikke godkjent og vips så har Its Learning sortert elementene kronologisk for deg.
Som hyggelig bonus vil du også få presentert elementene i riktig rekkefølge i karakterboken:
Denne type nummer og bokstav-sortering kan sikkert også brukes andre steder i Its Learning.

Ønsker her selvsagt at Its Learning etterhvert klarer å sortere element på ulike valgfrie måter: kronologisk, alfabetisk, type, størrelse osv.

5. Skriv logg i fagene
Jeg har gjort det til en vane å føre logg i hvert enkelt fag. Litt tidkrevende, men to fordeler: Elever med langtidsfravær kan enkelt se hva som er gjort i timene.  Og greitt for meg som lærer både som dokumentasjon, referanse og fremtidig evaluering og planlegging. Veldig enkelt å lage til: Opprett notis, legg den i roten på mappetreet, så er den lett tilgjengelig (kun et klikk unna). Skriv inn for hver økt, med dato og korte stikkord.  Legg inn nye notater øverst, slik at nyeste oppdatering er lett synlig.

6. Lag brukervennlige direktelinker = færrest mulig klikk fra A til B
Hvorfor gjemme unna godsakene? Prøv å la alle nye elementer være kun et klikk unna for brukerne.
Min foretrukne måte: Nytt iøynefallende oppslag på oppslagstavlen (gjerne kortest mulig), med link direkte til elementet. 

Noen tanker til slutt:
Det nærmer seg slutten av skoleåret, og blant brukerne av Its Learning dukker det årlige spørsmålet opp: hvordan bevare og kopiere innhold i fagene fra år til år? Dette får jeg prøve å lage en god strategi på frem til skoleslutt, kanskje jeg skriver mer om det i en senere blogg.

Beslektet problemstilling: hvordan ta vare på elementer i fag som du bruker fra år til år.
Svend A. Horgen har gitt noen tips utifra hvordan han gjør det i sin blogg. Jeg har endel ideer selv til måter å gjøre det på, lover å blogge om dette ved et senere høve.

Til slutt et lite ønske om fremtidens Its Learning: omstrukturer innhold og form, slik at brukeren kommer i sentrum. La brukeren få en egen side, profilside, som kan tilpasses etter personlige behov, og med blogg, wiki og twitter integrert.

sett dette symbolet før?

2009-04-05T21:24:00.007+02:00

Tide er den nye samferdselsgiganten her i vest. De har samlet alle fjordfylkene under samme eierhatt. Borte er dermed MRF, Fylkesbaatane, Bergen Hardanger Voss Billag, Bergen Sporvei, Det Stavangerske Dampskibsselskap, Flaggruten osv.
Tilbringer palmehelgen i Ålesund. Litt rart å spasere på Skateflua og kikke på passasjerbåtene til Hareid og Haramsøy, utstyrt med de nye fargene og logoen til Tide.
Interessant nok er logoen mistenkelig lik symbolen på min Mac når maskinen jobber og ber meg vente litt. Tilfeldig? Sannsynligvis, men det kunne vært interessant å høre hva Apple mener om dette.

VossaJazz er i gang

2009-04-03T16:26:00.005+02:00

Palmehelg = VossaJazz. 2. klassen ved Jazzlinja i Trondheim er for tiden på turne med egenkomponerte låter. På Frakten idag holdt de konsert hvor skoleelever fra Voss var invitert. Unge utøvere, ungt publikum.

VM i bergensk (fasit i kommentarfeltet under)

2009-03-31T14:32:00.008+02:00

I forrige uke skulle vi begynne på dialektkunnskap i Norsk-klassen for privatister. Før jeg begynte å undervise om målmerker, kløyvd infinitiv, palatalisering og retroflekser, arrangerte jeg en quiz i bergensk.
Jeg hadde funnet frem endel gamle bergensuttrykk, blant annet fra Hans Wiers-Jenssens "Jan Herwig" (fra 1830-tallets Bergen). Endel av uttrykkene er nok i ferd med å gå i glemmeboken, andre er det kanskje bare bergensere født før 1970 som kjenner til. Slik er det med språk, det endrer seg, selv i tradisjonsrike Bergen.
Quizen viste seg å være i vanskeligste laget, det ble rett og slett for vanskelig å gjette på uttrykkene når ingen svaralternativ var angitt. Så her er en omarbeidet versjon av quizen, med fire svaralternativ på hvert uttrykk. tildels bygget på de mange fantasifulle forslagene fra elevene.

Denne quizen har selvsagt lite med læreplansmål og lærestoff i faget Norsk å gjøre, men kan være en grei igangsetter for å samtale med elevene om dialekt, sosiolekt og idiolekt. Eller rett og slett som variasjon i norsktimene på en regntung dag.
For alle norsklærere utenfor Bergen er det bare å oppfordre til å finne særegne dialektord fra eget distrikt, og lage tilsvarende quiz.

For de som vil prøve seg på quizen: fasit ligger i kommentarfeltet under!
Klarer du 10 eller mer, e du ekte kjuagutt skråstrek tidig bytøs!

kik
A. morsom opplevelse B. kjæreste C. attraktiv kvinne D. hekseskudd
spike
A. skjære med kniv, risse B. erte, latterliggjøre C. ødelegge, knuse D. mase, tyte
karnøfle
A. pryle B. kna deig C. klemme, kjærtegne D. sovne med klærne på
gribbenille
A. grådig, gjerrig B. gammel, ugift kvinne C. eldre jomfru D. stygg, sint kvinne
tassin
A. hundevalp B. asjett C. småregn, yr D. porselensfigur
malesjøs
A. førstereisegutt på skute B. ondskapsfull C. dødelig sykdom D. istykkerkokt kålstuing
daier
A. kvinnebryst B. digre skillingsboller C. pengesedler D. veldig store føtter
ka e tiss
A. hva er klokka? B. hva skjer? C. jeg bryr meg ikke D. forstår ikke et døyt av det du sier
drolt
A. liten unge B. lite anker C. stor spiker D. dobøtte
uglebelette
A. mindre pen kvinne B. mistenksom kvinne C. jålete kvinne D. kvinne som ikke blir bydd opp til dans
kjisøge
A. treig i oppfattelsen B. mistenksom C. streng lærer D. bebrillet person
regnehatt
A. matematikklærer B. sydvest C. paraply D. kjedelig, akademisk person
eitel
A. veldig sinna B. vriompeis C. lang gaffel D. vedskur

Audacity i språkfag?

2009-03-30T18:28:00.018+02:00

Før sommerferien i fjor ble jeg spurt av ledelsen på skolen om jeg kunne tenke meg å være superbruker ved skolen neste skoleår. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle takke ja, følte meg rett og slett ikke kompetent nok i Its Learning og andre digitale verktøy til å fylle funksjonen med å veilede og støtte andre lærere.
Men etter å ha takket ja, og fått være med på flere kurs og seminarer i Fylkeskommunens regi, angrer jeg ikke et sekund. Jeg har lært utrolig mye, både om Its Learning, Smartboard, Photoshop, osv. og ikke minst har jeg blitt både kjent med og engasjert i delingskultur, som denne bloggen er et eksempel på.

Som superbruker har jeg altså vært med på flere givende samlinger med andre superbrukere og e-koordinatorer.  Det er som sagt meningen at superbrukeren skal dele disse erfaringene om digitale verktøy med kollegaer på skolen. Skulle gjerne gjort mer av dette, men vanskelig å rydde plass på timeplanen, så det har blitt med bare et par internkurs fra min side foreløpig dette skoleåret:
I november gikk jeg gjennom basisfunksjoner i Its learning: oppretting og organisering av fag, bruk av oppslag, innsetting av url, bilder og videoer osv. Dette gjorde jeg for en seks-sju av mine kollegaer på en dag vi satte av spesielt til diverse internkurs på skolen.
I dag var det tanken at jeg skulle jeg gi en kort innføring i Audacity for språklærerne på skolen. Jeg hadde satt av en time, det ble to - og selv det ble i minste laget, mer om hvorfor straks.

Først vil jeg fortelle om hvordan jeg foreberedte dagens økt, og så drøfte det å kurse elever vs medlærere, praktisk og pedagogisk .

Jeg er selv ikke så veldig godt kjent med Audacity, men har gitt elevene på VG1 en kort innføring i programmet da de skulle lage hørespill før jul. Har ikke brukt Audacity selv siden, men da jeg ble bedt om å kurse språklærerne i programmet, tenkte jeg at det skulle gå greitt å gi de en innføring. Det er jo det vi sier til elevene, at det ligger mye læring i å forklare faglig stoff for hverandre.

Et lite sidehopp:  Oppdaterte Twitter igår med at jeg forberedte kurs i Audacity. Det fine med Twitter er at selv om dette ikke var formulert som noe spørsmål, så twitret jamen et par hyggelige sjeler tilbake med nyttige svar. En twitrer hadde svært dårlige erfaringer med programmet i skolesammenheng, elevene hatet det bl.a pga at det var så ustabilt. Min mulige måte å motarbeide det på: 1. Be språklærerne laste ned 1.2.6-versjonen som skal være mer stabil. 2. Be språklærerne sjekke innstillingene på programmet. Sjekke om sample rate og sample format fungerer greitt i forhold til maskinens kapasitet. Den andre twitreren tipset om ressurser for Audacity på nettet. Kjekt!

Hvordan jeg forberedte dagens økt:
1. Lagde et prosjekt på Its Learning som het "Audacity-kurs 30.3", og inviterte alle språklærerne inn.
2. La inn link til nettsted med effektlyd.
3. Sendte melding med link til nedlastingssted for Audacity. Ba alle lærerne gå inn og laste ned programmet.
4. Brukte samme Keynotes-fil med stikkord som jeg brukte for elevene før jul, med visse justeringer, la inn på prosjektet. De viktigste justeringene gikk ut på: Hva kan Audacity brukes til i språkfag? Jeg la inn noen stikkord: muntlig innlevering, dramatisering, variasjon i undervisningsmateriellet. Meningen var å drøfte dette med språklærerne in person.
5. Ville gjerne bruke Smartboard som ble installert i klasserommet for en uke siden, så avtalte med klassen min at språklærerne kunne sitte helt fremme ved Smartboard-tavla, mens elevene satte seg bakerst. De fleste skulle uansett ut og filme på et kortfilmprosjekt i løpet av timene.
6. Siden jeg ikke har fått installert Smartboard-programvare på min mac, måtte alle filer jeg hadde forberedt på forhånd (lydfiler, Power point) kopieres over på lærer-pcen i klasserommet.

Hvordan gikk det?
Greitt, men mye ble annerledes enn planlagt:
1. Lærerne har svært ulikt grunnlag i bruk av pc. Tror dette går på både kunnskap, mestring og selvtillit. Noen av lærerne var minst like kompetente som meg i bruk av pc,  mens andre er ganske ferske i sin pc-bruk.
Jeg valgte å legge opp tempoet etter de som trengte innføring i og gjennomgang av basisfunksjoner på pc: hvordan laste ned og starte opp programmer, hvordan få nettforbindelse, hvordan finne igjen filer på maskinen? Når det er så store forskjeller blant lærerne skal det godt gjøres at det ikke oppstår dødtid hos noen, selv om jeg så godt jeg kunne prøvde å ha et øye til de, kanskje de kunne øve på funskjoner som jeg allerede hadde introdusert?
2. Ting tar tid - og tiden tar tingene. Den ene timen jeg hadde satt av ble raskt spist opp.
a) Flere lærere hadde ikke fått til å laste ned programmet på forhånd. Dette trengte de hjelp til. Hvordan laste ned, hvordan åpne exe-filen, hvordan installere programmet. Selv om dette tok tid, gikk dette etterhvert helt greitt. Alle fikk lastet ned riktig versjon av programmet.
b) En lærer fikk ikke nettforbindelse på sin pc. Etter mye prøving og feiling, og omstart av maskinen - som tar tid - kom vi frem til at hun rett og slett måtte bruke nettverkskabel. Eneste problem var at min lærermaskin måtte ofre sin nettverkskabel, men pytt pytt. Så en god halvtime gikk med til å klargjøre alle lærerne på maskin, nettforbindelse og program.
Nyttig erfaring til senere kurs: Du må sette av tid til dette - med slingringsmonn. Eller enda bedre: Få lærerne til å sjekke ut dette selv før kurset, gjerne hjelpe hverandres maskiner på plass digitalt på lærerværelset.
3. Selve gjennomgangen av menyer og verktøy gikk som planlagt. Igjen prøvde jeg å legge opp tempoet etter de som hadde lav digital kompetanse. Alle klarte å spille inn lydklipp via sine headset m/mikrofon, selv om mange hadde problemer med å finne ut hvordan stille inn lydnivået. Jeg ble litt stressa selv da jeg oppdaget at menyene og knappene på mac-versjonen er forskjellig fra pc-versjonen. I tillegg ser menyvinduene ulike ut alt etter skjermstørrelse. Nyttig erfaring igjen: Jeg bør helst dobbelsjekke og trippelsjekke menyer både på mac og pc på forhånd, ikke under selve kursingen.
Alle skjønte også hvordan Audacity lager et nytt klipp for hver innspilling, og selve redigeringsverktøyene fungerer jo som på Word, tastatur-snarveiene er de samme, som mine kollegaer fort skjønte (Control+C/V/X/Z).
4. Å laste ned lydeffekter var noe som jeg burde ha unngått å gjøre på selve kurset, istedet bare laget fiks ferdige lydfiler i wav-format på forhånd som jeg haddde lagt ut på prosjektsiden. Det ble mye prøving og feiling for mange av lærerne, spesielt fordi pc-ene zippet lydfilene i mapper, som de måtte finne igjen på maskinen og så unzippe. Her viste det seg at noen av lærerne lett går seg vill på maskinen, når det gjelder nye filer som de selv har laget i litt ukjente programmer og ikke minst filer som de laster ned på maskinen. Hvor ligger de?
Mitt tips: Legg alt som har med programmet i en egen mappe som du kaller noe smart, f.eks. "Audacity", legg mappen på et godt sted, f.eks. på skrivebordet eller i Mine Dokumenter. Men etter litt frem og tilbake hadde alle fått lastet ned morsomme lyder, og prøvde seg frem etterhvert på egen hånd med verktøy og spor.
5. Så da var klokken blitt en time over fastsatt avslutning, og jeg måtte tilslutt, etter å ha oppfordret alle til å øve og prøve ut selv, raskt vise hvordan man lagret hver enkel fil som prosjekt og eksporterte i wav-format, som igjen kan legges rett inn på Its Learning.
6. Smartboard fungerte veldig greitt. Er rett og slett lettere å følge med på smartboard enn en markør på overhead. Et par bakdeler med smartboard: Mister øyekontakt med publikum + du skygger selv for deler av smartboardet og må av og til tegne litt på gjetning inn i selve skyggen.

Var kurset nyttig? 
Har ennå ikke fått spurt lærerne om det, selv om de alle takket pent før de gikk. Jeg mistenker at Audacity kanskje blir for komplisert for språklærere, at de lett legger programmet vekk og heller bruker lydressurser på diverse nettsteder eller cder. For veldig enkel innspilling og avspilling tipset jeg at de kan bruke my mp3.

Var kurset vellykket?
Selv synes jeg kurset bare kom halvveis i havn. Å klargjøre maskinene sluker mye tid - dette kan jeg sikkert unngå i fremtiden, med bedre sikt i planleggingen. Er veldig usikker på om jeg egentlig traff så bra nivåmessig, jeg skulle kanskje delt opp lærerne i to grupper etter pc-kompetanse.

Jeg lovte å drøfte kursing av lærere i forhold til kursing av elever, jeg har vel drøftet dette indirekte mellom alle punktene nedover her, og her er litt avsluttende drøfting:
Det var veldig kjekt å kurse medlærere i Audacity, men føler meg på et merkelig vis mer sliten etter denne økten enn når jeg kurset vg1-klassen i samme program.
Hvorfor? Store nivåforskjeller, større enn hos elevene? Liten presisjon på hva vi vil bruke programmet til? Kanskje ikke alle umiddelbart ser hvordan de kan bruke programmet i sitt fag?
Det er lettere for elevene å se hvordan de skal bruke Audacity til å lage hørespill i mediefagene!
Uansett, en lærerik dag for meg som superbruker, det er bra å dele kompetanse på tvers av fag!

blogg nr 33

2009-03-24T16:15:00.021+01:00

Jeg vil gjerne slutte meg til Ruth Nina Fiskå Rypestøls utsagn i hennes egen blogg: "Blogging er gøy!" Jeg kan bare nikke smilende til det hun skriver. Det er vanskelig å ikke bli revet med, og til og med bli entusiastisk som blogger, det tar faktisk litt av!
Min nøkterne konto-oversikt forteller meg at jeg siden jeg startet opp med blogg rett før vinterferien, har produsert 32 blogginnlegg bare på denne bloggen og 28 på tre andre blogger. Dermed er det offisielt: Jeg er en blogger!

De fleste bloggene har blitt til etter innfallsmetoden, hva har jeg tenkt på, hva har jeg vært opptatt av. Det har gått lekende lett å skrive bloggene, veldig lite skriveblokkering og håpløse utkast som har gått rett i mac-maskinens søppelkurv. Det er rett og slett kjekt å formulere seg skriftlig, slenge masse spennende ord opp i luften og få de til å lande med klar og sikker syntaks.

Jeg liker veldig godt at det reflekterende og det personlige møtes i blogg som sjanger: tekstene må jo handle om noe interessant, og så bør de ikke være for private, men likevel personlig med god plass til både humor og harme.

Så er det det lille ekstra med blogg at det er hypertekst. Det er kanskje det jeg liker aller mest med blogg, at den fører deg til andre steder, til andre bilder, til andre spørsmål og til andre personer.

Blogg er altså hypertekst med alle vinduer og dører vidåpne - jeg har lært masse: om fag, pedagogikk, delingskultur, twitter, wiki. Som jeg ellers ville lært mye saktere, eller kanskje ikke i det hele tatt uten blogg (ja, livet er kort!).
Og ikke minst har jeg kommet i kontakt med en rekke hyggelige og interessante personer i bloggosfæren! Det er nifst, men veldig disiplinerende at alle der ute kan lese mine blogger, både ministre, kollegaer og totalt ukjente. Og det er selvsagt veldig artig å vite at det jeg blogger blir lest og lagt merke til!

hvor mange rygghvirvler har en mus?

2009-03-16T17:58:00.023+01:00

Hundre tusen tenåringer fikk sitt livs sjokk i helgen. Facebook-looken var forandret, for andre gang på bare ett år! Hva skjer og hvorfor? 
Mandag og jeg som medielærer entrer klasserommet. Spør om de har hørt om twitter.  Nei, ingen i vg 1-klassen har hørt om twitter.  Jeg lover de at hvis de skjønner litt av hva twitter dreier seg om, så vil de også skjønne endringen av facebook og se i hvilken vei Facebook og kanskje resten av nettet går nå. Mot twitterskogen.

 Jeg har brukt twitter bare noen uker selv, og er fortsatt i læringsfasen. Før jeg begynte selv, skjønte jeg ikke poenget med twitter. Virket som en nedstrippet utgave av Facebooks statusoppdateringer. Og hva så?

Har nå sittet i twitter-treet og lyttet. Har funnet twitrere som har vært interessante og fulgt med deres twitring. Hva er skikk og bruk i twittertreet. Lov og rett i twitterskogen.

Noen foreløpige inntrykk:
- brukerne er i hovedsak 25-50 år, ingen dominans av noe kjønn
- typiske yrker som går igjen: it-bransjen, journalister, lærere, politikere samt frittsvevende
c-kjendiser
- twittere er så veldig høflige og hyggelige at du ikke kan annet enn å være grei selv
- endel privat karakter på oppdateringene, men stort sett mye seriøst og faglig

Hva bruker vi twitter til?
- legge ut interessante linker til blogg, film, nyheter, artikler osv.
- følge andres interessante linker
- bygge opp og vedlikeholde nettverk av ymse slag (fag, politikk, interesser)
- spørre andre hvis man trenger rask informasjon eller drøfting av en problemstilling

Og hva skjer når det er fotballkamp? Jo, da flommer twitter over av latter og gråt fra fanatiske førtiåringer, aldri er twitter mer privat og heftig og begeistret enn rett etter kampslutt!

Tilbake til vg1-klassen og innføringen i twitter:
Heller ingen i klassen visste hva det engelske ordet "twitter" betydde. Så jeg begynte der. Forklarte at twitter er det samme som det norske ordet kvitre eller kvitter.
Twitter er en fugl som sitter i et stort tre og kvitrer. Fuglene i samme tre blir fenget og kvitrer med. Og snart kvitrer hele skogen.

 Gikk så inn på alexa.com og fant ut at twitter.com i løpet av ett år hadde gått fra ca plass nr 5000 blant mest besøkte nettsteder til topp 200 idag. Viste deretter profilen min, og uttrykte stor forståelse hvis elevene syntes siden så forvirrende ut.
Første gang jeg forsto hva twitter var da Svend A. Horgen på et foredrag Bergen spurte andre på twitter om de kunne sende en kort vits. Jeg gjorde noe liknende. Skrev følgende spørsmål inn:
Reell situasjon nå: hvordan forklare for vg1-elever hva twitter er for noe? Forklarte samtidig begrensningen med 140 tegn pr melding. 

Mens vi ventet på svar, snakket vi litt om forandringen på Facebook som de fleste elevene hadde oppdaget på sin profil i helgen. Jeg påsto at Facebook med denne forandringen nærmet seg Twitter, altså mer fokus på statusoppdateringer in real time. 
Tilbake på twitter kunne elevene se at følgende svar hadde kommet inn:
Jeg vil tilslutt tone ned nettets betydning, det er ikke noe vidundermiddel for læring. I læreboken Mediemøter 1 står følgende arbeidsoppgave: bruk kilder på nettet til å finne ut hvor mange rygghvirvler en mus har.  En elev valgte akkurat den oppgaven. Hun prøvde Google, Wikipedia - uten å finne noe svar.  Jeg tipset henne om Store Norske Leksikon - fortsatt uten svar. Så ba jeg henne skrive spørsmålet i statusfeltet på Facebook. Jeg prøvde på min twitter. Men over en time senere var hun like langt fra svaret.
Kanskje vi her nærmer oss en yttergrense for internett, kanskje søket blir for spesifikt, kanskje svaret ligger der ute, men vi ikke har gode nok søkeverktøy. Mulig at web i dette tilfellet blir sneglen. Mulig det hadde vært raskere å gå på skolebiblioteket. Finne en naturfagslærer. Ringe Sverre M. Fjeldstad. Eller fange en mus og telle opp selv.

hvorfor velges mac bort?

2009-03-13T18:03:00.021+01:00

Den siste måneden har vg1-klassen jeg har i Mediekommunikasjon og Medieproduksjon jobbet med en intervjuoppgåve. De fikk som oppdrag å intervjue en person som jobber i en mediebedrift i distriktet.  De var i starten ikke så høye i hatten, klart det er et stort sprang for en 16-åring å ta en telefon til en voksen! Enda større sprang å ta kommando på intervjustedet og instruere fotografering.
Men prosjektet har gått veldig bra. Samtlige elever har laget gode oppslag med godt innhold - og i tide! Mange elever har gjort årsbeste. Elevene har vokst med oppgaven, og erfart at intervjuobjekter er hyggelige og imøtekommende. Min rolle de siste dagene har vært å gå fra elev til elev og veilede og oppmuntre. Kjekt å være lærer da!

Men - en liten observasjon:

Når eleven skal sette opp intervjuet sitt i InDesign sitter hun foran den bærbare pcen sin og myser inn i den lille og lyssvake skjermen. Når jeg setter meg ned sammen med henne for å se på, må jeg be henne vri maskinen mot meg. Hvis ikke ser jeg ingenting. Ulikt min MacBook Pro hvor et helt fotballlag kan stå bak maskinen og se skjermbildet like bra alle sammen.
Hun sitter også sammenkrøpet fordi hun bruker den bittelille styreflaten på pcen til å gjøre operasjoner som krever millimeternøyaktighet. Et lite nys gjør at en tekstboks hopper helt ut av skjermen! Slik sitter hun i flere timer. Imens står det skinnende hvite stasjonære macer i samme klasserom, helt ubrukt. Det er jo litt tragisk.
Jeg lurer på hvorfor. Skal jeg spørre klassen om det direkte? Kanskje ikke, kanskje klassen går i forsvarsposisjon. Viktig å ikke gjøre dette til en diskusjon om mac vs. pc. Så jeg valgte å lage en liten undersøkelse på Its Learning hvor jeg på forhånd ikke sa noe om hva jeg skulle bruke svarene til.

Resultatene av undersøkelsen viste bl.a følgende:
Massiv bruk av IE6 altså.

Interessante svar. ..

På mandag vil jeg ta en prat med klassen med utgangspunkt i tallene.  Forstår at elevene føler seg mer komfortable på mange måter med sine elev-pcer, men det er min plikt å nevne en del opplagte fordeler med mac-maskinene:

1. Mye bedre skjermer - men kanskje ikke det beste argumentet for mac? Elevene tror kanskje det blir lettere for læreren å overvåke uønsket aktivitet?
2. Mer stabile maskiner, elev-pcene kræsjer hele tiden, infisert med adware, spyware, virus, bendelormer, ebola og det som verre er -  kanskje fordi de bruker Internet explorer uten at vi lærere har snakket om ulempene med IE 6 og vist de alternative nettlesere som firefox og opera?
3. Mye lettere å gjøre finmekaniske operasjoner med mus enn de små og ganske dårlige styreflatene på bærbar pc. Spesielt viktig når man jobber med redigeringsverktøy i Photoshop som brush, dodge og mark.

Mitt håp: At eleven de neste to år på vgs tenker på de stasjonære macene som en gylden mulighet til å jobbe mer effektivt og ergonomisk i enkelte prosjekt.

gutter og konkurranse

2009-03-11T22:19:00.010+01:00

Til kveldens økt med privatistene i Norsk hadde jeg store planer:  Innføring i bruk av nynorsk ordbok, gjennomgang av regler og unntak i substantiv, adjektiv og pronomen, supplert med øvingsoppgaver som  vi sammen skulle tenke ut svarene på.  Lærer presenterer og demonstrerer læresetninger. Elev noterer og øver etterpå selv på stoffet. Lærer hjelper eleven til å få elevens arbeid til å stemme med læresetningene.
Men den gang ei. Det viste seg at ingen av elevene hadde fått tak i arbeidsboken i nynorsk. I bokhandelen hadde de sagt at vi er de eneste som bruker den i Bergen for tiden. 
Ok. Endring i planene. Kastet noen av mine ferdigsnekrede planer ut av vinduet, ikke alle. Kunne fortsatt kjøre gjennomgangen av regler og unntak i nynorsk grammatikk på den gode gamle overheaden. Etter gjennomgangen hvor jeg prøvde å selge reglene som "egentlig ganske enkle, unntakene også!", fant jeg frem Keynotes på min Mac og skrev inn endel av øvingssetningene fra arbeidsboken. Velger i enkelte tilfeller som her (se forøvrig tidligere blogg om hvordan jeg bruker Keynotes) å gjøre det på prosjektor fremfor tavle. Så vi klarte oss uten arbeidsbok denne gangen.

 Endel tid til overs ble det nå uansett. En elev foreslo at vi kunne repetere språkhistorie og litteraturhistorie. Jeg tenkte litt høyt og raskt. Kom på at Gyldendals lærebok Panorama har noen fine nettsider med interaktive og selvrettende repetisjonsoppgaver.  Spurte om elevene var klar for en quiz. Det var de.

Jeg delte opp klassen i et jentelag og et guttelag.  Laget regler og fremgangsmåte på sparket. Lot hvert lag selv velge emne og vanskelighetsgrad. 1p for hvert rett svar for de letteste spørsmålene, 2p for de middels vanskelige og 3p for de vanskeligste.  Dette fungerte for så vidt greitt, selv om noen av spørsmålene og svaralternativene kunne vært bedre og mer tydelig formulert.
Mot slutten endret jeg opplegget slik at begge lagene kunne svare på spørsmålene - og at laget som først ropte gutt eller jente fikk svare. Hvis de svarte feil, tilfalt poengene det andre laget. Dette synes jeg fungerte mye bedre, og er nok den måten jeg vil gjøre på neste gang.

Det ble selvfølgelig tidenes høyeste temperatur i klasserommet. Guttene viste seg som noen innbarka konkurransemennesker, og moste de skoleflinke jentene både poengmessig og psykologisk.
Kanskje jeg neste gang skal ta hensyn til guttenes hensynsløshet (jeg må tilstå at jeg under lærermasken frydet meg over råskapen som kom frem bare det ble snakk om telle poeng kjønn mot kjønn). Altså blande gutter og jenter neste gang.  
Selv om pubquiz i klasserommet fører til mye fokus på konkurranse og fasit tror jeg likevel absolutt dette må gjentas i klassen, og kanskje også i andre  fag. Det er en utmerket måte å repetere kjent stoff på, og er en fin avveksling fra de mer pedagogisk forsvarlige aktivitene i norsktimene.

brev som drama

2009-03-09T23:33:00.012+01:00

En ivrig norskelev tipset meg i forrige uke om et stykke om Amalie Skram som jeg bare måtte se. Stykket var satt opp på Logen Teater i Bergen i helgen. Det baserer seg på Skrams egne brev. Klart en norsklærer må gå på det.

Stykket, som er skrevet av Torunn Ystaas, hadde urpremiere i 1979 og var altså satt på nytt 30 år etter, med første visning i går på selveste kvinnedagen. Som passer veldig bra. I liv og diktning må jo Amalie Skram fortsatt være inspirerende for dagens kvinnekamp, både lokalt og globalt.

Jeg fant veien til Logen i kveld. Fullsatt sal, hovedsaklig eldre. Gjennomsnittsalder 65 år. Interessant, hvor var de unge hen på en mandag kveld?
Stykket varte ca 1 time. Grepet er enkelt, men effektivt. Skuespiller Tonja Sitara Sanborn trekker inn publikum som mottaker av brevene. Fungerer stort sett greitt, bortsett fra at det noen steder var litt vanskelig å vite adressaten på Skrams brev. Det meste er velkjent fra før, som Bjørnsons berømmelige nedsabling av Constance Ring og skildringen av ektemennene Muller og Skram og oppholdene på sinnsykehus.
En morsom detalj var hennes friske synspunkt på den unge Hamsun, som hun mener var en dilettant, men en svært fascinerende og veltalende sådan. Han kunne visst kunsten å iscenesette seg selv, den unge Knut.
På veien hjem begynte jeg å fundere over det å brevskrive. Jeg skrev mye brev før. Nå skriver jeg ingen. Hva skjer i twittringens tid? Og - er det noe slektskap mellom brevskriving og logg? Det korte svaret er ja, og så kan jeg kanskje skrive mitt forslag til det lange svaret senere. Vi twittres!

ønskereprise

2009-03-09T18:25:00.011+01:00

Er det flere enn meg som savner det gode, gamle fjernsynsteatret? I ettertid er det imponerende å tenke på hvor produktiv og pålitelig Dramaavdelingen i NRK var. Og i hvor stort alvor NRK tok sin oppgave om å være allmennkringkaster. Her skulle det ikke spares på en krone for å produsere kvalitetsteater hjem til de norske stuer hver tirsdag året rundt. 
Hva så om det samtidig var landskamp i fotball eller en krig som nettopp brøt ut, brydde de som styrte NRKs sendeskjema seg om det? Langtderifra: fjernsynsteateret ble kringkastet fra Tryvannstårnet til fastsatt sendetid hver bidige tirsdag. I svart/hvitt, med nynorsk hallodame og lisensfinansierte skuespillere.

 Mens jeg mimrer tv på 70-tallet: Husker dere at på torsdagene viste NRK smale spillefilmer i noe som het "I Objektivet"? Hvor Pål Bang-Hansen snakket i femten minutter før en eksperimentell film fra Ungarn ble vist? Tekstet på nynorsk selvsagt for å holde 25%-kvoten. Ofte varte filmen til over midnatt.

 Og "Søndagsmatineen" kl halv tre. Annenhver søndag med tre timer lange operaer, som ikke var tekstet. Annenhver søndag med smale, ikke-kommersielle spillefilmer fra Polen og Tsjekkoslovakia.
Enda et herlig minne fra tv-søndagene: Serien "Den rasende Orlando" som ble sendt etter Sportsrevyen (etter at halvdoldis Bob Wright hadde levert sine tippetips for neste lørdag på halvdårlig telefon fra London). Det som gjorde sterkest inntrykk var bildene til rulleteksten etter hver episode: Syngende skuespillere i skinnende rustninger med visiret åpent ble ført avgårde på mekaniserte skinneganger, mens en piperøykende regissør veiledet kameramannen.

Men altså fjernsynsteatret, hvor ble det av? Hvor ble det av Anne Marit Jacobsens Hedvig, Lise Fjeldstads Nora og alle de andre Ibsen-godbitene? Hvor ble det av Aase Bye og Jorunn Kjellsby? Og "Seks Personer Søker Forfatter"?
Kanskje fjernsynsteatret ble til Vestavind og Himmelblå. Kanskje alle dramapengene gikk til OL-åpningen i Lillehammer?

Hvis opptakene ligger og samler støv i arkivene er det synd og skam. Kanskje det går an å håpe at NRK resirkulerer de gamle egenproduksjonene. Hva med en egen kanal som kun sender gamle drama-klassikere, kanalen kan f.eks. hete NRK 4 Sølv? Sleng gjerne på "Benoni og Rosa" og de svenske dramatiseringene av Strindberg, så er sendeflaten like god som en leseliste for Norsk vg 2 og vg 3.  Til glede for gamle norsklærere og stadig nye generasjoner norskelever.

bill.mrk: "videospillanalyse"

2009-03-06T12:48:00.021+01:00

Dramaturgi og uttrykkshistorie er store og viktige emner i faget Mediekommunikasjon på vg2. Istedet for å se felles film og analysere etterpå, som jeg gjorde to ganger på vg1 i fjor, valgte jeg i år et litt annet opplegg.
Elevene fikk selv bestemme hvilken film de skulle analysere. Analysen skal de i løpet av mars legge ut på sine blogger.

Mange elever har allerede lagt ut tanker og utkast på bloggene sine. Dette fungerer utmerket, da får jeg lagt inn kommentarer og tilbakemelding underveis og ikke i etterkant. Elevene får også mulighet til å reflektere før de leverer et sluttprodukt, og ikke etterpå som i rapportskriving.

Uansett, før filmanalyseoppgaven viste jeg en forelesning lagt ut på TED hvor David Perry snakker om videospillets utvikling. Dette fenget klassen enormt, sekvensen som viser den grafiske utviklingen i videospill er jo spektakulær.  I samtalen etterpå viste det seg at klassen var forbausende reflekterte og veldig lydhør for å snakke om videospill på en faglig måte. Så jeg tenkte at filmanalyse-oppgaven kunne utvides til å gjelde videospill også.
 Utfordringen for meg og elevene som valgte spill som Zelda og Assassins Creed blir da:
Hvordan tenke dramaturgi og uttrykkshistorie i videospill?

Som teksttype er det tre sentrale kjennetegn i dagens videospill:
1. Ikke-lineær fortelling
2. Interaktivitet
3. 3D

Punkt 1 og 2 berører jo dramaturgi direkte. Kan spenningskurven fra Hollywood-modellen brukes på videospill, eller må vi tenke spenningskurve som i såpeserier på tv (et brett tilsvarer da sekvenser i tv-serien som episode, oppbygging fra reklamepause til reklamepause, sesong) eller er spenningskurve i spill som GTA og Sims helt irrelevant?
Jeg har ingen klare svar på disse spørsmålene. Læreboken Mediemøter 1 og 2 svarer bare delvis. Synes mangelen på ferdige svar bare er spennende, og kan som lærer ihvertfall gi elevene noen gode råd:

1. Unngå gjenfortellingstrangen! Dette rir fortsatt flere norske avisanmeldelser som en mare og er en særemne-dødar i Norskfaget. Altså: analyse av  dramaturgi er ikke det som handlingsreferat.
2. Dramaturgi: hva gjør fortellingen spennende? Bruker fortellingen kjente triks fra eventyrmodellen eller Hollywoodmodellen. Bruker fortellingen Ibsens retrospektive teknikk? Eller hva med Ibsens andre triks: den knappe tidsfristen, den låste brevkassen, åpen slutt?
3. Helt (eller protagonist): gjennomgår helten en utvikling gjennom spillet?
Klassisk oppdragelsesfortelling (Dantes Guddommelige Komedie)? Road movie? Foregår kampen både på det ytre og indre plan? Tyr fortellingen til deus ex machina for å få slutten til å gå opp?
4. Hvor mange eventyrtrekk finner du i spillet? Magi, dyr snakker, helt med lav status utstyres med magisk gjenstand. Kan godt bruke Harry Potter som referanse siden alle kjenner fortellingen så godt.
5. Avanserte fortellingsteknikk som metafortelling, svikefull forteller
(fortelleren viser seg å være løgnaktig), er fortelling uten slutt/poeng en fortelling?  

To av elevene har altså valgt videospill. De andre har valgt såpass ulike filmer som Braveheart, Truman Show og Funny Games (08-versjonen).  Den siste har jeg kun sett et par scener av. Svært ubehagelig å se på, og svært fascinerende. Kanskje jeg kommer tilbake til filmen ved en senere anledning?

iTunes som lesebok

2009-03-05T17:35:00.004+01:00

Det er mange dikt og tekster kjent fra norskfaget som er satt musikk til eller som finnes innspilt som opplesning.  Takket være iTunes og andre nedlastningsprogram er det nå enkelt å bygge opp en samling med innspillinger som kan brukes i norsktimene.
Musikken gir en annen inngang til tekstene. Og med Keynotes og Power Point er det bare å kjøre på med lysbilder også. Hvis du har tid kan du lage fine lysbildefremvisninger med tekst, musikk og bilder.

Her er en diskografi over det jeg har funnet på iTunes foreløpig. Jeg kommer til å  oppdatere etterhvert. Er takknemlig om andre har noen tips til sanger jeg bør inkludere på listen!

Renessansen:
Som innledning til litteraturen og kunsten på 1500-tallet passer Sparks´ This Is The Renaissance bra. Eventuelt som oppsummering av hele det moderne prosjektet.

Petter Dass  "HErre Gud, Ditt Dyre Navn Og Ære" 
Det finnes flere korversjoner.  Bjøro Haalands køntriversjon er uventet og artig.
"Vær Hilset": Ole Bremnes

Arne Garborg
"Haugtussa": Lynni Treekrem 
"Elsk" = "Å Gjev Du Batt Meg" med Valkyrien Allstars

Sigbjørn Obstfelder
 "Jeg Ser" - kan med fordel sammenlignes med De Lillos "Hjernen Er Alene", eventuelt  Seigmens versjon hvis klassen er i det tungrocka hjørnet.

Rudolf Nilsens
"Storybynatt": Hanne Juul

Nordahl Grieg:
 "Til Ungdommen": en million versjoner. Velg selv, men nevner Kim Larsens stadionrock-versjon og definitivt Soundbytes sin versjon hvis du vil vekke klassen opp.

Halldis Moren Vesaas leser egne dikt, bl.a "Fødd I Går" og "Tung Tids Tale".

Inger Hagerup 
"Første Varsel": Tore Magnus.

Jan Erik Vold leser egne dikt, bl.a "Tale For Loffen"

Facebook på jenterommet

2009-03-03T17:10:00.003+01:00

Lytt til klippet fra Sånn Er Livet (NRK p1). Les gjerne også mitt blogginnlegg om Facebook fra februar, som bygger delvis på June Breiviks tanker om Facebook i sin blogg.

tur til Mølster

2009-03-03T16:30:00.010+01:00

I dag besøkte vg2-klassen jeg har i Mediekommunikasjon Mølstertunet, hvor avisa Hordaland har 125 års jubileumsutstilling. Mølstertunet ligger bare en kilometer fra Voss Husflidskule, så det ble en kjapp spasertur i det fine marsværet opp de snødekte bakkene.
Kjekt å komme seg ut av skolestua og bruke nærmiljøet! 

Besøket var svært givende også faglig. Utstillingen er godt pedagogisk lagt opp, og viser både fjern mediehistorie og nær mediefremtid.
På et langbord var det lagt ut masse gamle arkivbilder, som fungerte som et lokalhistorisk koldtbord. Svært populært for elevene som raskt fant frem bilder av både foreldre og lærere!
Typografen er idag nesten helt radert ut, men flere utstilte objekter viste hvor viktig han har vært i avishistorien, bl.a settekasser fra blyalderen.
Avisa Hordaland har vunnet mange priser, bl.a årets avis 2007. I disse finanskrisetider er det interessant at de store avisene sliter med nedgang i lesertall og abonnementsinntekter. Lokale aviser holder stand, og til og med øker litt. Hvordan kan dette forklares i disse globaliseringstider?
Utstillingen har også gitt plass til fremtiden. Avisa inviterte i høst skolene i Voss til å lage avisforsider i 2033. Mange tankevekkende forslag, som sprekt fabulerer om hvor Voss går hen i språk, etnisk sammensetning, teknologi, næringsveier og folketall.

del og bruk

2009-03-02T18:21:00.007+01:00

På lørdag, sånn helt på tampen av vinterferien, meldte jeg meg inn
i nettsamfunnet Del&Bruk. Det er ganske nystartet, men vokser allerede raskt. Ryktet går tydeligvis.  
Nettstedet virker solid skrudd sammnen. Designen er rolig. Menyene gjennomtenkte. Føler meg komfortabel når jeg ferdes der inne. Medlemmene opptrer ansvarlig og veloppdragent - personvern er ikke-tema.
Oppdatering 3. mars: Eller kanskje det er det likevel. Se interessant diskusjon på bloggen til Ingunn Kjøl Wiig, en av administratorene på del&bruk.
 Jeg har foreløpig bare snust rundtomkring, mange kjente fra andre sammenhenger dukker opp i medlemslisten. Artig!
Og det er også lett å se de enorme mulighetene i forum- og wikidelen. Vi trenger et slikt nettsamfunn for digital delingskultur. Tror D&B kommer til helt riktig tid!

5 måter å bruke Keynotes på

2009-03-01T18:33:00.018+01:00

Apples´ Keynotes er faktisk det programmet jeg bruker mest i skolehverdagen. Keynotes følger med i snopeposen iWork sammen med Numbers og Pages. Jeg vil skryte litt av Keynotes, og det gjør jeg med å vise 5 måter jeg bruker det på som lærer.

1. Organisering av stoff til en skoletime.
Jeg bruker rett og slett førstesiden til å plotte en rask punktliste over timen. Passer meg veldig godt i planleggingen av en time. Jeg får en kjapp oversikt over tidsbruk, emner jeg må hive ut, eller omrokere. Jeg liker godt at punktlister er så lette å redigere i Keynotes! 
Og ja, jeg er en skriftestetiker, for liten skrift og for mye serifer går bare ikke, det hemmer min skriveprosess - mitt valg er derfor sans serif-fonten Gil Sans i størrelse 36!
Den store fontstørrelsen tvinger meg å avgrense (må holde meg innenfor en side, og lage gode stikkord!) og gjør det mulig med et øyekast å se alle emnene under ett.  Hekter strenge klokkeslett på punktlisten for å ha en viss tidskontroll både i planlegging og gjennomføring av en skoletime.  Lett å organisere og endre på, helt inn i selve timen.

Alternativene for meg blir:
 a) Å ha en plan i hodet mitt. Går som oftest bra (skulle bare mangle). Ulempe: ikke gjenbruksverdi som en foranderlig Keynotes-fil. Kan ikke deles med elevene.
b) Samme ulemper gjelder for den gode, gamle post-it lappen. Å skrive inn stikkordene på maskin etter timen er jo dobbeltarbeid. Her blir også min rotete håndskrift et plundrete hinder i timen. Det er nok av distraksjoner ellers.

2. Gjennomgang av fagstoff i klassen. 
Egner seg godt til ca 10-20 minutters økter med nytt emne.
Lett å lage pene og oversiktlige sider. I presentasjoner synes jeg det enkle ofte er best. Så gjerne sans serif-font, svart på hvit bakgrunn. Hvis jeg skal vise mange bilder, motsatt: bildene på svart bakgrunn.

Det er så lett å sette inn og justere bilder i Keynotes (copy and paste). Du kan stille inn gjennomsiktighet, speilvende og beskjære uten noen gang å gå deg vill i menypalettene. Lekende lett å lage fine overganger. Hvordan bullets skal vises stilles inn - nesten av seg selv. Og alt får du preview-visning på.
Som presentasjonsverktøy er Keynotes rett og slett helt makeløst produktivt!

3. Notatblokk i skoletimen.
Underveis i en skoletime kommer det gullord fra elevers munn som bør skrives ned og bevares.  Istedet for å bruke tavle, skriver jeg enkelte ganger rett inn i Keynotes.
Jeg slipper å snu ryggen til og elevene slipper å notere for harde livet selv. Alt for å bevare den gode samtalen i klasserommet.
Jeg bør her nevne at dette forutsetter egnet utstyr i klassrommet, prosjektør og lerret, og at det gjerne går med noen minutter i starten av timen til å rigge til og koble til ledninger for å få mac og presjoktør til å snakke sammen. Så ikke alle timer egner seg til dette. Fordelene fremfor Word er bl.a. at det er lettere å bruke stor fontstørrelse, hoppe til neste side, endre rekkefølge av sider og plassering av ulike elementer som tekst, bilde og symboler.  Savner imidlertid muligheten til å fargelegge bakgrunnen av ord som i Word, dette er mitt favoritt-Wordverktøy når jeg retter norskstiler og vurderer rapporter!
Uansett, også her er Keynotes meget produktiv. Gjenbruksverdien er stor. Jeg pleier å eksportere stikkord fra gode skoletimer som PDF og legge ut på Its Learning til elevene og evt. kolleger.

4. Gjennomgang av skriftlige prøver.
Har enkelte ganger limt inn de beste svarene fra elevene selv og på denne måten gått gjennom de skiftlige prøvene:
Litt arbeidskrevende kanskje, men igjen stor gjenbruksverdi - kan legge ut som PDF, til bruk f.eks. mot slutten av skoleåret ved repetisjon foran tentamen og eksamen.
Tabell-verktøyet fungerer intuitivt og smertefritt, og gir i løpet av sekunder enkle og tydelige diagrammer, feks. karakteroversikt. Kan f.eks. med søyler sammenligne karakterene med nivået på tidligere prøver.

5. Keynotes kan også brukes privat som en dynamisk notatblokk. Det er lett å komme i gang å skrive stikkord og å lage tankekart og struktur. Tekst, bilde og symboler kan raskt settes inn og bytte farge, størrelse og plass. Og tilsammen kan flere sider være en disposisjon som gjør det lettere å strukturere og planlegge en lengre tekst.

Jeg bruker Numbers mye på samme måte som Keynotes: Kombinasjon av uavhengige tekstblokker, fri plassering av bilder og andre elementer, og multitab-visning er uslåelig, og gir tilsammen stor grad av skriveflyt.

Bergen i Norskfaget

2009-02-27T16:05:00.012+01:00

Jeg underviser privatister i Norsk en gang i uken. Med bare 4 timer i uka blir det fullt kjør hver eneste onsdag kveld, med lite tid til annet enn tavleundervisning.
Om jeg skulle få en kveld til overs – til fri disposisjon, så har jeg opplegget klart. Det er bare å ta på seg slagstøvlene og begi seg ut. Norskfaget befinner seg i Bergen rett utenfor klasserommet!

Start (1): Amalie Skram-statuen på Klosteret. I dette strøket vokste Amalie Skram opp. På den tiden, 1850-tallet, var Nordnes en ganske ny og voksende bydel, med stor arbeiderbefolkning, og mange innflyttere. Inntrykkene herfra av ulike samfunnslag, sosiolekter og alle byoriginalene må ha inspirert Amalie Skram senere i livet som forfatter.

(2): Omtrent her lå Det Norske Theater hvor Henrik Ibsen var ansatt i de viktige årene 1851-1857 som sceneinstruktør. Nå er hele Jonsvollkvartalet parkeringsplass etter en omstridd byggesaksbehandling for noen år tilbake.

(3): Den Nationale Scene. I 1935 ble bergenseren Nordahl Griegs stykke ”Vår Ære Og Vår Makt” oppført, tross sterke protester. Både form og innhold provoserte. Formen var et klart brudd med Ibsen-tradisjonen, og påvirket av russisk avantgardeuttrykk innen film og drama. Innholdet var en sviende kritikk av rederstanden i Bergen, og dramaet var et helhjertet forsøk på å få tilskuerne til å ta stilling i den politiske kampen på 1930-tallet.

(4): Strandkaien 2. Her står Varg Veum dag og natt utenfor sitt detektiv-kontor, og våker over høy og lav i samfunnet.

(5): Triangelet på Torget. Her må scenen helt i begynnelsen av Sjur Gabriel dramatiseres eller ihvertfall anskueliggjøres. Strilen Sjur Gabriel skal selge fisk til bykonene. Det ligger så ufattelig mye sosiologisk innsikt i scenen. Hvordan er språket i replikkvekslingen mellom bykonen og Sjur Gabriel? Hvorfor reagerer Sjur Gabriel og sønnen Jens så forskjellig på behandlingen av bykonen? Hvorfor er Sjur Gabriel blitt som han er blitt? Og hvordan blir Jens når han blir eldre?

(6): Holberg troner stolt på sin sokkel midt på Vågsalmenningen. Amalie Skram ser innover mot bysentrum. Holberg ser utover Vågen.
Også her kan tygge elevene på noen drøft-spørsmål: Hvorfor er Bergens to mest kjente forfattere begravd i Danmark? Vet danskene at Holberg er født norsk?
Så kan vi fundere på om Amalie Skram må ha lest mye Holberg. Jeppes forvandling fra kuet bondetrell til en tyrann i baronens sovekammer og bruken av Mester Erik er jo presis sosiologisk analyse hundre år før naturalistene.

(7): Lepra-museet/St. Jørgen. Welhavens far var prest ved det som den gang var St. Jørgens Hospitals kirke. Unge Welhaven altså vokste opp her, før han reiste til Christiania og ble norskfagets favorittskurk i trekantdramaet med Camilla og Henrik.
Det er på tide å korrigere bildet av Welhaven i norskfaget. Det har begynt å dukke opp nye måter å se nasjonsbyggingsperioden i Norge på, og dette bør formidles også fra kateterene til norsklærerne.
Tradisjonelt er jo Welhaven blitt brukt som et reaksjonært motstykke til patrioten og frihetselskeren Wergeland. At de tilhørte samme snevre sosiale miljø i Norge forsvinner fort når fokuset blir personlighet og intriger.
Eliten som Welhaven var kanskje den ypperste representant for, var rett og slett en nødvendig forutsetning for det moderne prosjektet i Norge som ung stat. Mens Wergeland døde ung og ble dyrket som geni, virket Welhaven ved Universitetet i Christiania frem til 1868. Som professor i Filosofi satte han bl.a sin signatur på Henrik Ibsens avgangsvitnemål som universitetskandidat.
Han vekket nok mye strid i sitt virke, både som forfatter og professor, men bildet av ham i norskfaget bør som sagt nyanseres og settes større sammenhenger enn stridighetene på 1830-tallet.

(8): Ludvig Holberg sprang rundt i Vågsalmenningen som guttunge. Da var allerede sortkledde Dorothe Engelbretsdotter en kjent og respektert skikkelse i bybildet. Hun var noe så oppsiktsvekkende som en kvinnelig salmedikter.
Hun er så inderlig opptatt av døden i salmene sine. Livet blir beskrevet som en jammerdal og døden som en befrielse. Kanskje ikke rart med tanke på at bare to av hennes ni barn vokste opp. Faren hennes var sogneprest ved Domkirken.

(9): Bryggen. Her er det bare å sette seg ned på de brede benkene og kaste seg ut i kveldens lengste foredrag.
Her blir jo språkhistorie fra ca 1350-1600 nær og levende. Her seilte nordlendinger inn med torsk, her bosatte unge tyske kjøpmenn seg med gifteforbud. Torsk ble eksportert til Tyskland. Mange tusen låneord kom motsatt vei. Kanskje også garpe-genitiv. Det er altså tyskerne sin skyld.
De sosiale forholdene bør også nevnes: Tett i tett med sjenkesteder og bordeller i Øvgregaten, som på den tiden markerte grensen mot utmarka. Egen kirke og politimyndighet for de tyskspråklige på Bryggen.

(10): Niels Klim krøp inn i en grotte i fjellskrenten ved Rothaugen. Han falt ned i en underjordisk verden, som Holberg beskriver i verdens første science fiction-roman. Potu er et merkverdig land med såpass bisarre innslag som demokrati og likestilling mellom menn og kvinner. Her ender altså norsktimen, på terskelen til Utopia.

Oppdatering 4.3: For å gjøre turen kortere, kan punkt 7 erstattes med Tanks skole hvor Welhaven gikk.

et sted må grensen gå

2009-02-27T10:13:00.019+01:00

For ikke så mange år siden utfordret unge ernæringsfysiologer som Dag Viljen Poleszynski og Fedon Lindberg de etablerte norske Sannheter om Rett kosthold. De angrep blant annet den norske matpakka, som de mente var oppskrytt som ernæring.
Tross alt testosteron-kjøret i debatten kom det tydelig frem hvor mye ideologi som ligger i det norske kostholdet. Sosialantropologen Runar Døving har skrevet mye bra om dette, bl.a i sin bok "Ryper og lettøl".

Sjokolade mener regimekritikerne er omtrent like nyttig som grovbrød med brunost, men ingen god forelder sender sitt barn avgårde med en matpakke full av sjokolade.
Vi synes derfor franskmennene er utrolig vovete og lettlivete med sin croissant-mumsing og andre søte bakverk i arbeidstiden.
I parentes kan nevnes at arbeidstiden i Norge ikke bare er sjokoladefri sone, men også alkoholfri, jfr. danskenes omgang med øl til morgenmad og pauser gjennom arbeidsdagen. Så tar nordmennene det desto mer igjen utenom arbeidstiden, f.eks. julebord, 16. mai og cirka hver fredag og lørdag kveld.

Selv om matpakka foreløpig er hellig, ser det likevel ut som om Norge er i ferd med å endre holdning til sjokolade. Sjokolade følger litt samme klassereise som vin i Norge: fra fokus på å være billig, usunt og forkastelig til å være uttrykk for urbanitet, kvalitetskjennskap og rafinnement.
Bare se i dagligvarebutikkene hvor mørk sjokolade angis i kakaoprosent og opprinnelsesland. Spesialbutikker for kakao og sjokolade kommer også.

Og i kjølvannet av den nye kjøpekraftige kundegruppen, som jeg innbiller meg er ganske så mange urbane middelaldrende middelklassekvinner, dukker det opp cafeer eller konditori som spesialiserer seg på sjokolade.

Tre eksempler:

I Bergen var Moliere tidlig ute, kanskje en av de første sjokoladecafeene i Norge. De ligger sentralt til i forhold til kino og teater på Engen. En polsk dame tryller frem vidundere som sjokoladekonfekt med karamell og havsalt.

I det fargeglade strøket Østervåg i Stavanger ligger et sjokoladekonditori mellom alle designbutikkene. Herlig avslappet stemning. Den varme sjokoladen sitter som et valiumskudd.

Oslo har etterhvert flere sjokoladecafeer. Kristines Franske Fristelser på Majorstua er et av dem. Veldig populært blant NRK-ansatte, siden Marienlyst ligger like ved. Kristines selger både over disk og leverer. De har som Moliere stort utvalg i håndlaget sjokolade. Spesialbestilte kaker og andre sjokoladebakverk til bursdagsfester er veldig populært.

Om den norske matpakka fortsatt er sjokoladefri, kan det virke som om sjokolade og lunsj i arbeidstiden går bra. Så lenge sjokoladen er håndlaget og mørk, ikke lys og importert og kommer i billig innpakning. Et sted må grensen gå.

(oslo) ikke øst-vest, men sør-nord

2009-02-26T00:34:00.023+01:00

Etter et liv i Vestlandsbyer med kompakte sentrum avgrenset av sjø og fjell virker Oslo rett og slett forvirrende geografisk. Selv om byen har åser og dalsøkk, bare prøv utsikten fra Ekeberg, så er og blir byen en pannekake i vestlandsøyne.

Det hjelper litt å tenke byen langs akser. Øst-vestaksen fra Oslo S langs Karl Johan, kan enten fortsettes langs Drammensveien/Bygdøy Alle eller Bogstadveien. En spasertur denne veien viser brutalt forskjellene på øst og vest innen samme by.

En annerledes akse kan trekkes langs det som tradisjonelt definerer øst og vest: Akerselva.

Nrk sender gamle Norge Rundt-innslag omigjen på søndagene. For et par måneder måtte jeg bare sette meg ned og se et innslag om Akerselva fra kanskje rundt 1980. Selve fortellermåten var utrolig fascinerende gammeldags. Istedet for dagens lynkjappe stil med bevegelig kamera og progamleder som nesten kryper ned på fanget ditt, var innslaget formet som en god, gammel fortelling, hvor programlederen istedet for å snakke direkte til kamera, har en liten pike med. Det oppstår dermed en lærerik dialog hvor den lille piken tar seerens posisjon med nysgjerrige spørsmål og vips kan programlederen være autoritær forteller på en ålreit måte. Han leder piken – og oss seere - trygt og stødig langs fortellingen om Akerselva.

Innslaget bare varer og varer, anekdotene sitter løst. Hønse-Lovisa, nå udødeliggjort av Oslo-losen, og Aamodt Bro, med sin berømte inskripsjon får selvfølgelig frem mange lokalhistoriske utlegninger. Mot slutten av det tjue minutter lange innslaget medgir den lille piken at hun er sliten, så ved Brugaten vinker de farvel til Akerselva og jeg tenker at hun omsider får sin lenge lovede iskrem.

Hvis vi snur Norge Rundt-innslaget på hodet – og går Akerselva motsatt vei kan det på en måte være en reise bakover i tid. Tar vi oss tid til å rusle langs elva og se etter, vil vi oppdage trekk fra stadig lenger tilbake i tid desto lenger opp vi kommer.

Fremtiden som ennå ikke er her vil bli veldig synlig der hvor elva en gang munnet ut. Her reiser det seg nå en ny og hypermoderne bydel. Operaen har allerede landet, et syngende romskip fra annen designplanet. Her kommer høye glasstårn som vil kaste skygge over Postgirobygget. Byrommet foran Oslo S får endelig sin opprustning.

Nåtiden kan oppleves i området ved Brugata. Verden er kommet til Oslo for å bli. Litt lenger opp i elva, mot Grunerløkka er det umulig å ikke legge merke til store oppslag fra tydeligvis svært engasjerte beboere rettet mot dopselgere. Budskapet er krystallklart: ikke ødelegg nærmiljøet vårt. Ellers er dette utmerket trimløype for de som ikke bor nær Marka, kupert og variert som stiene langs elva er.

Alle de nedlagte fabrikker og bryggerier minner selvsagt om nær fortid. Andre næringsveier, andre arbeidsmåter.

Og oppe i Sagene minner jo selve stedsnavnet om sagbrukene som var i sving allerede fra 1500-tallet.

Lenger opp har jeg aldri kommet på mine søndagsturer. Så et fremtidig prosjekt må være å ta en Brødrene Dal-tur opp opp opp og komme på sporet av den tapte tid mellom Sagene og Maridalsvannet?

tou scene, stavanger

2009-02-25T12:48:00.010+01:00

Frem til 2003 var Tou scene et fabrikkområde, med bl.a bryggeriproduksjon. Her kunne Storhaug-beboerne levere inn tomflasker, og til og med ta med frukt til egenproduksjon.
Nå er Tou scene senter for lokale kunstnere, med bl.a. kafe, utstillingslokaler, musikk- og teaterscene, atelierer og kontorer.
Mye av inventar og interiør er laget på originale måter. Bl.a. taket i kafeen er garnnøster som både er isolerende og dekorative. Flere av bordene er gjenbruk av gamle skapdører fra fabrikktiden, og toalettgulvene er dekorert med hjelp av en barnehage.
I utearealet vrimler det av ulike typer visuelle uttrykk, som denne rosa katten.

den blå timen

2009-02-24T09:33:00.008+01:00

Den blå timen kan vi på disse breddegrader oppleve sånn rundt dagsnytt atten-tid i slutten av februar. Her sør for Skudeneshavn, hvor skjærgården møter storhavet.
Hørte for første gang om uttrykket "den blå timen" av en kollega på Voss Husflidskule. Hun fortalte at det ble kalt det fordi skumringen her nord varer ca en time (i motsetning til f.eks. på Zanzibar), og da trakk gjerne folk inn i huset, og samlet seg for å fortelle hverandre historier.
Nå har tv og internett overtatt, og den blå timen varer kanskje døgnet rundt for enkelte?

skudeneshavn i februar

2009-02-23T15:12:00.007+01:00

Et lite stemningsbilde fra Skudeneshavn. De hvite trehusene minner ikke lite om Nordnes eller noen av smauene i Bergen. Beliggenheten mot sjøen likeså. Perfekt for en vinterferiespasertur.

Monty Python i klasserommet

2009-02-20T17:43:00.003+01:00

Noen eksempler på hvordan jeg har brukt Monty Python i faget Samfunnsfag på VG2-nivå
de siste dagene:

Sketsjen hvor misfornøyd kunde klager over død papegøye: utgangspunkt for å drøfte Forbrukerkjøpsloven og klagerett.

Klippet fra Meaning of Life hvor organdonator må gi fra seg nyren sin:
hva er angrerett? hvilke plikter har selger og kjøper i forhold til angrerett?

Og Markedsføringsloven kan belyses ved mange politisk ukorrekte klipp fra YouTube, f.eks. denne.

Blasfemi-debatt er jo høyaktuell, og da kommer vi ikke utenom følgende herlige
og klassiske klipp fra Life of Brian. Det verdensberømte eksemplet på sensur i Norge.

en slags foreløpig oppsummering

2009-02-20T17:38:00.003+01:00

Etter en uke på blogg føler jeg at dette går greitt, men at jeg har mye igjen å
lære og utforske. Jeg ser mange muligheter - og fallgruver.
 På onsdag ba jeg elevene VG1-klassen å skrive hver sin kommentar til åtte ulike artikler som drøfte blogg, facebook og demokrati, veldig aktuelt nå med hijab-debatten og andre saker hvor nettsamfunn har demonstrert sin dagsordenfunksjon.

En liten fotnote:  Jeg pleier ofte å la elevene selv velge fritt mellom et visst antall oppgaver, utifra førstemann til mølla-prinsippet. Kan være interessant å drøfte fordeler og ulemper med denne metoden i forhold til andre måter å fordele oppgaver på, men det får
være til en annen gang.

Elevene fikk altså i oppgave å kommentere en medelev. De lærte dermed grunnleggende funskjoner som å opprette innlegg i bloggen sin (lime inn tekst fra Word-dokument, ikke skrive rett inn!) og lage linker på passende ord med koblingsverktøyet.
Jeg har lest gjennom alle innleggene, og er imponert over hvor alvorlig de har tatt oppgaven. Innleggene både drøfter og reflekterer!  De virker også språklige treffsikre på bloggsjangeren, kanskje fordi de har et mer naturlig forhold til dette som 16-åringer enn meg som nesten tre ganger så gammel og fortsatt husker tiden før tv ble vanlig i Norge? Er elevene digital natives, må jeg være en analog aboriginer.

I dag ba jeg elevene om:
1. Å kommentere innlegget til en medelev.
 2. Lese gjennom alle bloggene og stemme på den bloggen de likte best.

 Det som skjedde var at endel elever fikk problemer med å legge sine kommentarer inn. Så jeg brukte anledningen til å vise hvordan man stiller inn for kommentar-moderering. For å slippe mest mulig problemer, ba jeg alle fjerne ORD-innskrivingen og åpne for kommentarer fra ALLE, så får heller elevene moderere kommentar-mulighetene senere slik de selv ønsker.

Meningsmåling-gadgeten brukte jeg for første gang. Et lite ønske her: Savner muligheten for å aktivere og deaktivere som finnes i Its Learning!
Ellers er det selvsagt en metodisk svakhet at de elevene som har svart kan se foreløpig resultat, og dermed påvirke de som ennå ikke har svart.
Men ellers en grei måte å teste ut gadgeten på. Kan kanskje brukes i noen sammenhenger også faglig og som mulighet for tilbakemelding fra klassen?

Mitt inntrykk ellers var at det nok ble veldig mye for elevene å lese på i en dobbeltime, spesielt de to siste før vinterferien. Mest vellykket var kommenteringen. Instruksen min var kort og tydelig. Alle elevene klarte tross tekniske problemer å legge inn sin kommentar i en annens blogg. Og jeg er meget imponert over hvor flinke elevene er til å oppmuntre hverandre! Får meg til å lure på om jeg alltid er like flink til det selv når jeg kommenterer elevene.

Hvordan bruke blogg fremover? Har ikke noen ferdigsnekrete tanker om dette. Men tenker foreløpig:
 1. Elevene kan med fordel levere inn tekster på blogg istedetfor IL der det er naturlig. Kanskje bilder også, mens oppslag egner seg nok mindre bra.  Dette skjerper mottakerbevisstheten og publiseringsansvaret hos eleven. Og bidrar til delingskultur i klassen. Og gode elevtekster får et lengre liv, enn å ende opp i en innleveringsmappe på Its Learning!
2. Karakterer og vurderinger må legges på Its Learning, av opplagte årsaker.
3. Ellers mest mulig frihet under ansvar, viktig at eleven føler at hun eier sin egen blogg!

utforske bloggosfæren

2009-02-18T22:10:00.009+01:00

Kom deg ut i bloggosfæren og oppdag alle de gode, interessante, viktige og morsomme bloggene som er der ute et sted. Det er gøy å oppdage selv, men noen tips også her:

I blogglisten min finner du blogger som jeg selv synes er gode, de gjenspeiler mine interesser bra. Ta en kikk innom de og se om de fenger deg også.
Kan jo nevne kunnskapsministeren sin. Bård Vegar Solhjells blogg har en god blanding av politikk, fag og personlige interesser som f.eks. ukens album (sist uke The The) og sjakk.

noen bloggtips

2009-02-18T07:55:00.007+01:00

Tittelfelt: Hvis du vil lage egen tekst i bildet, kan du redigere bilde og tekst i Photoshop/InDesign og så importere i bloggtittel-feltet.
Gadgets: Velg og vrak selv, men selv synes jeg disse er ganske nødvendige å ha med: om meg, følgere, etiketter, min bloggliste.
Om meg: du bør skrive navn og litt opplysninger, men vurder hvor mye og inngående, og om du skal ha med bilde eller ikke.
Gadgets kan flyttes på: helst OM MEG øverst (obs! Plasseringen av gadgets kan bytte plass hvis du bytter stiler, pass på)
Skrift/farge-valg: Redigerer du ved å klikke TILPASS og så velge SKRIFT OG FARGE. Spesielt viktig er farge/stil på innlegg-tekst og bloggtittel. Vær obs på god lesbarhet (kontrast).
Koble tekst til link: linker i selve innlegget lager du enkelt ved å markere ordene som skal linkes og så bruke KOBLINGS-verktøyet til å lime inn selve nettadressen.
Etiketter (tags) kommer opp som valg under selve innleggsfeltet både når du skriver innlegget første gang og når du senere klikker på redigerings-ikonet. Du må velge etiketter-gadgeten for å få etikettene opp på bloggen.
Klokkeformat: pass på at du har norsk tid i klokkeformatet. Dette kan du gjøre ved å gå til MIN KONTO og så velge KALENDER.
Statistikk: Du kan se antall visninger av din side. Fra bloggsiden klikker du TILPASS øverst til høyre, og så OVERSIKT oppe til høyre, og så VIS PROFIL oppe til venstre. BRUKERSTATISTIKK vil da vises under profilbildet ditt til venstre.

veggplakat ved reisens slutt

2009-02-17T17:50:00.010+01:00

Jeg underviser i Samfunnsfag i en Formgivnings-klasse på VG2. Trives veldig godt både med faget og klassen! Det er et mildt sagt omfattende fag, med mange tildels ulike emner.  Etter noen økter med tavleundervisning, begrepsterping og leksegjennomgang, føler jeg alltid behov for å rydde plass til større prosjekt hvor elevene kan jobbe i grupper og mer selvstendig, frakoblet lærer og tavle.

Et spørsmål er da hvordan elevene skal presentere gruppearbeidet sitt. Har frem til nå brukt Power Point-presentasjoner mest, og det fungerer finfint. Elevene behersker både programverktøy og presentasjonsform med største naturlighet. Faglig innsikt kommer tydelig fram, og masse engasjement som s m i t t e r !  
Og så blir elevene hverandres publikum. Akkurat det synes jeg er det aller beste, at det åpnes et "faglig refleksjonsrom" ikke bare mellom elev og lærer, men mellom elever også.

Samfunnsfag er imidlertid et skarve 3 timers fag, og vi hadde nå i januar og februar en kjempehektisk periode. (Hm. Når har vi ikke det i skolen?) Jeg følte at det ble litt luksus å bruke en hel skoletime til presentasjon. Foreslo derfor for klassen at de denne gangen skulle levere som veggplakat. Den gode gamle før-digitale veggplakaten. Fram med lim og saks!

På bildet over ser vi resultatet av et par ukers arbeid med emnene "Kriminalitet og straff" og "Menns vold mot kvinner". Gruppene har fått klistret opp både fortellende bilder, fakta og linker. Det faglige innholdet har jeg ennå ikke fått lest skikkelig gjennom, men virker ved første gjennomlesning godt plantet i lærestoffet. Ikke så mye synsing og føleri virker det som, emnene til tross. Hurra! 

Grunnen til at jeg tar dette opp i bloggs form, er fordi jeg vil dele mine tanker om hvordan elever publiserer og presenterer sitt faglige arbeid. Felles for både veggplakat og power point og blogg er at elevenes arbeid blir synliggjort og det oppstår dermed en deling eller involvering eller felleseie som jeg savner på læringsplattformen Its Learning. Det går nok an å dele elevarbeid der også, men det er nokså kronglete og unaturlig IMHO.

Så da er jeg fremme ved en slags konklusjon: Its Learning er bra til sitt bruk, men innleveringsmappene på Its Learning blir lett sånn at verdifullt arbeid fra elever blir lagt i lærerens skuff - og værende der. Som sluttprodukt.  Veggplakater, blogger og power point kan være med på at arbeidet ikke stopper i lærerens skuff og med en tallkarakter, men forhåpentligvis at eleven arbeider videre med:
 1. Sitt eget produkt i møte med andre elever.
 2. Seg selv som elev i møte med andre elevers produkt.

optimist

2009-02-16T22:53:00.004+01:00

Idag ga jeg elevene i den klassen jeg er kontaktlærer for, oppgave å opprette sin egen blogg. Det virker som de fleste helt smertefritt kom i gang med å opprette konto og legge inn innhold. Noen har skrevet gode førsteinnlegg allerede og lagt inn fine ting som lysbildefremvisning,
Selv er jeg en 45 år gammel fersking på bloggfronten, men veldig nysgjerrig og lærevillig! Og har stor tro på blogg i klassesammenheng! Så får vi finne ut hvordan og hvordan ikke mens veien blir til.
Kanskje det kommer en vakker dag hvor jeg vil humre tilbake til de dager før jeg brukte blogg som medielærer?

elefanten i rommet

2009-02-15T14:43:00.014+01:00

Jeg husker tilbake til høsten 2007 da Facebook tok av i Norge, på noen få måneder vokste nettstedet til å bli det mest omtalte og kanske mest brukte sosiale nettstedet i Norge.
Her er en grafisk framnstilling av utviklingen fra netttstedet alexa.com Waybackmachine på f.eks. http://www.archive.org/web/web.php er en artig måte å se hvordan nettsteder som Facebook har utviklet seg, ikke bare i design, men også i konsept. Fra å være for bare bedriftsansatte og studenter i USA til å være det største nettsamfunnet idag.

Siden den gang. høsten 2007, da har Facebook bare vokst og vokst, spesielt blant ungdom i 16-20-årsalderen. Dette har skjedd samtidig med at elev-pcer ble innført i Hordaland. Klart dette merkes i klasserommet!

Hvordan skal jeg som medielærer forholde meg til den facebook-virkeligheten som elevene ferdes i, også i skolestua?
Er facebook blitt elefanten i rommet som vi later som ikke er der?
Og hvis vi roper: “oj, det er visst en elefant her!”, blir da merkelappen “moralsk panikk” bare en slapp måte å tro at vi har elefanten på da?

Jeg har noe som heter kontaktlærers time hver mandag med klassen. Blir endel enveis-informasjon fra meg da, informasjon, planer, beskjeder. Men etter å hørt et radioinnslag frea Nrk Kurer om personvern på Facebook, spurte jeg klassen om de kunne tenke seg noen tips for hvordan endre innstillinger i Facebook for å sikre personvernet. Stor interesse fra klassen. Samtidig medga flere at de var ganske uvitende om hva man gir fra seg av rettigheter når man godtar vilkårene som bruker av Facebook.

Så jeg brukte en halv time idag til å snakke om Facebook. Jeg viste litt av historikken til Facebook, for at elevene skulle skjønne hvor konseptet kommer fra, og hvor raskt det har utviklet seg. Et lite nettmirakel!

Jeg viste også hvordan Facebook ble brukt under Virginia Tech-massakren for å oppdatere hvem som var ok.
Til slutt gikk jeg inn på Facebook-sidene og viste hvordan man enkelt kunne stille inn hvem som kan se profil, bilder og annet personlig innhold.
Det skal lite til. Det er snakk om å sette seg ned 10 minutter og vite eksakt hvor i Facebook man skal gjøre det.

mac-tips

2009-02-15T13:50:00.011+01:00

1. Expose-funksjonen er et must, du får alle aktive vindu ved siden av hverandre. Fins som standard på F9.
Clear, for å skjule alle vindu og vise skrivebordet (når du f.eks. har lastet ned filer): F11.
Du kan selvsagt plassere disse funksjonene på de tastene du selv vil, via Systemvalg > Tastatur/mus.

2. Gratisprogrammet Skitch lar deg ta skjermbilder og tegne og notere på skjermbildet før du lagrer det i ulike formater. Svært nyttig i mange skolesituasjoner!

sunnmørsk

2009-02-14T23:21:00.020+01:00

absolutt helt uten nytteverdi, men her er en liste over sunnmørske dialektord:

atti aule brennsnut (å) disse dribbe dryle faster forbina forkava gaule kjelle kjetige kjinntaske kjøyne kleie kråne lykjel låk maule moster nauta ofjølg otølige platten ragga ryte rås sike ta sterige sting (hold) søjle søsete søst taus (jente) trottig tulen tvøge

flere ord: janei de e no so de, kjem så føre mej, no skin an av, på hi sia, ta ne/ta nå, tjipte mej

for ikke å snakke om: ej hekje, men ho hi ho he
og
dokke leika dokke med dokke, men oss leika oss ikkje med dokke

ålesundsk: tjåka, vigrabibel, årubrellandede, åruheite

spørsmål som jeg kanskje kan svare på senere

2009-02-13T13:17:00.005+01:00

Hvilken sjanger er blogg? Avsender, målgruppe osv.
Hva er styrkene til blogg i frohld til Its learning - og svakhetene?
Og i forhold til Facebook?
Delingskultur og blogg.
Hvilke fag og emner egner seg til blogg, og hvilke ikke så mye?
Etiske spørsmål: elever publisere tekster, innsyn for alle, noen eller bare medelever og lærer?

blogg nr 1

2009-02-12T19:12:00.006+01:00

Siden jeg underviser i Mediefag er det egentlig litt rart at jeg ikke har begynt å bruke blogg før.
Noen viktige steg underveis:
Inspirasjon og innspill fra erfarne bloggere som e.koordinator Randi Raknes ved Voss Husflidskule som har brukt blogg i en VG2-klasse i år,
Arne H. Ødegård, erfaringsseminar for superbrukere Its Learning Voss 22.1
Noen stikkord:

Open vs lukka: ved open blogg, ikkje noko spørsmål rundt kva som ligg der. Kan få kommentarar utanfrå. Skapar ikkje spekulasjonar rundt kva som ligg der.

Blogg: positive sider: uttrykkje seg digitalt, få tilbakemelding frå ulike personar, ikkje berre læraren din. Konstruere sin eigen tankeverksemd. Blottstiller seg fagleg. Krev mykje arbeid - krev påtrykk kvar dag. Utfordring ift sikkerheitskopi.

Sven Andreas Horgen, møte for superbrukere Hordaland, i slutten av januar, med masse tips og drøfting av flere sider av det med blogging og delingskultur.

råd om blogspot

2009-02-12T04:21:00.001+01:00

http://tidslinje.blogspot.com/2006/09/registrering-nr-man-frst-skal-opprette.html

Blogspot-tips

2009-02-12T04:13:00.001+01:00

Noen tips for å bruke blogspot